Er dette engang teoretisk mulig ?
Å stille seg først i teknologisk adopsjonskø er dyrt. I anskaffelsesrusen, så reflekterer en sjelden spesielt mye over det havet av smerte som er knyttet til det å være verge for en kostbar, kompleks og tander høyteknologisk skapning.
I ettertid har vel tanken slått meg at jeg av og til har betalt for å være betatester for produkter som i praksis er prototyper.
Makerbotten begynte plutselig å oppføre seg merkelig. Den funket forsåvidt fremdeles, men kantene på ting jeg printet begynte å bli i overkant ruglete. Jeg har demonert hele maskina for å lete etter feil og løse skruer. Dette med det eneste resultat at jeg kun klarte å bli kvitt en høyfrekvenskomponent av det som på makerbotsk kalles “wobble”.
Kraftigere lut måtte til enn bot-ekvivalenten av dekksparking. Jeg tok den derfor helt ut – som i “brubrenning” og “svipptur til østtyskland på 60-tallet uten visum og gyldig pass”
Jeg bestemte meg for å røske ut hele X/Y-steget, hvilket består av et tyvetalls+ laserkuttede deler, 6 glidelager, 3 kulelager, litt pleksiglass og et hundredetalls skruer og muttere.
Deretter lastet jeg ned et design fra Thingiverse og printet jeg en ny versjon.
Dette tok ca 6 timer og monteringen gikk som en drøm. Under ser du før- og etter-bilder av testprints. Delen til venstre er printet med den orginale X/Y-modulen, og den til høyre med det nye. Delen er ca 2 cm høy.
Bildet under viser en kant fra en 10 mm høy del. (Bakgrunnen i bildet er deler av fingeravtrykket mitt). Printet med en printet X/Y-modul.
Dette resultatet har noen filosofiske implikasjoner.
1) At man kan laste ned reservedeler og produsere de hjemme hos seg selv har vært teoretisk mulig en stund, men at man kan laste ned noe som a) er bra designet, b) passer rett inn uten modifikasjon, c) fungerer, og d) er gratis…
og
2) At en maskin kan forbedre sin egen presisjon ved å selv produsere nye deler til seg selv…
Det er lovlig nært gyldig grunn til å begynne å dra frem superlativene. Jeg vurderer faktisk å gå så langt som å påstå at fremtiden har tatt oss igjen uten at noen egentlig har lagt merke til det.
En ting er å lese om det. Noe helt annet er å se det i praksis inne på et ellers helsikes normalt vaskerom i et helsikes normalt hus.