Jeg går ikke i demonstrasjonstog. Jeg sprader ikke rundt i byen med Anonymous-maske. Jeg er beskjeftiget med å betjene mine lån, betale min skatt og mine avgifter, samt med å oppfylle mine forpliktelser på jobb og i hjemmet. Jeg forsøker å ikke plage andre, og jeg skyr normalt alt som minner om konflikter. Jeg er en helsikes vanskelig mann å irritere (*), men…
dette under den forutsetning at jeg har fri tilgang til min kaffe og min snus !
Noen har bestemt seg for at snusen nå skal forsvinne, og for at vi skal leve lenger, selv om vi vil disponere mindre penger (ref pensjonsranet, som heller ingen protesterte på). Sykdomstilfeller skal fremover normalfordeles på den aldrende befolkning med hard hånd (**).
Jeg mener at jeg nå har gitt parlamentarismen en real sjanse ved å ha stemt på mine representanter ved hver eneste anledning jeg har hatt – dog i de senere år med omtrent med samme grad av forventning til positivt resultat, som når jeg kjøper skrapelodd. Jeg stiller spørsmålstegn ved om vår implementasjon av de demokratiske prinsippene faktisk fungerer i.h.h.t intensjonen, dvs som noe mer enn en ren finansieringsinstitusjon for sitt eget embetsverk og de tilhørende pensjonsavtaler. Jeg har stemt. Hver jævla gang. Likevel vil de som representerer meg gå meg i mot.
Nissene har atter en gang våget seg ut av parlamentarismens låve for å stjele grøten vår mens vi sover. Avgiftene skal opp og tobakken skal smake vondest mulig før den forsvinner !
Man skal normalt være forsiktig med å alliere seg med døde diktatorer. I dette tilfellet tillater jeg meg å eskalere retorikken til antallet nisser som surrer rundt ute på tunet på leting etter en differensierende agenda.
“Teorien om det “rene” demokrati er en teori for arbeideraristokratiet, som blir dressert og gjødd av de imperialistiske ransmenn” [1].
Debattprogramene fremover vil bli mange og de vil bli lange. Man kunne selvfølgeligvis ta rennafart for å stupe inn i hylekoret i håp om å bli hørt, men all erfaring tilsier at det neppe ville ha noen merkbar effekt. Man kunne ellers valgt å passivt observere debattene på sitt fjernsyn, mens blodtrykket steg inntil vitale organer sluttet å fungere og de helsemessige konsekvensene for lytteren ville være alvorligere enn de som var tema for diskusjonen. Ingen av disse alternativene er dessverre spesielt attraktive for oss som egentlig helst skulle gjort noe helt annet.
Med små barn i huset, så har jeg mistet all sans for konseptet “sutring”. Hvorfor tror voksne folk at det hjelper å klage som gamle kjerringer inntil noen blir så lei av maset at de ordner opp for oss ? Det virket ikke når du var barn og det virker neppe nå som du er voksen.
Hvorfor gjøre seg avhengig av kremmere, tollere og politikere som ønsker å gjøre seg fete på vår bekostning? Hvorfor ikke skaffe seg kontroll over teknologien bak produksjonsmidlene ? Dette er den eneste måten å komme seg ut av det avgiftsdominerte og politisk kontrollerte konsumenthelvetet vi lever i. Det er også en høyst effektiv måte å frigjøre seg fra de holdningsimperialistiske ransmennene vi av en eller annen obskur grunn har valgt inn i besluttende organer.
(Note til PST: Teksten over er en rant, og teksten under er hentet fra min neste roman. M.a.o. resultater av harmløs bloggspreng og ren fiksjon. Nothing to see here. Please move on. Takk for sist, forresten. Hysterisk bra anekdote om de 12 terroristene som testet et kjemisk våpen i ørkenen uten å ha lest manualen først.)
Min bestefar hadde for lenge siden en ganske stor blikkboks i kjelleren sin. Som barn bet jeg meg merke i at den hadde en fin haspe og et tettsittende lokk. Den var blank og fin. For en 6-åring, så var dette helt klart et objekt å begjære. Det kom, under den påfølgende værsåsnillkanjegikkefåden-samtalen, fram at boksen under krigens dager hadde vært benyttet til avhending og oppbevaring av – tobakk. D.v.s. hjemmedyrket tobakk. D.v.s. tobakk dyrket i Norge. Tobakk dyrket utendørs – i Norge (jeg vet jeg gjentar meg, jeg forsøker å poengtere noe)
Jeg tror vi kan konkludere med at tobakk kan dyrkes i Norge
Jeg tror også vi kan konkludere med at tobakk heller ikke er av de rimeligste nytelsesproduktene man kan anskaffe over disk – i Norge. Folk brygger sitt øl og setter sin vin. Hvorfor i – jeg finner ikke ord – dyrker de ikke sin tobakk ?
Jeg har også gjort meg et par andre observasjoner.
1) En pose med ett tusen frø av sorten Havana Gold Leaf Tobacco koster noe oppunder 10 spenn. Med gjennomsnittlig postgang, så burde de ankomme etter en liten uke og de burde kunne få plass i en bitte liten konvolutt med utseende omtrent som dette:
2) Jeg har i løpet av mine snart 40 år som avisleser aldri sett en nyhet vedrørende ulovlig tobakksdyrkning. Smugling og omsetning, ja. Produksjon , nei. Jeg vurderer nå alvorlig å starte en fundraiser på kickstarter for å skaffe en juridisk betraktning vedrørende konsekvensene av å putte slike i norsk jord, eller gud/myndighetene forby – i norsk jord i et norsk drivhus – med spektakulært resultat.
Jeg vurderte å nå å sitere litt fra boken “Tobakksdyrkning”, men jeg er ute av stand til å finne den igjen inne på biblioteket. Noen har sannsynligvis lånt den og funnet det for godt å ikke levere den tilbake. (Dessverre en skjebne den deler med flere av bøkene jeg er så heldig å ha i min (virtuelle) besittelse) . Vi får istedet benytte en artikkel fra en svensk avis fra 1944 som kildemateriale.
Den konkluderer med at tobakksdyrkning er en uhyre ukomplisert affære – selv for svensker. Det koker ned til at man
…sår sine frø, venter en tid og deretter høster sine tobakksblader for tørking og fermentering …
Hypotetisk sett, så hadde man etter dette vært i besittelse av en betydelig mengde råtobakk. Normalt så skal tobakken tørkes og fermenteres i baller a 100 kilo innpakket i strie. Dette har nok skremt unna en del potensielle hobbyister fra denne type foretak, men heldigvis har svenskene funnet en løsning i form av en “snusugn”. Frykter du forklaringsproblemer i importdeklarasjonen til en sånn, så kan du eventuelt bruke din egen komfyr hvis du er villig til å dedikere den til formålet en liten ukes tid.
For å omdanne tobakken til snus, så fyrer du opp en nettleser og googler “snusrecept”. Med litt hell vil du finne [2] og [3]. Er du tjuvheldig, så finner du [4] på et antikvariat. Du trenger ellers glyserol og natriumkarbonat fra apoteket, vann fra springen, litt salt, en kvern og smakstilsetning i form av urter fra den samme hagen du dyrket tobakken i.
[1] “Om leninismens grunnlag”, J. Stalin, A/S Norsk Forlag Ny Dag, 1945
[2] “Om du väljer att göra ditt eget snus”
[3] “Tobakksberedning”
[4] “Bengt Sändhs snusfabrique”, Big Bok, 2007
*) Enkelte HR-ansvarlige, min fru og mine barn kan finne på å være uenige i dette.
**) Ordet “fordeling” i normalfordeling har villedet politikerbroilere uten akademisk bakgrunn i årtier. Det knyttes gjerne til et politisk fordelingsideal istedet for observasjoner knyttet til fordelingen av stokastisk uavhengige variable. Tilsvarende misforståelser har fra tid til annen oppstått i skoleverket, der karakterer i hårreisende tilfeller ble fordelt i.h.h.t normalfordelingen – forhåpentligvis ikke av statistikklæreren.
