Det kan bli en hard vinter. Naga trengre ca 160 dager fra spire til frukt. Dvs at jeg må beregne ganske mange måneder til – under kunstig sol. Lampa er så kraftig at lysstrålene som kommer ut fra vinduer og dører i garasjen minner sterkt om ganske skumle scener fra Close Encounters. Skal mye til for at ikke dette vekker en viss nysgjerrighet fra naboer og forbipasserende. Jeg vil anta at Halldis i nummer 43 allerede ligger våken om nettene og er livredd for vietnamesere som har okkupert huset vårt. Antar hun allerede har ringt myndighetene.

Men…

Noe spennende har skjedd.

De frøene som spiret var av varianten “Black Naga”, og dette er pr definisjon en F1-hybrid, dvs første avkom etter foreldre fra to andre stabile hybrider. Typisk for denne typen hybrider er at avkom fra denne igjen utviser ganske varierte karakteristika. Det tar gjerne flere generasjoner før en har stabilisert en slik ny hybrid.

Jeg har nå en 4-5 planter i 3 potter og en av dem er helt spinnvill i forhold til de andre. Bladformen er forsåvidt lik, men overflaten og “årene” i bladene avviker sterkt. Jeg tør nesten ikke håpe på det – har vi en svart en ? Vi får ikke svaret før tidligst november.

(2 blader fra planter dyrket fra “Black Naga”)

Nepenthes Alata er angivelig den enkleste kannebæreren å dyrke for hobbyister.  Det eneste du må passe på er følgende:

1) Må ikke vannes med vann fra springen – da dør den.

2) Må ikke gjødsles – da dør den.

3) Røttene må ikke bli for fuktige – da dør den.

4) Den må ikke tørke ut – da dør den.

5) Den må få lys, men ikke direkte sol – da dør den.

(lite av dette står selvfølgelig på etiketten når du handler)

Jeg har forsøkt å dyrke slike tidligere (til og med fra frø), men uten hell. Strategien min for å lykkes denne gangen er å behandle den som en fisk – ikke som en plante.

Akkurat som fiskene i dammen, så skal den få en streng diett bestående av regnvann og mygglarver (kan hende den skal få en bille eller to på lørdagskveldene, samt en lett dusj av regnvann med en dasj orkide-næring på bladene). Så får vi se hvor det bærer med kannebæreren.

Naga-plantene har stått i minidrivhus på kjøkkenbenken i sommer og knapt vokst 4-5 cm.  Dette er uholdbart, og jeg gir beng i at plantene drives frem i Norge og ikke i Assam. Jeg fornekter herved en hver virkelighet og insisterer på chili nuh !

Heldigvis så finnes det hjelp å få hvis en gjør litt research i teknologibasen til det harde hagemiljøet.

Tantene i det lokale hageselskapet går gjerne til anskaffelse av drivhus hvis de ønsker å danke ut nabotantene sine i den årlige skrytekonkurransen. Dette er en form for “challenge” i tanteverdenen. Hvis du tror du ikke har hørt om sånne, så er det fordi de til forveksling kan ligne på høflig konversasjon. De foregår ofte slik:

Tante – “Vet du, jeg klarte faktisk å overvintre en blåregn i år ! Selv om den egentlig bare tåler vekstsone 3 !”.

Nabotante - påtvunget smil, med underliggende skrukkefjes (Austinrosene hennes frøs ned til rota i år også)

Tante – “Gud, har du sett hvor praktfull magnoliaen er i år ?!?”

Nabotante – skuler bort på dunken med RoundUp.

Med et drivhus i bakhagen, så kan du ganske enkelt lure plantene til å akseptere en litt kaldere vekstsone eller to. Jeg frykter likevel at vi må ett hakk videre i teknologispiralen. Tantetech holder ikke for å dyrke Naga i Norge. Høytrykks natriumlamper, derimot…

Med en sånn i arsenalet, så kan du dyrke kjøttentende kannebærere stammende fra innsiden av vulkankrater i Venezuela - uansett hvor du bor. (Som enkelte vietnamesere har oppdaget, så kan du dyrke enkelte andre ting med slike også, men siden vi er en familievennlig blogg, så hopper vi elegant bukk over dette)

Tilbake til tantene.

De leser det de kommer over av hageblader, og bakerst i disse, så finner en av og til reklame for såkalte “plantelys”. Disse har gjerne et plantevennlig spektrum og en intensitet på kanskje 1000 lumens (omtrent som en prosjektør, eller en 100W spotlight). De er som regel overprisede lysrør og lyspærer med fargefilter. Ikke noe annet.

En høytrykks natriumslampe derimot,…

La oss si at du flesker til med en 400W-versjon. Du disponerer da plutselig noe oppunder 55000 lumens. (Dvs omtrent samme intensitet som 55 tradisjonelle 100W lysærer i en pære. Med en passende reflektor, så blir dette relativt intenst, og du formelig drar plantene opp av pottene. Du har med en slik endret spillereglene, slik at det er CO2-nivået i lufta som er den begrensende vekstfaktoren – ikke lys og varme)

Lampene har også en helt perfekt fargetemperatur for fotosyntese. Nedsiden er at de er tunge, og ikke akkurat hyllevare i de samme butikkene som du tidligere har handlet de danske Poulsen lampene dine i. Sannsynligvis så havner du også i et eller annet register hvis du kjøper dem.

Men skitt au, vi skal dyrke Naga – og det er det ingen lov mot – hvis det da ikke kommer inn under våpenloven. De ligger jo rimelig nært militær pepperspray på Scoville-skalaen.

Jeg plantet om Naga-babyene i større potter i dag og blandet ut rikelig med gjødsel. Vannet godt – med litt for kaldt vann. Plantene la seg ned i stabilt sideleie etter kort tid og så ut som om de allerede var døde. Fem minutter etter at jeg hadde satt dem under natriumslampa, så sto de i giv akt igjen, så jeg har trua.

(Naga under HPS-lys)

Nå lurer jeg litt på hva jeg skal gjøre hvis det blir frukt av det. Det skal nok tilberedes mat og inviteres til sosialt lag, men jeg ser for meg at en i verste/beste fall kan risikere å ende opp med et lite overskudd av chili. De har jo en begrenset holdbarhet, og en bruker neppe en hel en i en rett. Tenkte kanskje at en kunne lage sin egen Boutiqe saus ? Må bare finne et passende navn og dette blir ikke helt enkelt, da en del av de kule navnene allerede er registrert (“Ultimate Insanity”, “Ass Reaper”, “Satan’s Blood”, “Pain & Suffering” etc).

PS. Hvis du fikk lyst å booste kapasiteten i drivhuset ditt med en sånn, så bør du ha i bakhodet at du ikke bare kan skru en sånn inn i en vanlig lampesokkel. Disse pærene trenger en ganske heftig ballast, samt 4-5KV tennere.

Time Expander reisetips #1: Sett inn en ny rad på toppen av huskelista du som vanlig har knottet ned før ferien. D.v.s. rett over “Ikke glem av passene !” og “Husk å ta med ungene !”. Etter at du har gjort dette, så kopierer du følgende tekst (ad verbatim) i store blokkbokstaver (ekstra kudos for å bruke selvlysende blekk)

“FOR GUDS SKYLD, TØM MATFATET TIL DEN HELSIKES KATTA FØR DU DRAR PÅ FERIE TIL SPANIA I TO UKER ! “ 

Det du ser på bildet over er et medlem av Rhizopus-slekta som har gått på en fjorten dagers ren proteindiett. Rimelig aggressiv liten kar også. Du kan se at den strekker seg mot kameraet og vifter truende med sporesekker som formelig bare venter på å eksplodere i en sky av sporer, hvis den merker selv den minste vibrasjon i lufta rundt.

Jeg benyttet mye den samme tilnærmingsmåten  som agent Cormac når han var konfrontert med nanomycelium i en Neal Asher-roman.

Den taktiske manualen for bekjempelse av denne ekstreme typen av biologiske farer gir følgende anbefaling:

a) Hold pusten for en hver pris. Du vil uansett ikke overleve lenge nok til å hevde at du ikke inhalerte…

b) Trekk deg sakte men sikkert tilbake for å hente favoritt-hazmat-drakten din.

c) Plant en liten antimaterie-WMD i nærheten

d) Aktiver timeren på bomba.

e) Snik deg ut bakdøra og spring som fan. Huk tak i en taxi som kan ta deg til nærmeste romhavn.

f) Kryss fingre og bein, og be en stille bønn om at sikkerhetspersonellet ikke streiker. Kø er ikke en opsjon.

Chili-planter har den heldige egenskap at de er selv-pollinerende. D.v.s. du trenger ikke ligge våken om natta og bekymre deg om hvilket kjønn plantene har. Nedsiden er at de er avhengige av insekt-pollinering. Siden disse høyst sannsynlig må drives inne, under kunstig lys, så kan det hende de vil trenge litt “unnfangelseshjelp”. Vi får vel dra ned på Clas Ohlsson en tur ut på høsten for å handle mårhårspensler, samt kanskje invitere til et lite pollineringsparty. Blir det frukt, så tenker jeg vi samler troppene til prøvesmaking.

(En bitteliten Naga-baby)

Mijtti lys og myjtti varme
Tru og håp
Det kain du få med
Mange tåra
Tunge stunde
E æ redd før at det bli…

Brev fra Chilli Pepper Pete i dag. 3 pakker Naga-frø (Bhut Jolokia / Ghost-chili), hvorav noen av den svarte varianten. Jeg registrerer at den angivelig er såpass spenstig i smaken at den er egnet til å holde ville elefanter på avstand.

Har rimelig grønne fingre, men er likevel litt spent på om vi klarer å drive frem frukt. Er også litt spent på om jeg bør kjøpe inn Hazmat level A-drakt i forbindelse med innhøstinga. Hvis dette er en førstegenerasjons hybrid, så er den ikke nødvendigvis stabil, og frøene kan resultere i planter med et rimelig bredt spekter av karakteristika. D.v.s. alt fra hvit paprika til noe fra “Day of the Triffids”/”Little Shop of Horrors”. Vi putter herved et par frø i jorda og bestiller natriumlamper. In the names of science – and curry.

Satte ut fisk sammen med jentene i dag. Like etter middag, så spottet jeg nabokatta ved dammen – med en av karpene ved siden av seg i gresset. Scarecrow hadde åpenbart ikke reagert.

Karpa var fremdeles levende, men den hadde blitt ganske skadet, så det var bare å gjøre kort prosess. Den siste gjenlevende karpa, madammen og eldstejenta utviste symptomer på posttraumatisk stress etterpå og trengte flere runder med seriøs trøsting.

Ganske å surt å miste fisk på denne måten, og nå som nabokatta har lært seg å fiske, så tror jeg det er lite som vil klare å holde den borte. Det spørs om det ikke blir ren plantedam i  sommer – kanskje med en liten dose arsenikk i vannet.

ble innkjøpt på impuls på lørdags formiddag mens jeg ventet på at jentene skulle gjøre seg ferdig på biblioteket. Dette viste seg å være et såpass inspirerende verk at jeg umiddelbart begynte å planlegge en ny dam. Inspirasjonen steg faktisk til slike høyder at vi i dag like godt klinte til med å handle oss en splitter ny villa for å få en optimal setting for den nye dammen.

Huset er såpass nytt at det strengt tatt ikke eksisterer enda, men det er et veldig fint hull i bakken der det skal stå. Intensjonen er at det skal se slik ut om en 12 måneders tid:

Ser for meg en lav rektangulær og formell dam som kan beskues gjennom stuevinduene og fra platten. Vannliljer må vi ha, og kanskje en liten japansk lønn (hvis klimaet tillater det).