Jeg har begynt å handle aksjer igjen. Normalt er dette en sikker indikator på et nært forestående økonomisk kollaps og at det er på tide for alle andre å komme seg ut av aksjemarkedet raskast råd.

Investeringsstrategien er basert på følgende erkjennelser:

  1. Konfliktnivået i verden er tiltagende og konfliktene er i all hovedsak asymmetriske.
  2. Tingenes intelligens er tiltagende og tingenes livssyklus er kortere.
  3. Komponentleverandører har et sikrere marked og bærer mindre risiko enn leverandører av sluttprodukter (== ting).
  4. (Det kjedelige, men fremdeles sanne punktet) Kapital aggregerer kapital mer effektivt enn arbeid aggregerer kapital. Risikoen for tap på investeringer er også sannsynligvis lavere enn risikoen for tap av inntekt p.g.a. sykdom, uførhet, eksterne faktorer og død.

Aksjene går så det griner og det har vært mer enn bra vekst, allerede etter noen måneder (selv i et blodrødt marked på en oljesmurt børs). Likevel er jeg litt bekymret.

Kontinuerlig vekst innen forbruk eller produksjon av fysiske ressurser er pr. definisjon ikke bærekraftig. Dette er allmenkunnskap og er kjent av alle som har fullført ungdomsskolen.

Kontinuerlig vekst av teknologisk evne er, til forskjell, ikke bare bærekraftig, den er aksellererende. Effekten er ikke som om du trykker ned gasspedalen. Det er som om du har en gasspedal på en gasspedal, med uendelig lang vandring, i en bil uten turtallssperre, i et univers uten begrensing på lyshastighet og styrken på mekaniske komponenter.

I kombinasjon med menneskers totalt fraværende forståelse av effekten av eksponentiell vekst, så er dette alarmerende. Forbedringer innen AI (som jeg tror har gått mange hus forbi), droneteknologi, missilsystemer, algoritmer, sensorer, integrerte kretser og kommunikasjonsteknologi, samt den totalt ukritiske kåtheten på å integrere alt i kule dingser, som “gjør livet lettere for oss” (inklusive myndigheter), tilsier at vi er ubehagelig nære en singularitet.

Skynet er i praksis bare en beslutning unna å være en realitet. Skal man tjene penger på børs, så må man med andre ord gjøre det før singulariteten inntreffer.

Men det var egentlig ikke dette jeg ville snakke om.

I prosessen, så har jeg også gjort en oppdagelse. Jeg har uforvarende snublet over noe som, hvis det viser seg å være reelt, vil ha store implikasjoner for livskvaliteten til mange mennesker.

For å frigjøre midler til vill spekulasjon på børs, så bestemte jeg meg for å skjære ned på unødvendig forbruk. Jeg har eksempelvis hatt et, hvaskalmansi, – avslappet forhold til prisene på konsumvarer som cola, sjokolade og snus.

Den 19. april, så bestemte jeg meg for å gjøre et økonomisk fundert eksperiment. Jeg sluttet å kjøpe sjokolade og jeg sluttet å kjøpe Cola (Jeg følte med ett en trang til å presisere at jeg snakker om brusen, men nå innser jeg at det også ble litt feil)

Den 20. april, så begynte jeg å legge merke til en del udda sideeffekter av denne beslutningen. Subjektive erfaringer så langt er:

  • En markant avtagende trang til prokrastinering.
  • Jeg (fremdeles subjektivt) kjefter mindre på ungene.
  • Jeg er mindre trøtt. Jeg har eksempelvis ikke lenger behov for å ta en times telling på sofaen etter arbeid.
  • Jeg kjenner konstant på noe som best kan beskrives som en en “merkelig, men energirik buzz”.
  • Hjernen fungerer (målbart) bedre på jobb.

Disse effektene er sticky. De er der fremdeles. Jeg håper inderlig at de ikke skyldes den klassiske positive effekten man gjerne opplever ved enhver endring fra en opplevd negativ setting.

Men så oppdaget jeg den mest dramatiske effekten av alle. Det er litt tidlig å konkludere enda, men trenden er klar.

Jeg har allerede veldig klare indikasjoner, i form av måledata, på at det kan være en viss korrelasjon mellom sjokolade-/Cola-inntak og kroppsvekt!

Jeg må nesten presisere at jeg ikke er på slankern. Jeg styrer fremdeles godt klar av lettprodukter i butikkhyllene og har fremdeles liberalt med sukker i espressoen. Merkelig nok, så føler jeg heller ingen craving etter sjokolade og cola. Det eneste som er litt crap er at jeg nå istedet har økt budsjettpostene for Roquefort, oliven, serranoskinke og melon. Fåglarna må vite hvorfor.