Etter å ha sneket meg til noen klokkesykluser på jobbmaskina i natt (dual Xeon med 12 kjerner), så har jeg faktisk noen resultater, hvorav ett er slående likt Jansens eget. Med 12 prosesser, så klarer koden å evaluere ca 17000 individer i sekundet (Jeg har kapasitet til å kjøre 24, men viftestøyen fra maskina blir da litt i overkant voldsom). Koden har nå kjørt i 20 timer. Jeg har plukket ut 6 av de beste resultatene så langt og satt sammen en liten video. I går kveld, så slo det meg forøvrig at jeg har utelatt et element, som burde vært baket inn i score-funksjonen. For at beina skal virke i par, så bør de linkes til samme kamaksel, og da må de nødvendigvis virke i 180-graders motfase. Dvs når et bein er i lufta, så må det andre være på bakken (Hastigheten på foten kan variere som en funksjon av vinkelen på rotasjonsaksen). Skal skjerpe meg og reimplementere etter nyttår.

Ellers, så virker det som om anti-konvergens-tiltakene mine (har bl.a. en “Armageddon”-timer i koden, som “straffer” populasjoner som ikke leverer) virker tålelig bra.

Grafene under viser score-utviklingen som en funksjon av generasjon for to av beregningskjernene. Vi ser at GAen begynner å produsere funksjonelle løsninger rimelig kjapt, men at kurveformen for suksessive forbedringer er rimelig logaritmisk.