Xenobirds – in meatspace ?
Sånn, da er hodet snart over vannet igjen og vi kan konsentrere oss litt om andre ting enn bare jobb.
Jeg gikk faktisk med en bloggpost i magen her en dag. Denne omhandlet generiske vs spesifikke løsninger i hardware, men etter at Borud belyste problematikken ettertrykkelig på Google+ for et par dager siden, så gikk lufta ut av ballongen. Ingen grunn til å si noe to ganger på internett når verden har søkemotorer. Essensen i utkastet mitt var en betraktning vedrørende kost/nytte/kompleksitet i generiske hardwareløsninger sett opp mot spesifikke løsninger. Innlegget ble aldri publisert, men det fikk likevel konsekvenser for Lamna-prosjektet mitt. Dette er nå parkert. Dødt. Stein dødt – as a Dodo. Jeg har lært en del, så utviklingsprosessen har til tross for fravær av endelig produkt, vært nyttig for meg.
Flere av dere kan likevel tørke tårene. Uten å love for mye, så kan jeg si at det i god tid før jul vil bli sluppet et splitter nytt kort, skreddersydd for tre forskjellige knipsekasser, som jeg ved en tilfeldighet fant hadde nesten identisk hardwareinterface (Takk til Are). Venter den første batchen av printkort fra EuroCircuits om et par uker. Deretter blir det et par runder med testing og snekring av test harness før det slippes løs i knipsekassesecondhandmarkedet.
Designet er kompakt og IMHO et par divisjoner mer profesjonelt enn eksempelvis det første Spar-7 kortet jeg laget. Jeg har planer om flere kort etter dette, men jeg kommer til å prioritere de enkleste kassene før jeg eventuelt gir meg i kast med mer ambisiøse saker. Det viktigste er å ferdigstille kortene og få dem ut døra før jeg begynner research på nye saker. Med “Generic Thing Machine”-tilnærminga jeg hadde med Lamna, så gikk jeg i praksis på en subjektivt uendelig rekke endringer og versjoner for hver ny finesse jeg oppdaget på kasser jeg ikke hadde researchet tidligere. Dette ble dyrt og tidkrevende. Anti-prematurabstraksjonistene der ute ruller sikkert rundt på parketten i hysterisk latter nå. So be it. Jeg har lært.
Dette er fremdeles noe jeg gjør på hobbybasis for å lære litt mechatronics. Den målsetning innebærer også at jeg kan finne på å si “stopp” hvis utviklinga slutter å være moro, det blir for dyrt, eller begynner å bære preg av dagjobb (har en sånn fra før).
Da var det kommunisert til verden, og vi kan touche innpå noe litt mer spennende.
Fremtiden er von Neumann maskiner ! Fremtiden har allerede startet og det er utilgivelig å ligge på sofaen istedet for å gjøre sin nihilistiske borgerprikt ved å delta i utviklingen av undergravende og destabiliserende teknologi. Toget går *NUH*, og jeg har forbannet meg på at jeg skal delta. Replikatorer er på markedet. De ser ikke ut, men de virker – ihvertfall til en viss grad – dvs så lenge en ikke er anal mht finish og printvolum. Dette er riktig på så mange plan og i så mange dimensjoner, at det er umulig for meg å ikke hoppe på karusellen.
I påvente av svært spennende pakke, så har jeg derfor startet et selvstudium i OpenSCAD og ReplicatorG. Stor var gleden når jeg fant ut at de organiske strukturene fra Neurosystems sine generatorer (sannsynligvis noe inspirert av William Latham) lot seg eksportere som wavefront-meshes – som ReplicatorG igjen har en eksperimentell importer for.
Skal vi endelig kunne få bevitne en Xenobirds fødsel i meatspace ?
