Husker du de gamle knipsekassene ?

I do.

De kronespillene med best feel var definitivt Ray-kassene som var utplassert av Norges Røde Kors. De finnes fremdeles. De er relativt ettertraktede, og du må regne med å bruke en del penger hvis du skal realisere guttedrømmen om en slik på veggen i kjellerstua. Enkelte av dem kan dessverre mangle deler som er komplett umulig å oppdrive – uansett lommebok.

Dette er heldigvis en type problemstilling som snart er like aktuell som papiraviser. Med en 3D-printer stående på tørketrommelen inne på vaskerommet, så kan du lage det meste. Prosessen er rimelig enkel, men kan være tidkrevende hvis man ønsker et nøyaktig resultat. Man måler først en orginaldel. Deretter lager man en modell som representerer delen i et CAD-program (som eksempelvis Autodesk 123D) . Med den verktøykjeden jeg har i dag (jobber med saken…), så må modellen korrigeres for enkelte verktøy- og materialegenskaper, som eksempelvis krympefaktor ved avkjøling. Modellen konverteres deretter til STL, som så slices for å generere en stack av 2-dimensjonale toolpaths som til slutt sendes til printeren i form av GCode.

Et utvalg deler organisert i MeshLab før slicing og printing.

 Sammenligning av reprodel og orginaldel. Dimensjonsavvik er under 0,2 mm.

Next up: Hive på køl for å ferdigstille clamp-on servoventil for dialyseslanger. Jeg har ikke blogget noe om dette enda, da det fremdeles er litt i R&D-fasen og designet er i en viss flux. Det er et rimelig spennende prosjekt, da resultatet faktisk er nyttig (gitt at vi klarer å slå kloa i noen ultralydbaserte flow-sensorer som ikke knekker budsjettet). Dessuten er det ikke flust av opensource  medisinsk utstyr der ute fra før. Pga overhengende sannsynlighet for krav om ymse godkjenninger og seritifseringer, så blir det neppe noe kommersielt produkt av det, men man kan jo alltids opensource design og firmware – påstemplet en passe heftig disclaimer.