Time Expander: slideshow photograph 1
Time Expander: slideshow photograph 2
Time Expander: slideshow photograph 3
Time Expander: slideshow photograph 4
Time Expander: slideshow photograph 5

Blog

Maker Faire 2015

I helga braker det løs, og jeg har begynt å lage lister. Har hukommelse som en dement hamster og er totalt avhengig av å ha ting skrevet ned på papirlapper, hengt opp på strategiske steder. Skikkelig viktige saker blir notert med CD-merketusj på hånda – gjerne speilvendt, slik at jeg kan lese huskelappen fra avtrykket jeg har i ansiktet – i baderoms-speilet dagen etter.

I år, så tar jeg med Götterdämmerung II, Götterdämmerung III og noen litt større testprints til Maker Faire. Et av disse er den StrandBeest-inspirerte walkeren “CityBeest”. En robot, som aldri hadde sett dagens lys hvis jeg ikke hadde gått ned for telling med influensa (kjedet meg og begynte å drodle). Jeg hadde også nettopp redesignet Götterdämmerung I fra grunnen opp, og ville vise at den var i stand til å printe noe av en viss størrelse.

Responsen på CityBeest vært helt avsindig. Kjempemoro, men det er nesten, så man blir litt flau.

På hånda i kveld, så står det “JABB #32″. Memo-kortene er sirlig stacket og jeg gleder jeg meg skikkelig, da Masakazu Tks Takasu fra teamLab også kommer for å snakke.

Det eneste som gjenstår nå, er lading av batterier, transportsikring av printerne, pakking av verktøykoffert, slicing av reservedeler (mtp kriseprint på fredag/lørdag). Jabb i morra, transport og rigging på torsdag, Maker Faire på fredag og lørdag.

Vi sees ! :)

Player1: Bjørn. Player 2: Nikolai

 

Siste testprint før Maker Faire

Jeg har bestilt meg 3 kvadratmeter bordplass i Hackheim sitt telt på Maker Faire. GD II, GDIII og CityBeest skal få lov til å være med i år. Jeg skal også ta med noen eksempelprint, som “Dante” og “ATST”. I tillegg til “Margo’s Dog” fra Bold Machines, som ble ferdig i dag.

Man kan si mye om Bre Pettis, men en ting skal han ha. Han har ansatt noen fantastisk bra designere for å lage modeller hos Bold Machines. Svært gjennomtenkt oppdeling av modellen og veldig bra passform på delene.

Modellen er ca 25x20x14 cm stor.

dog0_final

Nailed it !

Jeg har benyttet de siste 72 timene til å forbanne gudene, mens jeg har feilsøkt årsaken til pitch-avhengige artefakter langs z-aksen på prints fra Götterdämmerung III.

Jeg la merke til dette under testprinting av ATST’en. Uavhengig av laghøyde, så hadde jeg riller med en periode på 1,25 mm, hvilket stemmer overens med pitchen til M8-stengene som jeg benyttet som drivskruer for z-aksen. Ringene var konsentriske og ikke eksentriske, så Z-wobble var utelukket. De var også uavhengig av laghøyde. Jeg redesignet så Z-opphenget, slik at jeg minimaliserte eventuell låsing av drivskruen pga ujevn belastning, med samme resultat. Jeg eksperimenterte med å gå ned fra 1/16 mikrostepping. Jeg forsøkte å skifte stepperdriver. Jeg byttet ut flex-koblingen mellom drivskrue og stepper-aksling. Jeg byttet stepper (stepperne har 5% nøyaktighet på stepvinkel). Jeg begynte å regne på effekten av avrundingsfeil ved beregning av steps for gitte laghøyder og testet kompromisser mht dimensjonsnøyaktighet. Ingenting hjalp.

I går, så bestemte jeg meg for å redesigne drivverket for z-aksen for tredje gang, og denne gangen ble det gjort skikkelig. Jeg benyttet T8 lead screws (som har en ganske brutal stigning på 8mm pr rotasjon mot M8 sin 1,25 mm pr rotasjon). Opphenget til plattformen ble balansert, slik at lead screw-mutterne garantert var jevnt belastet, og kun i Z). Jeg innførte også en ekstra sikring mot at flexkoblingen skulle kunne innføre løft i Z under rotasjon.

Og dette er resultatet (Z-ribber til venstre, med gammel løsning. Relativt pent resultat til høyre med nytt design for Z-aksen):

calibrationCube

 

Jeg er nå rimelig trygg på at vi har en vinner.

Götterdämmerung III

Ferdigstilte GD III et par dager etter at vi kom hjem fra Golfe Juan. Linear rails ser ut til å være rent gull. Det er null vibrasjoner i hotend.  Z-aksen er fremdeles litt kilen å få kalibrert riktig, men siden dette er en engangsoperasjon, så kan jeg leve med det. Mangler fremdeles å skrive et par sider på wikien, samt å renskrive de sidene, som allerede har innhold. Deretter tenker jeg jeg sier meg ferdig med prosjektet. Alle designfiler og all dokumentasjon for printeren er tilgjengelig på GitHub.

De som er nysgjerrige på printeren, anbefales å stikke innom Trondheim Maker Faire en av dagene, 28-29 august. I tillegg til CityBeest, så vil du finne GD II og GD III, samt et par modeller printet på disse maskinene i teltet til Hackheim.

ATST

ATST. Fremdeles litt weathering og finpuss igjen.

Walking the Walk

Bra man har bakgrunn i IT-bransjen. Jeg har lært meg at det meste som kan gå galt gjør det, men som regel kun i demonstrasjonssammenheng.

Med dette i bakhodet, så sa jeg meg enig i at promo-videoen for Trondheim Maker Faire kunne filmes på Sirkus Shopping i Trondheim. Et par dager før, så hadde jeg integrert ultralyd-sensorer i den, slik at den kunne snu hvis det skulle dukke opp blokkeringer i fartsretningen. Av frykt for å møte på Murphy, så hadde jeg gjort tilstandsmaskina i firmwaren e k s t r e m t enkel.

Det er også ganske stor forskjell på å lage noe som virker på en god dag og å lage noe som er stabilt og robust under et bredt spekter av forhold. (Under testingen i forkant, så hadde jeg oppdaget alt fra ledningsbrudd pga manglende strekk-avlastning til skruer som måtte stabiliseres med lock-tite for at de ikke skulle ramle av under kjøring)

Med alt dette i bakhodet, så kjørte vi inn til Sirkus. Fotografen rigget til kamerautstyr og jeg nappet i power bryteren.

Roboten begynte å vibrere.

Heldigvis, så hadde jeg kildekoden til firmwaren i hodet, slik at det var rimelig enkelt å analysere seg fram til problemet. Det var åpenbart at begge ultralydsensorene trodde de var blokkert. Dette, selv om det var 10+ meter klaring på begge sider. Den eneste forklaringen jeg kunne tenke på var at dette var et miljø med mye mer bakgrunnsstøy enn testmiljøet hjemme. Alt tydet på at sensorene hadde alt for dårlig diskriminering mot bakgrunnsstøy og at de mottok falske ekko pga høyfrekvent støy utenfor hørbart område (eksempelvis fra monitorer, lys, alarmer++).

Jeg hentet så avbitertanga og klippet av begge synsnervene til roboten. Jeg nappet så i powerbryteren igjen og CityBeest la ut på sin vandring gjennom Sirkus.

Det er en relativt tørst robot vi har  med å gjøre. Motorene trekker gjerne 10+ Amp under belastning, og hver motor har kun 2000 mAH å dra på. Etter å ha kjørt tre runder a 3-5 minutter, så hadde vi blåst tom 56 celler.

Jeg tror nok kanskje den er litt høyt giret og at dette kan resultere i litt voldsomt strømforbruk. Har i kveld printet reduksjonsgir i Alloy910. Dette vil resultere i litt saktere gange, men sannsynligvis lengere kjøretid. Dette kan kompenseres noe med å øke antall celler pr motor. Jeg tror også at jeg skal ha en løsning klar med livlinje til et litt heftig lab power på Maker Faire.

Ut på tur, aldri sur :)

Ut på tur, aldri sur :)

Dragon Rider 2016 ?

Ok. Jeg skal innrømme at jeg, frem til jeg snublet over Aquio Nishida og Paul Spooner sine design, hadde avfeid konseptet “automata” som enkle treleker.

Jeg tok feil. Grundig feil. På sitt beste, så er dette fortellerkunst, ingeniørkunst, scenedesign, koreografi og dramaturgi – destillert.

Jeg disponerer dessverre ingen snekkerbod, men jeg har en Zen CNC, som står og samler støv ved siden av monitoren min. Kanskje på tide å dyppe tåa ned i materien ut på høsten. (Jeg synes jeg allerde hører raslingen av puristenes faner når jeg nå sier “CNC”, men jeg bor altså i tettbygd strøk, og mangler som sagt en snekkerbod. CNC er “innafor”.)

{"focusMode":1,"deviceTilt":1.52714216709137,"whiteBalanceProgram":0,"macroEnabled":false,"qualityMode":3}

 

book2

(En av de bedre impulskjøpene jeg har gjort i 2015. “Movable Illustration” av Aquio Nishida.)

I ain’t missin’ not a single thing.

Etter å ha blåst gjennom “Ready Player One” på tre dager, så er jeg nå offisielt inspirert. Jeg ble såpass gira av denne boka at jeg måtte stoppe halvveis – for å lære meg literate programming. Jeg er ikke helt ferdig ennå, men jeg har toolkjeden på plass for å generere Z-/Glulx-kode, samt javascript-interpreter for dette.

Den selvpålagte svenneprøven min kommer til å bli et text-adventure. Dette er en sjanger, som har forsvunnet totalt fra gaming mainstream, men som jeg savner intenst. Infocom leverte i sin tid det ypperste man kunne slå kloa i av interaktiv fiksjon. Hvem husker ikke klassikere som “The Hitchhikers Guide to the Galaxy”, “Leather Goddess of Phobos” og “Trinity” ?

En observasjon, som jeg har gjort meg er følgende:

Når hjernen er ferdigbøyd og ferdigbogglet, så er det svært enkelt å produsere innhold, men det er lett å bli distrahert. Jeg satt med ZZ-Top på øret mens jeg jobbet med teksten og begynte å lure på hvor vanskelig det ville være å lage et kompilerbart program av et av versene. Denne øvelsen tok under 5 minutter. Prepare to be boggled ;)

Jeg tok utgangspunkt i et vers fra “Sharp Dressed Man”. Dette går som følger:

Gold watch, diamond ring,
I ain’t missin’ not a single thing.
And cuff links, stick pin,
When I step out I’m gonna do you in

Den korresponderene Inform7-koden er:

Lee Beard Frank's room is a room.
The gold watch, The diamond ring, some cuff links and a stick pin are things.
Instead of examining the player:
 say "A sharp dressed man".
Before stepping out:
 Now the player has the gold watch;
 Now the player has the diamond ring;
 Now the player has some cuff links;
 Now the player has a stick pin;
 
After stepping out:
 say "I'm going to do you in" instead.
 
Check not missing a single thing:
 say "You have [a list of things carried by the player]".
understand "step out" as stepping out.
stepping out is an action applying to nothing.
understand "I ain't missin' not a single thing" as not missing a single thing.
not missing a single thing is an action applying to nothing.

Jeg har kompilert dette til Z-kode, som du kan teste her (Kjør følgende kommandoer i sekvens: INVENTORY, LOOK AT ME, STEP OUT, INVENTORY, I AIN’T MISSIN’ NOT A SINGLE THING)

(Jeg hadde tidligere dette tilgjengelig som en iframe i denne posten, men denne var noe “fokushungrig”, så jeg fjernet den. Hvis noen vil prøve, så er det bare å følge denne linken: http://www.darkgreyindustries.com/SharpDressedMan/play.html istedet.)

Götterdämmerung II – Zooming in

En henvendelse fra en NTNU-student ga meg det indirekte sparket i hekken, som jeg trengte for å registrere printerne mine på 3DHubs. Det aner meg at det er en viss fare for at dette kan vise seg å være en komplett idiotisk ide, men man lever bare en gang. Jeg åpner nå, med vitende og vilje, slusene for potensielt ulidelige mengder med spam i innboksen, krangling med villt fremmede mennesker på trappa, samt at man nesten er garantert en del useriøse henvendelser. Men…, på den annen side, så får jeg kanskje inn GDII i lista over printervalg for de som skal sette opp hub. Cunning, eh ?

Jeg vet nå at Götterdämmerung II kan printe stort, men kan den printe smått ? Jeg har faktisk aldri forsøkt – før nå.

For å bli registrert på 3DHubs, så krever de at du printer en testmodell ved navn “Marvin” innen en viss tid, slik at de kan verifisere at du faktisk klarer Z-presisjonen, som du påberopte deg når du registrerte printeren din. “Marvin” er en liten nøkkelringfigur på 16x17x26mm. D.v.s. på størrelse med noe man kunne forvente å finne i et kinderegg.

Å printe en slik med 0.8-1.2mm dyse og 300 mikrometer laghøyde blir omtrent som å fargelegge innenfor strekene i en malebok, med slangen fra en sementbil.

Jeg fyrte opp to testprints på den gamle Thing-O-Maticen min og skrudde deretter inn en 0.35mm dyse i GD. Deretter trykket jeg “PRINT”. Først en gang med en Z-oppløsning på 200 mikrometer. Deretter en gang til – med en Z-oppløsning på 100 mikrometer.

Resultatet var overraskende – bra. Jeg hadde forventet en fuzzy graut av plast, i.o.m at dette er en printer designet for store prototyper. Repeterbarhet m.h.t. posisjoneringsnøyaktighet har vært viktig, men oppløsning har jeg ikke hatt særlig fokus på. Det viser seg nå at Götterdämmerung er kapabel til å printe med bedre presisjon enn den gamle makerbotten min.

Bildeteksten er litt liten, men line-up’en er som følger (fra venstre mot høyre). 1. GD2 (100 mikrometer), GD2 (200 mikrometer), ToM (200 mikrometer), ToM (Mislykket forsøk på 100 mikrometer). Det er likevel noe banding langs Z-aksen på GD. Dette skyldes høyst sannsynlig skyldes upresise LM12UU-lager. Med Linear rails på GD III neste år, så tror jeg vi er inne i proffprinterland – med en delekost godt under 10K. Yay !

Juveler av stål II

Juveler av stål

Jeg har tidligere forsøkt meg som netthandler. Først, i kategorien “Alginat og Nixierør”, her på bloggen. Alginatet solgte som hakka møkk og selv om det nå er tomt på lageret, så får jeg fremdeles jevnlige henvendelser om dette. Mulighetene i det lokale Nixie-markedet hadde jeg nok likevel overvurdert noe – mangelen på konkurrenter til tross.

Jeg har også hatt et par “over-the-top-with-a-vengeance”-modeller liggende ute på Shapeways. Shapeways hinter om at man må fortelle en historie med prissettingen. Jeg hentet derfor inspirasjon fra Damien Hirst (I etterpåklokskapens lys, kanskje litt vel mye inspirasjon) og la blant annet ut en mutert Xenobird, type stor, i stål. Denne minnet kanskje mest om en brutalist-inspirert papirvekt, myntet på skrivebordet til diktatorer med dragning mot fascistisk propagandaestetikk – og er nå fjernet fra vareutvalget.

En strategisk dreining senere, så befinner jeg meg nå i gullsmed-land. Jeg antar at de som har gått i læra en stund og nå praktiserer dette faget kanskje blir litt provosert over det jeg tenker å si nå, men -.

Dette er 2015.

Selv om det er moro å lære seg et håndtverk og lage ting for hånd, så er det avsindig dyrt og det skalerer dårlig.

Vi har 3D-printere. La oss bruke dem! Snart kan hvem som helst lage hva som helst. Teknologien har allerede røsket gamle verdikjeder ute av ledd. Faktisk i den grad at de ikke lenger evner å føle at det har skjedd.

Selv om det føles ok å ha en sjarmerende butikk, så er det avsindig dyrt – og det skalerer dårlig.

Vi har nå print-on-demand-tjensester og butikkhotell – skya. Det koster ingenting å bruke dem og du har ingen risiko forbundet med å forsøke – selv om du selger null enheter. Det er ekte demokrati og ekte konkurranse.  De som velger å ta betaling i form av “morsomme internettpenger” har også ekte økonomisk frihet. 

Terskelen har aldri vært lavere for å lage ting og også for å tilgjengeliggjøre dem for hele verden (ihvertfall “the wired part”).  Eldstejenta på 13 kunne eksempelvis fint etablere seg som internasjonal designer og åpne sin egen nettbutikk, der hun kunne selge sine egne design – uten å måtte investere en eneste krone.

Jeg har nå byttet kommersiell profil fra “Alginat og Nixierør” til “Frisbeegolf og Organiske smykker”. Først ute er disse to perlene. Høyst moderat priset og mange materialer å velge mellom. Fotografi av fysiske instanser vil foreligge så snart prøveprintene ankommer fra Shapeways.

Målet er å selge en i år (har allerede kjøpt denne selv, så salgsbudsjettet er allerede sikret), to neste år og 4 stykker året etter. Jeg kan da påberopet meg geometrisk vekst i inntjeninga, ende opp som gasellebedrift og deretter legge ut sjappa for salg til venturekapitalister med hatten full av penger. Kanskje forlange oppgjør i Bitcoin. Vi får se.. :)