Det virker som om Lamnakortet begynner å modnes, d.v.s ting har en tendens til å virke når jeg tester features for første gang på denne versjonen. Når du har medvind er det desto morsommere å kode, og de små triumfene gir merkelig nok nesten et bedre kick enn når det har gått litt trått i forkant. Vet ikke om dette har et navn. “Flow” ?

Bra steam konstatert, så var kveldens plan var å skrive displaytest.

Etter litt hårete breadboard-fikling, så fikk jeg verifisert at daisy-chainingen av displaykontrollerne funker. Dvs jeg kan adressere hver enkelt kontroller, samt hvert display denne har ansvaret for. Testkoden ble til i løpet av ganske få minutter (begynner egentlig å få litt sansen for høynivåspråk i denne sammenhengen, som eksempelvis *kremt* “C”…), og instinktivt vurderte jeg å verifisere den mot Spar7 (gammel vane). Men da kassa bare har ett display, så anså jeg likevel ikke dette som utfordrende nok. De siste timene en søndags kveld er for verdifulle til å gjøre noe enkelt.

Tenkte derfor at det var like greit å øke innsatsen litt og heller hive seg over Silver Coin. Denne har et passe anstendig antall display – totalt 16 stk, så det var en glitrende testkandidat for kveldens iterasjon.

Tanken er at alle knipsekassene skal få et lite patchbay-aktig interfacekort der en kan plugge de relevante orginalkablene til display, coiler og switcher. Fra dette kortet, så går det standardiserte kabler inn til Lamnakortet. Etter å ha prototypet et lite kort med et skikkelig kråkereir med ledninger mellom Silver Coin sin 34-pins IDC displayconnector og korresponderende portene på Lamnakortet, så var det bare å slå på strømmen. Ikke akkurat noe Dr. Frankenstein-øyeblikk – d.v.s. det holdt lenge med et lite 9V-batteri for å drive displayene til SC gjennom Lamnakortet.

Da jeg adresserer displayene litt anderledes enn kassa gjør i utgangspunktet, så blir det nødvendig å dele displayenes orginalkabel i 2 og hekte på en ekstra connector (Litt sånn EL3′ish), slik at en får to busser istedet for en. Jeg må legge litt tankearbeid i hvordan dette kan gjøres på en enklest mulig måte – samt reverserbart. Mer enn halve moroa med sånt er å forsøke å lage “vakre” løsninger, der en griper minimalt inn i den eksisterende leamikken.

Ved boot så sjekker kortet nå dipswitchene for å sjekke om det skal starte i testmodus eller spillmodus. På videoklippet under, så kan du se displaytest (testnummer indikert i det blå diagnostikkdisplayet). Her adresseres displayene i SC og segmentene i hvert display individuelt. Samtidig testes brightnesjusteringene. (Da jeg har akutt mangel på 34-pins connectorer og tilsvarende flatkabel, så vises kun det ene sifferet i hvert display)