Kanonstøperiet – del 7 (stemningsbilder fra teknisk avdeling)
Jeg vinner neppe noen designpriser for versjon 2.0 av akselleratormodulene, men faren for å vinne en Darwin Award er overhengende. Modulene er funksjonelle - i teorien. Hver modul huser like mye energi som 31 hjertestartere og planen er å kortslutte disse raskast råd. Forhåpentligvis uten at det resulterer i sjokk, forvirring og falsettskrik i et hav av blårøyk. C-momenter som optiske triggere og automatisk switching av en kaskade av slike gjør meg ikke mindre nervøs.
Jeg håper selvfølgeligvis at testen skal resultere i kneggende world domination-style muhahas, men dette kan, som antydet, gå alle veier. Jeg er faktisk litt redd. Vurderer i svake øyeblikk å definere “penetrering av godt oppspent rispapir” som suksesskritere – slik at jeg kan gå vidre til litt mindre skremmende hobbyprosjekter.
Mens dere venter på at postmannen min skal få levert de siste kritiske komponentene (displaydrivere, no less), så kan dere kanskje finne trøst i noen stemningsbilder fra produksjonslinja ?
(fra tegnebordet)
(fra verkstedhallen)
(prøvemontering og QA)
(montering av blårøykventiler)
