Infinite improbability drive
Av og til skjer de merkeligste ting.
Jeg har en sterk fascinasjon for eldre vitenskapelige instrumenter og mekaniske innretninger. Jeg importerte eksempelvis for en tid tilbake et tysk antikt mikroskop for å kunne overrekke madammen en passende gave i forbindelse med vel overstått disputas. Dette står fryktelig ensomt og mangler en partner for å holde seg med selskap i vitenskapshistoriekroken jeg ser for meg i det nye huset.
Noen av de første postene på TimeExpander omhandlet konstruksjon av en Wimshurstgenerator (Se Jakten på sommerprosjekt, Leydenflasker og Eikestøv lukter egentlig ganske godt fra 2006). Dette prosjektet involverte glass-skjæring, metall- og tredreiing, samt en del andre disipliner jeg ikke behersker. Jeg hadde hverken riktig utstyr eller et egnet verksted og prosjektet stoppet på grunn av dette etterhvert opp. Jeg har fremdeles de delene som faktisk ble produsert – og de irriterer meg hver gang jeg ser dem (selv om jeg er litt stolt av glass-platene og eikebasen). Til tross for at prosjektet har vært i dvale en tid, så har jeg har handlet ganske mye litteratur om denne typen maskiner siden 2006 (Electrical Influence Machines fra 1923 ble trykket opp igjen i år (orginalutgaven går for 2-4KNOK i sliten utgave hvis du er purist) Jeg har også handlet inn en ny utgave av The Dirod Manual,)
I går kveld var det igjen lite spennende å finne på TV’en, så jeg plukket fram laptoppen for å slå ihjel litt tid. Inspirert av bøkene fra Device Gallery, så begynte jeg å søke på Finn etter gamle dingser som kunne kannibaliseres for bruk i fremtidige steampunk-prosjekter (Jeg burde ha hatt en eller annen form for foreldrekontroll på PC’en, men modern er dessverre ikke speselt teknisk anlagt.). Etter å ha browset gjennom samtlige dingser under “Antikviteter”, så konkluderte jeg med at Norge er et teknisk historieløst land. Ikke et tannhjul å oppdrive. Det eneste vi har å by på er bling og bondeantikviteter. Jeg valgte likevel å ta en siste titt under “Samleobjekter” før jeg fant fram hodeputa for å erklære lørdagen for over.
Sammentreff 1 (esimert sannsynlighet P1: 1/frykteligstorttall)
Og hva skuer mine øyne ? Jo, mellom alt rælet, så ligger det en “Influensmaskin” til salgs ! Ikke er den fantastisk dyr heller. Dette er første gang jeg har sett en slik for salg i Norge, selv om de for et par generasjoner siden prydet glass-skapene i fysikksalen til ethvert gymnas og universitet med noenlunde respekt for seg selv. Jeg vil anta at de fleste ble utslitt og kastet, eller rappet med hjem av fysikklærerens sønn ved første og beste ryddedugnad på skolen. Maskina på finn hadde kun ligget ute i 2 dager – og den var enda ikke solgt !
Sammentreff 2 (esimert sannsynlighet P2: 1/frykteligstorttall)
Maskina var til salgs i Trondheim ! Dette er ikke sånt som kan sendes trygt med _noen_ form for fraktfirma, da de er relativt store og er laget av glassrør, glasstaver, treverk, lakk, bakelitt og udda tidstypiske materialer. Jeg kunne m.a.o. dra for å titte på den, samt transportere denne tandre skapningen omsorgsfullt til sitt nye hjem – etter å ha forhandlet frem adopsjonsbetingelsene.
Sammentreff 3 (estimert sannsynlighet p3: 1/frykteligstorttall)
Jeg avtalte å avlegge selgeren et besøk i dag formiddag. Når jeg ringte på døra, så registrerte jeg at vi jo såvidt har hilst på hverandre ved en tidligere anledning i lokalene til Trondheim Pinheads. Betingelsene for en ok handel var derfor absolutt til stede.
Mot alle odds (dvs 1: 1/P1*P2*P3), så er jeg da eier av noe jeg har ønsket meg siden jeg første gang så en i kjellern på London Science Museum tidlig på 70-tallet.
Det skal vel saktens sies at denne maskina er et restaureringsprosjekt, men den var rimelig komplett. Den manglet utvendig metall på leydenflaskene, reimene var morkne, skivene haddes slått seg, det manglet en liten messingstav og noen messsingledere, samt at en bakelittholder var knekt. Sektorene på skivene var borte, og alle børstene må skiftes. Likevel er dette peanuts i forhold til Joker Poker-prosjektet mitt for noen år siden ! Den skal dog restaureres med respekt. Kanskje skal den få bli en mal for en fremtidig kopi også.
Jeg er litt usikker på alderen på maskina, men jeg vil ut fra materialer og konstruksjon gjette på at den er fra 1920-1930-tallet (med en feilmargin på 20+/- år). Den er produsert i Bergen av “C.Monsen”, som tydligvis leverte denne type utstyr til skoleverket. Hvis noen har litt mer info, så setter jeg pris på tips. Alltid morsomt med litt historie. Jeg ser forøvrig at tilsvarende franske maskiner solgt på auksjon hos Christies daterer fra slutten av 1800-tallet. Med de oppnådde auksjonsprisene i hodet, samt tilstanden, så tror jeg også at prisen for maskina var rimelig fair for både selger og kjøper.
Maskina er en Wimshurst-maskin, som er en type influensmaskin, eller på godt norsk en “elektrostatisk generator”. Det blir litt jobb, men den skal settes tilbake i sin orginale stand.
(“my preciousssssss…”)
PS. Det eneste jeg mangler nå for at livet mitt skal være noenlunde komplett(ish) er en tysk Enigma-maskin (Det finnes faktisk en slik i trondheim, men den er neppe til salgs…). Må vel kanskje nøye meg med litt rimeligere retro kryptoutstyr fra andre land, selv om sannsynligheten for å komme over slikt etterhvert er noe nær null.