Maker Faire Roma ble i år arrangert for tredje gang, med over 100000 besøkende over tre dager.

Jeg ankom hver dag ca 40 minutter før åpning, og da var det gjerne over 50 meter kø foran billettlukene. 2 timer før stengetid på søndag, så gikk køen nesten rundt kvartalet.

Fredag fra 9­-13 var “education day” og området var kun åpent skoler. Jeg var ikke helt sikker på hva jeg kunne forvente m.h.t. engelskkunnskaper / interesse, så jeg hadde i tillegg forberedt postere med infographics, samt en videoloop basert på foredraget jeg holdt på JABB#32, samt råfilmen fra promotionvideoen fra Trondheim Maker Faire i år.

Ungene imponerte meg. Alle var nysgjerrige, vennlige og ekstremt høflige. Mange smil og mange tomler opp. Sånt varmer et gammelt maker-hjerte.

Det er åpenbart at Maker Faire treffer “noe” hos folk. Jeg antar at spredningen i alder kunne være 5-­75 år. Lørdag og Søndag var dominert av familier og studenter. Svært mange familier hadde lagt turen om la Sapienza (universitetet) denne helga, selv om det var lang kø og inngangsbilletten kostet 12 euro pr. hode.

Konferanse­/workshop­programmet alene hadde sannsynligvis vært nok til å rettferdiggjøre et besøk. Utstillerne var fordelt etter kategorier på 23 store telt . CityBeest hadde stand i “R”­teltet (Robots). I tillegg til dette, så var det satt opp en stor scene for maker music, robotorkester, basseng, dronearena, en 12 meter høy 3D­printer m.m. Selv med enorme telt, så var det så tett med folk at det var umulig å få plass til roboten på gulvet i åpningstiden. En konstant strøm av folk vandret gjennom teltene og tilskuerne sto som sild i tønne foran utstillingene.

Det var svært tilfredsstillende å se tilskuernes reaksjon på roboten. Eldre menn så gjerne på mekanikken og dro på smilebåndet når de så noe som minnet om kamakslingen i en motor. Akademikerne myste på posterne og ville gjerne diskutere simuleringene bak. Felles for alle var at de gjerne stoppet opp, stirret på beistet og klødde seg i hodet. Når de så så den flytende/organiske bevegelsen, så begynte alle å smile.

Et annen observasjon, som jeg gjorde meg at det var et sterkt kommersialiseringsfokus på messa. Veldig mange hadde beveget seg ut fra hobbyrommet og tatt skrittet inn i etbleringsfasen for små bedrifter. Mange stusset over at en så kompleks robot ikke var laget i kommersiell øyemed, men kun på grunn av utfordringen i seg selv.

MFR15 dagbok ­ rett fra levra.

Maker Faire Roma ­ dag 0. Småhektisk dag. Opp klokka 0500. Hive innpå en espresso og tre druer. Flytaxi. Stengt tunnell. Fly til Gardermoen. Slot­tider og forsinket avgang pga tåke. Lett sprint, sammen med fruen til gaten. Hive innpå en halv sandwich på flyet til Roma. Lett dupp med bok #2 av “Three Body Problem”-­trilogien på øret. Gå veeeldig forsiktig gjennom tolla og hive seg på toget til Roma. Spasere til hotellet. Sjekke inn. Vandre til universitetet med beistet på slep.  Finne akkrediteringsbod. Skru sammen beistet. Ferdig 2 minutter før deadline klokka 19 :)

CityBeest Evolution

Maker Faire Roma ­ dag 1. Elevator­pitchen begynner å sitte etter å ha jabbet i ett strekk fra 0900 ­ 1900. Har møtt sykt mange folk i spennet fra en 10 år gammel CEO til folk med PhD i evolutionary robotics til FabLab­organisatorer. Total information overload mht inntrykk, men har knipset mye bilder og fører dagbok, for ikke å glemme ting. MF Roma er schwært og nivået er høyt. Snubler over perler rundt hver sving, som f.eks spontan­jammen med One Love Machine Band.

CityBeest Construction

Maker Faire Roma ­ dag 2. Begynner å bli varm i trøya nå. Skal du ha stand her, så regn med å innta 2,5 liter vann i løpet av en dag. Startet friskt ut med å ikke forstå hva første besøkende sa til meg. Litt flaut når det viste seg å være en nordmann fra Nordic Semiconductor. Antall besøkende er helt villt. Det er eksempelvis ikke plass til beistet på gulvet. Ble invitert til TEDx i Bratislava, Slovakia. Dagens høydepunkt: Besøk av Ruggero Lenci (http://www.ruggerolenci.it). Dagens quote: (engelsk, med svært tung italiensk aksent) “I have only ONE question… whyyy ?”

CityBeest Bestiary

Maker Faire Roma ­ dag 3. Rimelig overbevist om at de passerte 100000 besøkende i år. Det var 50 meter kø foran inngangen 40 minutter før dørene åpnet. Ikke mindre enn tre stk spurte om jobb i “Grimstad Kleshengerindustrier”. Bl.a en amerikaner som jobbet med neurale nett og AI. Vi diskuterte RNN, GA og projeksjon av høydimensjonale problemer ned på 2D Kohonen­nett. Dagens høydepunkt 1: Sprang nesten ned Dale Dougherty på en food run. Høydepunkt nr2: Maker­music sesjonen i parken rett før stengetid.

Sånn i etterpåklokskapens lys.

Den eneste grunnen til at denne roboten så dagens lys var at MakerBot hadde valgt å vise fingeren til miljøet de hadde stått på skuldrene av når de lanserte de første produktene sine. De sa i praksis “fuck off” og smelte døra i fjeset på makerne og open source-bevegelsen. Det var på tide å gjøre noe. Jeg bestemte meg for å bygge noe som var bedre enn flaggskipprinteren deres, Z-18,  og så gi bort designet på pur dævelskap. GD IV lar seg bygge til 1/10 av prisen til Z18, men da beviset alltid befinner seg i puddingen, så trengte jeg en overbevisende testprint. En Strandbeest-inspirert robot var i mitt litt degenererte sinn det åpenbare alternativet, men dette var i kategorien “vanskelig”.

Den eneste grunnen til at det plutselig ble mulig var at jeg gikk ned for telling med influensa og dermed hadde ledig tid til å gruble på matematikken. Og så tok det litt av. Jeg ble invitert til å holde et foredrag på Jabb#32. Teknisk Ukeblad fattet interesse. Make fattet interesse. Discovery Channel Canada fattet interesse (men kansellerte dessverre to dager i forveien). Gløshaugen fattet interesse (kanskje vi sees der oppe i 2016 ?), og sist, men ikke minst. Adressa fattet interesse.

Jeg har vært livredd for feil vinkling på dette, så jeg har kreditert Theo Jansen i hver sving. Uten hans linkage og hans Strandbeests, så hadde det aldri blitt født noe Citybeest.

Jeg har sagt til alle at genetiske algoritmer er enkelt, men at simuleringen var direkte vond. Jeg var ikke helt sikker på om dette var på grunn av mine slette matematikk-kunnskaper eller om det faktisk er vanskelig problem. Bjørn Borud sendte meg en link i dag fra Disney Research, publisert i ACM SIGGRAPH 2015 (http://www.disneyresearch.com/publication/linkedit/). Det er ihvertfall ikke et helt trivielt problem – heldigivs ;)

Anyways,…

Det er noe på gang.

Makerkulturen og startupkulturen begynner nå for alvor å få fotfeste. Disse i kombinasjon, er en potensielt eksplosiv blanding. Lederen i Technoport, Gøril Forbord, skrev nylig et glitrende innlegg i Adresseavisa (“Det går likar no”), som beskriver kulturendringene som har tatt flere av bartene, bønnetellerne og de litt billige blådressbefengte exit-gründerne i trøndelag på senga.

Det skjer mye – og det skjer. Makerspaces etableres i et forrykende tempo over hele landet og Trondheim by koker av aktivitet. Vi har coworkingspaces som DIGS og i løpet av november, så åpner Work-Work. Vi har makerspaces som Hackheim og Fix. Trondheim Makers har arrangert Maker Faire her for andre gang, og det blir neppe den siste. Vitensenterene har fått tildelt midler og kommer på banen med makerspaces og utstyr. “Noe” har åpenbart også skjedd på NTNU i løpet av de siste årene.

Så hvorfor er dette viktig  ?

Nye arenaer og ressurser er tilgjengelig, fasilitert av et kulturelt skifte, der maker- og startup-kulturen har vært de sterkeste driverne.

Uansett om du er 5 eller 75, så har du nå tilgjengelige arenaer for inspirasjon, kunnskaps-deling/formidling og digital fabrikasjon. Konsekvensene av dette kan ha dramatiske samfunnseffekter:

  • Tiden fra ide til produkt kan reduseres dramatisk pga tilgjengelighet på kunnskap og produksjonsutsyr. Gitt (*)
  • Behovet for investeringer og kapitalbindinger i forbindelse med produktutvikling reduseres dramatisk. Gitt (*)
  • Man har mulighet for å feile tidlig. Risiko reduseres markant og proof of concept kan etableres tidligere. Gitt (*)
  • Proof of business kan etableres tidligere og med en kortere og rimeligere R&D-fase i forkant. Gitt (*)

*) Og her kommer kicker’n. Til tross for makerspaceetableringer og ståpåvilje fra hælvete fra de som bootstrapper initiativene i Trondheim, så er vi ikke i mål før vi har allment tilgjengelige og velutstyrte FabLabs. Makerspaces, etablert kun som en ettertanke i  inkubatormiljø og ideelle organisasjoner kan bare nå langt uten tilgang til midler for å finansiere nødvendig utstyr. Selvfinansiering gjennom nødvendig medlemskapsavgift muliggjør overlevelse, men det er alt.

D.v.s. Vi har som samfunn, fremdeles full anledning til å ikke få til dette. Angel-investorer og offentlige midler må til. Gjerne i kombinasjon. Pengene er der ute, og det er snakk om forsvinnende små beløp som er nødvendige for å finansiere og drive en FabLab, sett i forhold til hvor mye som uten diskusjon formidles til idrett og nye bilder på eget kontor (“offentlig utsmykning”).

Vi trenger politikere, som evner å forstå et kulturbegrep, som favner bredere enn “fotball”. Og ikke minst, så trenger vi politikere, som forstår prosessene i samfunnet de lever i.