Jeg frykter at USA kanskje ikke er alene om å være en nasjon, som står ovenfor store utfordringer, grunnet enkelte folkevalgtes noe bristende evne til logisk tenking. I vårt tilfelle, så mistenker jeg at nasjonen er et offer for at Universitetet i Bergen sannsynligvis har avviklet forberedende prøver i logikk, samt at helseministerens valg av faglig fundament, for sitt videre politiske virke, er et toårig studium innen hotelladministrasjon.

Snusens emballasje i varehandelen, kan kanskje fremstå som en type problematikk man ikke kommer i kontakt med før man har løst mer basale utfordringer i samfunnet, men det er likevel en skremmende diskusjon. Hva har aktørene tenkt i denne prosessen ? “Lunsj” ? “Laks i trappa” ? Har man blitt fersket i å vekke stortingsrepresentantene ved å rive klistremerket av snusboksen, litt for raskt, i et kjedelig øyeblikk – for så å bli avkrevet en forklaring ?

Forskriften vitner om at ikke en eneste forfatter, eller høringsinstans har evnet å gjøre seg en eneste refleksjon i prosessen. Rasjonalet bak det inderlige håpet om at innpakningen har effekt for omsetningen av sterkt vanedannende substanser er absurd og bærer preg av sviktende evne til logisk tenkning.

Man trenger ikke engang  lete etter argumenter. Høye og hans kumpaner kunne tatt seg en spasertur fra Stortinget, kanskje i lunsjen ? Tatt til høyre på Karl Johan og så vandret videre ned mot Oslo S ? Dette hadde tatt dem 15 minutter og det kunne ha hatt en dobbelt positiv effekt. Det er  a)  kjente positive kognitive effekter forbundet med spaserturer [1], og b) “a” ville gjort Høye og kumpaner i stand til å tolke svarene på spørsmålene de burde ha stilt.

Vel framme, så kunne man kontaktet et utvalg narkomane, for en vurderinger av om slike tiltak ville hatt noen effekt på noe som var enda lettere å slutte med enn nikotin [2].

Ett av spørsmålene kunne eksempelvis vært:

“Kjøper og bruker du tunge narkotiske stoffer, som medfører et liv i elendighet, samt høy risiko for sykdom og nedsatt levealder, primært fordi:”

a) “De har en veldig fin og fristende innpakning.”, eller
b) “Jeg er avhengig.”

Jeg hadde villig betalt ekstra skattekroner for politiske vedtak, som er tuftet på annet enn innfall og ønsketenkning. Hvorfor tok ikke Høye denne turen, når svarene bokstavelig talt ventet på han rundt hjørnet ? Lå bekymringer vedrørende eventuelle utfordringer knyttet til kommunikasjon til grunn ? Isåfall, så kunne de vel hyret inn et kommunikasjonsbyrå for å oversette fengselsbetjents Nordahls, klassiske ordliste [3] til Rogalending ?

Man skulle kunne tro at den lovgivende forsamling kanskje hadde vurdert de samme tiltakene for de lettere stoffene, som Heroin™ ([4]) – som et prøveprosjekt. Man kunne scoret lavthengende politiske poeng, da en kunne forventet garantert effekt i segmentet. Men neida. Heroin™ skal fremdeles kunne omsettes i fristende clingfoil og ziplock-poser, mens de tunge snuserne skal ydmykes ytterligere.

[1] “Brain Rules”, John Medina.

[2] “Nicotine: Harder to Kick…Than Heroin”, New York Times.

[3] “Diverse slanguttrykk blandt narkomane”, fengselsbetjent Nordahl, 1978

[4] “Bayer Pharmaceuticals- Science for a better life”.