Planen for kveldens debuggings-økt var å mappe signaler/spenningsnivåer i Silver Strike. Jeg kom et stykke på vei, men kassa begynte å slå seg vrang p.g.a. at jeg ikke foret den med mynter i fronten mens jeg testet. Måtte derfor begynne å lese manualer for å finne ut hvordan jeg kunne resette den.

Retter i den forbindelse en stor takk til Lars Berg for måten reset-funksjonaliteten er implementert på. Det viser seg at du må holde inn en knapp på kretskortet med en finger, og recycle power med en annen. Disse knappene er selvfølgeligvis plassert så langt unna hverandre at du ikke kan gjøre det med ei hånd. Den ene bryter 220V, og den andre  5V-logikk. Det gikk rimelig bra helt til nettspenninga fant ut at minste motstands vei ikke gikk gjennom bryteren, men heller via den venstre ringfingeren min, gjennom brystkassa – og ut gjennom høyre albue til jord. Mr.Berg – kassene dine er fine å se på, men de biter noe helsikes – og helt uten forvarsel !

Dette resulterte i det vi i trøndelagen kaller et spontant “reflekskauk”. Jeg rakk ikke å registrere at det gjorde vondt – det var et 220V-drevet skrik p.g.a. at fuglebrystmusklene mine trakk seg sammen (dette skremte madammen i etasjen over noe ettertrykkelig). Jeg konkluderte med at jeg er en glitrende tenor, og bestemte meg heller for å forberede test av transistorutgangene på Lamna-kortet. Disse kan testes med litt lavere spenninger.

Med verkende finger skred jeg til verket, og ting så faktisk ganske ok ut, med unntak av en pinne som typisk nok ikke virket. Jeg sjekket kontinuitet fra inngangen til ULN’ene og 325’en, men fant ikke noe problem. Jeg trippelssjekket pin-mappingen, dataretningsregistrene, og fant ikke noe galt der heller. Når jeg myste på signalene ut med scopet, så var frustrasjonen ekstra stor når pinne5 på port F blånektet å klemme ut av seg en logisk 1, selv om programvaren insisterte på det.

Det var bare å sette seg ned med databladet – på 364 sider. Mistanken var at PF5 også ble benyttet til noe annet som måtte konfigureres bort på en eller annen måte. Og joda, dette var seff en av JTAG-pinnene. Etter å ha disablet JTAG på kontrolleren, så kunne jeg igjen benytte den som en vanlig output-pinne. Test #4 ble implementert for å sykle gjennom utgangene og de analoge lampene blinker riktig så pent. Case closed.

Neste trinn blir å teste coil-driving fra kortet (via noen litt fetere transistorer på utgangene), men dette da innebærer ganske spenstige spenninger og noen amp, så er det en reell fare for å slippe ut blårøyk ved fingertrøbbel eller brainfades. Tror derfor jeg satser på å være rimelig uthvilt før jeg setter i gang med dette. Når dette er testet, så er det bare sjarmøretappen igjen – dvs implementere logikken i kassene, samt snekre noen små interfacekort.