Jeg tror foreldre, med tenåringer i huset, kjenner seg igjen i bekymringen over at viktig informasjon gjerne går inn i avkommets ene øre, for så å diffundere ut av det andre, uten at noe har festet seg på veien. Spesielt gjelder dette når man, i et velvalgt øyeblikk, bestemmer seg for å øse av sin livsvisdom.

Vel…

Jeg hater å innrømme det, men jeg tror vi, som foreldre, tar feil. Bakgrunnen er at jeg fikk en aldeles glitrende bursdagsgave av eldstejenta i år. En bok med tittelen:

 

Det viser seg at hun ikke bare har fulgt med. Hun har til og med tatt notater. Og  – siden det ikke er så ofte man får anledning til å sitere seg selv, så bringer redaksjonen et lite utvalg fra boka, som dessverre kun finnes i ett eneste eksemplar.