EL-3′en er nå frisk som en fole etter bypassoperasjonen for noen uker siden. Jeg har også en ny fiimwareoppdatering klar for EL-3 kortet. I forrige versjon, så hadde jeg kopiert puls-timingen rått fra orginaloppsettet i automaten. En dobbeltpuls tok da ca 45 ms. Pga at de korteste pulsene fra myntinnkast gjerne er 20 ms, så var den eneste løsningen å akkumulere pulsene inn i et buffer, for så å resende dem etter at alle pulsene var mottatt. Etter at QA-sjefen fikk testet litt, så fant vi selvfølgelig en utfordring med dette designet. Hvis spilleren dundret inn med mynter under resendingsfasen så fikk ikke kortet med seg de nye myntene.

Jeg kunne løst dette ved å sende et inhibit-signal tilbake til innkastene, men gjerrig som jeg er, så hadde jeg selvfølgeligvis gått for den minste kontrolleren som var å oppdrive – jeg var m.a.o. tom for IO-linjer.

Jeg måtte istedet en tur i tenkeboksen og etter å ha stirret litt på koden så har jeg nå forkastet buffer-konseptet. Istedet så fant jeg ut at jeg heller ville testet hvor korte dobbeltpulsene kan være for at EL-3 skal akseptere dem. Jeg er nå nede på ca totalt 6 ms (+2 ms kunstpause etter hvert pulstog). Dette vil si at jeg uten problem kan resende en dobbeltpuls umiddelbart etter at jeg har detektert en enkelt puls fra innkastet og før innkastet rekker å sende neste puls (gjerne 20 ms pause mellom dem).

Den nye tilnærmingen fungerer skikkelig bra. Jeg kunne skrelle bort en del logikk, og koden ble flere hakk hvassere. Jeg har nå testet med de eksisterende komparatorene, samt et totalizer-innkast. EL-3′en registrerer nå credits før du hører mynten treffer de andre myntene i hopperen. Det beynner m.a.o. å oppføre seg rimelig tight.