Man tager 2 av IKEA’s største blandeboller i stål, litt over en halv meter plexiglassrør med passende diameter, noe kabel med et tverrsnitt litt over det som er vanlig, en sekk med kondensatorer, et brukt powersupply fra et passende stort neonskilt (eller en distribusjonstrafo kjørt i revers hvis man er ekte mann), to staver Tungsten, 570 meter kobbertråd + 2 kveiler oljerør fra Clas Ohlsson og setter dem sammen slik:

Og vips så har man en Tesla Coil. Alle delene er nå i hus (med unntak av gnistgapet av Tungsten) og det er bare litt montering som gjenstår. Dette blir min tredje coil og ambisjonsnivået er streamere på nærmere metern. Formfaktoren på plexi-røret som skal danne sekundærspolen er ikke helt optimal i forhold til de usle 540W som poweret klarer å levere, så det er ikke sikkert jeg når målet, men vi får gjøre vårt beste. Wimshurst-prosjektet + mame-cab’en får heller vente til i vinter.

En stor dask til Hallgeir som startet det hele ved å donere bort plexi-røret til meg. Uten dette så hadde det sannsynligvis gått en god stund til før coil #3 ble en realitet.

Jeg starter friskt med å sette sammen en kondensatorbank bestående av 6 parallelle strenger med 13 stk seriekoblede 1500V, 0.047microF kondensatorer. Dette burde resultere i en effektiv kondensator med DC-rating på noe under 20KV. Denne må dimensjoneres romslig for at ikke poweret skal blåse kondiser, selv om poweret kun leverer 9KV

(PS. Jeg kom i skade for å få tak i 250 stk 1500V kondensatorer. Dette er litt i overkant av hva jeg trenger, så hvis noen trenger reservedeler til stun-gunnern sin så gi meg et hint ;))

Det som er litt irriterende er at jeg ikke sjekket spenningstoleransen på de 125 10MOhm bleeder-resistorene jeg handlet fra ELFA. Disse kommer til å poppe som popcorn hvis jeg bruker dem… Kondensatorbanken får klare seg uten inntil videre og vi får satse på at ingen nysjerrige unger stikker tunga borti etter endt kjøring. (1-2 Joule er relavtivt ubehagelig å skulle være last for…)