Jeg ville betraktet det som en relativt interessant kulturhistorisk saksopplysning, men ikke en kjeft på internett har da funnet det verdt å nevne at snuff er et mellomprodukt i produksjon av snus. Hadde jeg vært klar over dette, så ville jeg sannsynligvis ikledd meg en pustemaske for å unngå den verste sitringen i de ytre nesebor, kaldsvetting, hjertebank, samt andre, mer diffuse symptomer på akutt nikotinforgiftning. Prosessen med å fremstille tobakksmel støver infernalsk, og etter noen timer hengende over tobakksmølla, så kan jeg nå påberope meg de reneste luftveier nord for Dovre.

Tobakksbladene har nå lufttørket i ca 6 uker. Modningen i denne perioden har vært helt uproblematisk. Havana-bladene lukter på dette stadiet ikke helt ulikt te, og en av de andre sortene har en distinkt vaniljearoma. Alle bladene har antatt fargetoner i gult og gyldenbrunt. Totalt utbytte er noe mindre enn tidligere estimert. Jeg endte opp med totalt ca 850 g råtobakk.  Dette høres kanskje ikke så mye ut men, da dette er vekta på helt knusktørre blader, så holder det til ca 2 kilo ferdig snus.

Det er fremdeles ganske mye blader igjen som kunne vært høstet inn (et stappfullt drivhus for å være eksakt), men jeg har valgt å la de resterende plantene så igjen inntil frøkapslene blir er modne.