Satte av søndagen til å rydde i uteboden. Denne inneholder ymse nødvendigheter til hus & hage, men den inneholder også det som gjerne omtales som “ondartet skrot”. Dette er den typen skrot du ikke blir kvitt – selv om du  forsøker å flytte fra det.  Lag på lag med sedimenter av overskuddsmateriell  fra oppussingsprosjekter og huslige skippertak opp gjennom årene ligger i bånn av esker med tvilsom strukturell integritet, stablet i konfigurasjoner som minner vagt om de mer utstuderte menneskefellene fra First Blood.

Denne typen skrot er like gjenstridig som den litt sementaktige miksen av gulp og babymat man gjerne finner på barnestoler på loftet etter at man har lagt dem ut på Finn og kjøper er fem minutter unna.

Det mest manipulerende skrotet klarer alltid å sikre seg en plass på neste flyttelass –  i en av de siste kassene som pakkes klokka 2300 kvelden før overtagelse – merket “diverse” – under dekke av å være “kjekt å ha”.

Det er den type skrot som iverksetter aktive mottiltak ved en hver indikasjon på nært forestående ryddesjau. Enten får du ikke åpnet døra, eller så velter en leca-blokk ned på en boks med sprayglitter fra julen 1999 i samme øyeblikk du mister balansen i overraskelsen over å faktisk ha fått åpnet døra. Enten slår du fortanna på snei etter å ha tråkket på feil ende av et hageredskap, eller så ender du på gulvet i fosterstilling etter å ha pustet inn en LD-50 dose av sporene til Aspergillus Niger etter å ha åpnet ei  Hardy Guttene-bok fra barndommen – som du fant igjen under en halvsmeltet sekk med Blåkorn.

Det var en grunn til at Star Wars episode IV ble en braksuksess når den kom. Dette skyldtes ikke lyssverdene. Det skyldtes ikke Jedi-klanen. Det skyldtes ikke dødsstjernen. Filmen slo gjennom ene og alene fordi husfedre kloden over endelig hadde fått en film de kunne identifisere seg med.

Jeg tenker da på søppelsjaktscenen. Der du står til knærne i avfallsjuice mens veggene kommer nærmere og nærmere, samtidig som noe slimete åler seg rundt under overflaten og napper i ekstremitetene dine. Alle som skulle rydde i garasjen søndagen etter kinoforestillingen, følte at denne filmen handlet om dem og deres liv. Filmen føltes sann og ekte.

På søndag monterte jeg stag mellom veggene i bua og drenerte bort alle dammer som kunne huse en avfallsorm. Deretter iførte jeg meg verneutstyr, og hyperventilerte litt på utsiden, før jeg pakket inn på en dual snus og entret boden med dødsforakt.

Jeg fant enorme mengder av ting som faktisk er kjekt å ha. Eksempelvis triplikater av “flassende snøkost for bil”, “litt rusten skiftnøkkel”, “uåpnet dunk husmaling med fargekode fra forrige bopel” og sirlig innpakkede reserveknotter til baderomsinnredningen som ble resirkulert for noen år siden.

Jeg oppdaget også at jeg hadde duplikater av ting jeg ikke i min villeste fantasi trodde jeg hadde bruk for. Jeg fant eksempelvis to identiske gjengesett – uåpnet. Jeg fant en ganske ny startmotor og en stapp full fieldboks beregnet for en ganske så lekker modellbåt som aldri har vært på vannet, eller for den saks skyld lenger er i mitt eie. Jeg fant et enormt utvalg datakabler tiltenkt protokoller og hardwaregrensesnitt som neppe noen bootbar datamaskin er i besittelse av i dag.

Men jeg fant også gull !

Jeg fant nemlig igjen en minnepinne fra det herrens år 2003. Den har tilbrakt de siste 7-8 årene i småmuggne esker i frosne garasjer. Der har den hatt selskap av malingsfjerner og ikke helt tette bokser med litiumfett og CRC.

Jeg stappet den inn i nærmeste datamaskin, krysset fingrene, og ventet på elektronikkens tilsynelatende endeløse forhandlinger over USB 1.0. Dette mens jeg brukte “bend-it”-trikset for å sikre god elektrisk kontakt under prosessen. Det sa etterhvert “beeep”, og hva skuet mine øyne ? Jo ! Her hadde jeg da vært forutseende nok til å laste ned samtlige sider av Marvins Repair Guides for flipperspill, samt ymse lett obskure flippermods. Alt fra roterende Dalek-hoder til Judge Dredds prototyp-ROM som jeg fikk på mail for mange herrens år siden av en kar som helst ikke ville ha navnet sitt på trykk.

120 Mb med pure gold !

Jeg tolker dette som et krystallklart hint fra garasjegudene om at det er på tide for å gjenoppta Funhouse-prosjektet (dette er et prosjekt som ble startet før TimeExpander ble til), eller kanskje Black Knight 2000-prosjektet, eller kanskje debugge Joker Poker med tanke på å bli kvitt den 20 minutter lange klokkespillsekvensen når man treffer det ene drop-targetet? Fan, kanskje man skulle starte på prosjekt “Game Room” ? Ungene har jo blitt såpass store at de har begynt å etterlyse spillbare flipperspill. Etter å ha ryddet litt i boden, så har jeg jo nå faktisk plass til et ekstra spill og alle eskene med reservedeler, kabler, plastpolish og verktøy som må til.

Men først skal jeg selvfølgelig avslutte akselleratorprosjektet. Stay tuned. Lækker video kommer så snart jeg har fått printet og montert bittelittegrann mer. Jeg har også tafset enda litt mer på boostconverteren. Den produserer nå 600V uten å bli hverken svett eller varm. Den lader også ganske fete kondensatorbanker urovekkende kjapt.