Da er en prototyp av ladekrets til kondensatorbanken noenlunde klar. Dette er i hovedsak en boost converter som øker spenninga fra 12V til ca 450V. I.o.m. at det tross alt er en kondensator som er last for denne, så har jeg forenklet utgangen littegrann (forvent derfor noen “brattsjøer” på scopet ved HV out).
Jeg må ærlig innrømme at denne kretsen ikke er sugd av egen pupp. Venstresiden finner du i [1] og høyresiden i databladet for en hvilken som helst 555. Matten er borderline hæslig, men det finnes heldigvis folk der ute som har gått opp sporet og laget onlinekalkulatorer for oss. Jeg har i all hovedsak benyttet [1] for å finne komponentverdier som noenlunde matchet det jeg hadde i skuffene.
Virkemåten er rimelig enkel:
555en genererer en firkantbølge ut på pinne 3 på ca 50KHz. Hver puls fra 555en medfører at L1 blir koblet mot jord via MOSFET-transistoren. L1 vil da lede strøm. Når pulsen fra 555en er over kobles den fra jord igjen. Heldigvis for oss, så har spoler følgende egenskap:
![Rendered by QuickLaTeX.com \[V = L \frac{dI}{dt}\]](http://www.timeexpander.com/wordpress/wp-content/ql-cache/quicklatex.com-d334ff7d06ba1f03422aac9a3242da34_l3.png)
Dvs, det er rett og slett ikke mulig å drepe strømmen i en spole momentant, da dette hadde medført uendelig høy spenning. Det som skjer når strømmen kuttes (dvs når den i kretsen over kobles fra jord), er at spenninga over L1 øker inntil det går strøm gjennom spolen. Denne effekten er normalt et problem i kretser, da det kjapt kan ta livet annen elektronikk, men her kan vi få drahjelp av fenomenet, slik at vi kan skru sammen en rimelig enkel spenningsbooster.
Den ble designet for 450V, men den genererer da 471 ( Doh !). Det er forsåvidt nært nok, men det gjenstår å se hvor lenge den holder på blårøyken.
PS a). Jeg tegnet skjemaet etter at jeg hadde loddet i hop dette rimelig kjapt, så jeg utelukker ikke groteske feil i både skjema og prototyp. Anse det derfor som en kladd inntil jeg har fått lest litt korrektur og testet litt mer. Jeg har en nagende følelse av at IRFen får mer juling enn godt er. Burde kanskje gått ned noen hundrede volt og heller slengt på en spenningsdobler på utgangen.
PS b) Skulle du ønske å lage en slik selv, så er de eneste kritiske komponentene diode (bør ha småkjapp recovery / Schottky karakteristika) og transistor, som begge må kunne håndtere spennings-”sparket” ([2], s.52) fra L1.
[1] DC/DC Boost calc
[2] “The Art of Electronics”, Paul Horowitz, Winfield Hill











