I ettermiddag, så initierte jeg Timeexpanders mest ambisiøse prosjekt så langt. Vi skal forsøke å reprodusere den mytiske Oslo-ringen som vi mistenker har røtter helt tilbake til 1500-tallet – og vi skal gjøre det med marsipanoppskriften til selveste Nostradamus. Det er ikke bare ekstremt godt, det kan ifølge mannen selv også inntas som medisin, selv om han utelater hva det hjelper mot.
“Take a pound of sweet, finely peeled almonds and pund them thoroughly in a marble mortar with half a pound of Madeira sugar. When you have ground everything well together, add a little rose-water, so that they do not deteriorate.”
Avsnittet over er hentet fra et opptrykk av “Treatise on cosmetics and conserves”, opprinnelig skrevet i 1555 av Nostradamus. Sannsynligvis, så har han rappet oppskriften fra noen andre, da Hermolaus Barbarus, som levde fra 1453-1493, allerede da refererte til blandingen av mandler, sukker og rose-vann som “marsipan”.
Rose-vannet har forsvunnet fra moderne marsipanoppskrifter. Det var heller ikke helt lett å oppdrive. Jeg måtte innom et iransk “mini-supermarked” i Trondheim for å få tak i det. Butikken var på størrelse met bøttekottet i ei Brustad-bu og hadde bare 5 hyller, men karen bak disken fant fram 5-6 forskjellige varianter som jeg kunne velge mellom. Jeg rasket med meg den dyreste de hadde (34 spenn, og korka var ikke helt tett, men…).
Nostradamus anbefaler å bake marsipanen på kjeks, men siden han ikke gir en tidsriktig oppskrift på kjeks, så har jeg rappet et utgangspunkt fra Nigella, og erstattet mindreverdige ingredienser med ekte vare.
Ingrediens-lineup’en min var som følger:
Til marsipanen:
- 300 g mandler
- 150 g brunsukker (I know, I know, han spesifiserer Madeira-sukker. Antok at det var noe i gata råsukker og ihvertfall ikke raffinert, så det får våge seg.)
- 1 ss rosevann (helt essensielt)
Til kjeksene:
- 90 g usaltet smør
- 100 g sukker
- 1 egg
- frøene fra en halv vaniljestang
- 200g hvetemel
- 1/2 ts bakepulver
- 1 klype sydesalt
Final touches:
- en enorm blokk med mørk Belgisk sjokolade
- mandelflak
Så er det på tide å skride til verket:
Start med å koke opp litt vann. Hiv mandlene oppi og la dem ligge der til skallet begynner å løsne. Deretter tar du av kaserollen fra plata og piller skallet av mandlene. Legg mandlene deretter på et brett som du setter i ovnen på ca 90 grader. Her lar du dem ligge en halvtimes tid til de er helt tørre.
Mens du venter på mandlene, så blander du smør, hvitt sukker og frøene fra vaniljestangen til det danner en kremaktig konsistens. Rør deretter inn egget. Bland dette med mel, bakepulver og salt. Elt sammen alt til en smidig deig, som du så setter i kjøleskapet.
Nå ! Nå skal vi lage marsipanen.
Dra fram den store steinmorteren din (den trenger ikke være laget av marmor som N. sier, men den må helst være stor og tung. Marsipan laget på denne måten er mannfolkarbeid, og du kommer til å bli svett. (Hvis du i vurderer kjøkkenmaskina nå, så bør du være klar over at jeg vil få rede på det – eventually – og utsette deg for hån. Følg derfor den smale sti og les heller videre istedet for å tenke skitne tanker om juks og bedrag. Se bare på oppsettet mitt. Jeg har plassert kakao-guden min foran slik at han skal passe på at jeg ikke jukser)
Lemp mandlene oppi (anbefaler ikke å ta alle på en gang). Deretter begynner du å slå… Lenge… Hardt… Bland i brunsukkeret og gjør som vi sier på trøndersk: “DÆMMEL SOM FAN”. Denne prosessen har flere faser. Du ønsker først å få ting så finkornet som mulig. Deretter ønsker du at det skal henge sammen. Slå derfor som en tulling på denne massen til den begynner å klumpe seg sammen og får en litt glinsende overflate. Deretter tilsetter du piece de resistance, dvs en ss rose-vann. Til slutt arbeider du massen sammen med hendene til den ser noenlunde slik ut:
Nå er du over kneika og kan ta ut deigen til kjeksene fra kjøleskapet. Rull den ut til ca 3-4 mm tykkelse og stans ut fine små kjeks (med hull i !). Deretter ruller du ut små fine pølser av marsipanen din (har du ikke lagt ned litt elbow-grease i dæmlingen, så er du sannsynligvis på gråten nå, men det er til pass for deg). Dander deretter kjeksene på et bakepapir med en marsipanring på toppen.
Smell deretter hele greia inn i ovnen på 180 grader og la det stå i en 10 minutters tid. Nå stikker du en tur ut på trappa og tar deg en sigarett. Etter å ha stumpet denne i blomsterpotta ved trappa, til samboerens store irritasjon, så går du inn på kjøkkenet og tar kjeksene ut av ovnen. La dem avkjøle seg litt p[ en rist mens du smelter en 2-400 gram Belgisk sjokolade over vannbad. Pensle dem med smeltet sjokolade og sprinkle løvtynne mandelflak på toppen. Sett dem deretter til avkjøling.
Har du gjort all rett, så vil du ende opp med noe som ser slik ut:
Nå er det sikkert noen som lurer på hvordan de smaker. Jeg aner fremdeles ikke. Sitter foran brettet og stirrer på dem i påvente av at sjokoladen skal stivne. Med litt uflaks så er de borte før jeg får stått opp i morra tidlig, da ungene gjerne står opp tidligere enn meg.
Jeg anser uansett dette som “Osloring 1.0″. Gir meg ikke før jeg har svart belte i å produsere sånne.
