En henvendelse fra en NTNU-student ga meg det indirekte sparket i hekken, som jeg trengte for å registrere printerne mine på 3DHubs. Det aner meg at det er en viss fare for at dette kan vise seg å være en komplett idiotisk ide, men man lever bare en gang. Jeg åpner nå, med vitende og vilje, slusene for potensielt ulidelige mengder med spam i innboksen, krangling med villt fremmede mennesker på trappa, samt at man nesten er garantert en del useriøse henvendelser. Men…, på den annen side, så får jeg kanskje inn GDII i lista over printervalg for de som skal sette opp hub. Cunning, eh ?

Jeg vet nå at Götterdämmerung II kan printe stort, men kan den printe smått ? Jeg har faktisk aldri forsøkt – før nå.

For å bli registrert på 3DHubs, så krever de at du printer en testmodell ved navn “Marvin” innen en viss tid, slik at de kan verifisere at du faktisk klarer Z-presisjonen, som du påberopte deg når du registrerte printeren din. “Marvin” er en liten nøkkelringfigur på 16x17x26mm. D.v.s. på størrelse med noe man kunne forvente å finne i et kinderegg.

Å printe en slik med 0.8-1.2mm dyse og 300 mikrometer laghøyde blir omtrent som å fargelegge innenfor strekene i en malebok, med slangen fra en sementbil.

Jeg fyrte opp to testprints på den gamle Thing-O-Maticen min og skrudde deretter inn en 0.35mm dyse i GD. Deretter trykket jeg “PRINT”. Først en gang med en Z-oppløsning på 200 mikrometer. Deretter en gang til – med en Z-oppløsning på 100 mikrometer.

Resultatet var overraskende – bra. Jeg hadde forventet en fuzzy graut av plast, i.o.m at dette er en printer designet for store prototyper. Repeterbarhet m.h.t. posisjoneringsnøyaktighet har vært viktig, men oppløsning har jeg ikke hatt særlig fokus på. Det viser seg nå at Götterdämmerung er kapabel til å printe med bedre presisjon enn den gamle makerbotten min.

Bildeteksten er litt liten, men line-up’en er som følger (fra venstre mot høyre). 1. GD2 (100 mikrometer), GD2 (200 mikrometer), ToM (200 mikrometer), ToM (Mislykket forsøk på 100 mikrometer). Det er likevel noe banding langs Z-aksen på GD. Dette skyldes høyst sannsynlig skyldes upresise LM12UU-lager. Med Linear rails på GD III neste år, så tror jeg vi er inne i proffprinterland – med en delekost godt under 10K. Yay !