Nytt Kina-power (til spindle-motoren) ankom med posten for et par dager siden, og det var bare å kable opp. Fresen er rimelig konevennlig, da den er nærmest lydløs på “tomgang”. Ihvertfall med 24V spenning. Maskina er så stillegående at det er null problem å ha den på pulten. Merkelig nok så støver det nesten ikke heller.
Har fiklet litt med diverse tools for å generere G-code de siste dagene. EMC2 har en del innebygget snacks som senker terskelen for å komme i gang. Eksempelvis, så har den innebygget støtte for å oversette et gråtonebilde til et depth map. Det finnes også mengder script og gratis programvare du kan laste ned for generering av G-code. Det spørs likevel om jeg kanskje kliner til med en Alibre-lisens – a) fordi jeg fortjener det, og b) fordi det koster mindre enn et PS3-spill. D.v.s. det erdet er mulig å forsvare – i motsetning til hvis jeg hadde blitt ferska med kredittkortet foran en URL til Inventor eller Solidworks.
På bildet under ser du et forsøk på å frese kobberbelagt kretskortlaminat. Tok utgangspunkt i SVG og konverterte dette til G-code. Dette er første ikke-speilvendte forsøk, så det er kanskje litt rufsete i kanten. Jeg mistenker at det bør være mulig å oppnå enda større presisjon hvis jeg skalerer ned bevegelsen langs Z-aksen litt mer.
En lærer noe nytt hver dag. Eksempelvis så skjønte jeg raskt at formen på fresen ikke er helt irrelevant. Har dessverre kun V-formede bits liggende (egner seg kun for gravering), men har bestilt meg et utvalg som er mer egnet til kutting og produksjon av støpeformer.
Jeg kan med hånda på hjertet si at denne dingsen er det mest lovende stykke tech jeg har bygget eller handlet på en stund. Jeg er vel fremdeles ikke helt der at jeg kan trykke “Print”, hvorpå maskina hiver opp en dialogboks med “3D ?” etterpå. Til tross for dette, så bør mekaniske komponenter i plast/alu, frontpaneler og prototyp-PCB’er bli noe lettere å produsere i fremtidige prosjekt. Ikkeno er så morro som “enabling technologies”.
Selv om Bender nå er ferdig, så kjenner jeg at suget etter noe med 5 akser begynner å anta feberaktige proporsjoner. Det er vel noe nær umulig å opprettholde samme grad av presisjon med bevegelse i 2 akser til i denne utstyrsdivisjonen, så det er kanskje like greit å slå fra seg tanken med det samme. Ihvertfall inntil karene bak ZT kommer på noe lurt.
PS. Skulle du få lyst på en sånn til hobbyrommet, så er budsjettet noe ala
Dette koker ned til litt i overkant av 3KNOK, hvilket ikker er stort mer enn en gjennomsnittlig Dremel med litt ekstrautstyr.