Food and Beverages

Home/Food and Beverages

October 2016

Mixology

By |October 21st, 2016|Food and Beverages|

La oss anta at du planlegger en cocktail-aften. Du har ingrediensene klare til travere som “Hedgehog in the Fog”, “Bebbo”, “The Communist”, “La Floridita Daiquiri”, “Bunny Hug”, samt retro stayere, som “Harvey Wallbanger” og “Mojito” 

Men så….,

oppdager du, til din store fortvilelse at du mangler to kritiske ingredienser til “The Monkey Gland”, “Cornichon” og “The Asylum Cocktail”. Du leter i skuffer og skap, men klarer ikke lokalisere hverken Grenadine eller banan-sirup. Butikken er stengt ! Krise !

Hva gjør du ?

Jo, du googler – like desperat som en nyutdannet utviklier, som nettopp har landet i et stort legacy C++-prosjekt. Og så kommer du hit. Chillax !

Banansirup.

  1. Kok opp en kopp vann, med en kopp sukker.
  2. Når blandingen er klar, så tar du den av plata, kapper opp en banan og putter oppi.
  3. Vent et kvarters tid. Kapp opp en banan til og putt oppi. Gjenta en gang til.
  4. Plukk ut bananene og sil sirupen før du heller den på en flaske.

Resultatet smaker banan på samme måte som appelsin smaker appelsin etter at du har inntatt mirakelbær. Null bitterhet og en fantastisk sødme. Intens nok smak til at man kan gjøre om en gjennomsnittlig tankbil med smuglersprit til bananlikør med et par dråper.

img_3354

Grenadine.

  1. Start med å ta ut frøene fra et granateple eller tre.
  2. Rens bort skall og press frøene i bunnen av en kasserolle
  3. Filtrer saften og ta en runde til med stapperen.
  4. På dette tidspunktet, så kan det hende du hater meg i fall du er kledd i noe annet enn helsvart – eller skulle ha innredet kjøkkenet med noe annet enn glass på vegger, tak og gulv. Hopp uansett til neste punkt.
  5. Mål opp saften og hell den over i en ren kasserolle. Tilsett ca halvparten så mye sukker som saft (i volum).
  6. Kok inn i 15-20-30 minutter. Skum av litt innimellom.
  7. Sett til kjøling.

img_3352

Du har nå laget ca tusen ganger så mye av disse substansene, som det er mulig å forbruke i løpet av et normalt livsløp. Dette er litt kjipt, siden de kun har et par ukers holdbarhet i kjøleskap.

Anyways….

Du er nå klar for å mikse deg en “The Monkey Gland”, “Cornichon”, samt en “The Asylum Cocktail”. Og i fall du lurer på om butikk-kjøpt juice er ok, eller om du må presse selv, så er du på feil blogg ;)

January 2013

December 2012

Hard Candy !

By |December 28th, 2012|Food and Beverages|

Jeg er lei av clutter og rot, så ungene fikk kun consumables til jul i år. Genial som jeg er, så ga jeg da bort 2 stk lekre sett for å lage eget sukkertøy. Deretter slo det meg at 7- & 11-åringer neppe bør operere gryter med smeltet sukker som holder 162 grader. Etter en del masing, så endte jeg derfor opp foran grytene mens ungene satt hypnotisert foran TV’en – igjen.

Jeg var i perioder litt bekymret for comboer av smerteskrik etterfulgt av ufrivillig taffy pull – etterfulgt av flere skrik, men det gikk faktisk bra.

Man tager først 450 gram sukker, 125 gram druesukker og en desiliter vann. Dette kokes inntil det når 162 grader. Deretter heller du ut alt på et teflonunderlag og venter et par minutter før du tilsetter aroma- og fargestoffer som så foldes inn i den fremdeles varme massen. Rull det til pølser (mens du skriker av smerte) og klipp opp med en oljet og skarp saks. I dette tilfellet, så er det brukt rødbetfarge og anisekstrakt.

Anbefaler utstrakt bruk av teflon og fett-/oljebelagte flater hvis man vurder å starte dropsfabrikk. Det er helsikes varmt og det fester seg som tjære på alt du kommer borti.

(Prøvesmaking)

January 2012

Iranian Gaz ?

By |January 26th, 2012|Food and Beverages|

Fikk servert persisk snop på jobb i dag. Kombinasjonen av skikkelig dig dig, en viss exotica-faktor og over middels vanskelig sourcing, trigget et akutt OCD-anfall hos meg og jeg iverksatte umiddelbare tiltak for å forsøke å lokalisere en iransk nettbutikk jeg kunne bestille fra.

Det skulle vise seg å være – vanskelig.

D.v.s jeg har telefonnummeret til fabrikanten, men jeg er litt usikker på om jeg på akkurat dette stadiet i livet har behov for å la alle saftblanderne i Echelon gå av – samtidig .

Derfor begynte jeg å søke etter eventuelle oppskrifter på nett. Det var kanskje litt enfoldig av meg, men jeg var rimelig overbevist om at dette neppe kunne være mer komplekst enn en gjennomsnittlig Osloring.

Den gang ei…

Første stopp var wikipedia. Her står en av ingrediensene oppgitt som

” The sticky white substance, exuded from the anus of the last instar nymph of a small insect (Cyamophila astragalicola Gegechkori”…

Jeg tolket dette som et usedvanlig teit forsøk på psykologisk krigføring fra USA sin side, og gikk derfor til litt sikrere kilder. I Encylopedia Iranica kan vi lese følgende:

“To prepare gaz, gaz-angobīn is dissolved in an equivalent amount of water and brought to a boil over low heat. After straining the solution to remove the impurities, egg whites are added, and the mixture is beaten with a whisk and strained again. Then sugar is added to the solution and it is heated until the mixture reaches the consistency of a paste (Moʿīn, III, p. 3299). To this mixture, shelled pistachio nuts or almonds are added, and the mixture is then shaped into small, flat, round pieces three to four inches in diameter and about three-fourths of an inch in thickness or bite-size, uniform pieces and allowed to cool” [1]

Dette burde være et høyst verdig sommerprosjekt, men hvor fanden får jeg tak i frø av planten Astragalus adscendens Boiss, som jeg trenger for å lage gaz-angobīn, eller for den saks skyld et passende høyt fjell å dyrke godsakene på ?

[1] Encyclopedia Iranica, Gaz

 

November 2011

Northern pain !

By |November 27th, 2011|Food and Beverages, Gardening|

Det er ikke ofte man får overrakt organisk materiale i en provisorisk konvolutt – av sin tante.

I dag sto deltagelse på barnebursdag på programmet. Vel inne i stua, så aktiverte jeg som vanlig romkake-radaren og begynte å sikte meg inn på en komfortabel sitteplass. Det var da jeg hørte tante Eva si “Æ har nå te dæ…”. Jeg mottok et sammenbrettet kaffefilter og spurte av en eller annen absurd grunn om det mot formodning dreide seg om narkotika.  Dette vakte en viss munter nysgjerrighet blant flere av gjestene, og kaffefilteret ble behørig åpnet for inspeksjon. Og hva tror dere lå inni ? Jau, der lå det det en nyfødt, 5 cm lang Black Naga baby ! Dyrket i en vinduskarm på øya i trondheim – no less !

De som har fulgt med på bloggen en stund husker kanskje at jeg i fjor slo kloa i et par poser med Black Naga frø. Jeg delte noen av disse med modern og tante Eva i fall mine egne dyrkingsforsøk skulle slå feil.

Jeg fikk bra fart i mine under vekstlys i garasjen, men de kollapset alle sammen når vi skulle flytte inn i nytt hus i fjor vinter. Moderns frø endte til hennes store fortvilelse i raskbøtta etter et hendelig ryddeuhell, men tante Eva klarte heldigvis å blåse liv i en tander liten spire i drivhuset sitt.

Ikke bare vokser den skikkelig, men den har nå også båret frukt. Ut fra det jeg leste på ymse diskusjonsforum vedrørende Naga-dyrking, så er dette uten vekstlys og klimakontroll omtrent like enkelt som å drive panda-oppdrett uten tilgang på bambus.
Black Naga avkom i vinduskarmen på Øya i Trondheim.

July 2010

Nostradamus møter Nigella

By |July 21st, 2010|Food and Beverages|

I ettermiddag, så initierte jeg Timeexpanders mest ambisiøse prosjekt så langt. Vi skal forsøke å reprodusere den mytiske Oslo-ringen som vi mistenker har røtter helt tilbake til 1500-tallet – og vi skal gjøre det med marsipanoppskriften til selveste Nostradamus. Det er ikke bare ekstremt godt, det kan ifølge mannen selv også inntas som medisin, selv om han utelater hva det hjelper mot.

“Take a pound of sweet, finely peeled almonds and pund them thoroughly in a marble mortar with half a pound of Madeira sugar. When you have ground everything well together, add a little rose-water, so that they do not deteriorate.”

Avsnittet over er hentet fra et opptrykk av “Treatise on cosmetics and conserves”, opprinnelig skrevet i 1555 av Nostradamus.  Sannsynligvis, så har han rappet oppskriften fra noen andre, da Hermolaus Barbarus, som levde fra 1453-1493, allerede da refererte til blandingen av mandler, sukker og rose-vann som “marsipan”.

Rose-vannet har forsvunnet fra moderne marsipanoppskrifter. Det var heller ikke helt lett å oppdrive. Jeg måtte innom et iransk “mini-supermarked” i Trondheim for å få tak i det. Butikken var på størrelse met bøttekottet i ei Brustad-bu og hadde bare 5  hyller, men karen bak disken fant fram 5-6 forskjellige varianter som jeg kunne velge mellom. Jeg rasket med meg den dyreste de hadde (34 spenn, og korka var ikke helt tett, men…).

Nostradamus anbefaler å bake marsipanen på kjeks, men siden han ikke gir en tidsriktig oppskrift på kjeks, så har jeg rappet et utgangspunkt fra Nigella, og erstattet mindreverdige ingredienser med ekte vare.

Ingrediens-lineup’en min var som følger:

 

Til marsipanen:

  • 300 g mandler
  • 150 g brunsukker (I know, I know, han spesifiserer Madeira-sukker. Antok at det var noe i gata råsukker og ihvertfall ikke raffinert, så det får våge seg.)
  • 1 ss rosevann (helt essensielt)

Til kjeksene:

  • 90 g usaltet smør
  • 100 g sukker
  • 1 egg
  • frøene fra en halv vaniljestang
  • 200g hvetemel
  • 1/2 ts bakepulver
  • 1 klype sydesalt

Final touches:

  • en enorm blokk med mørk Belgisk sjokolade
  • mandelflak

Så er det på tide å skride til verket:

Start med å koke opp litt vann. Hiv mandlene oppi og la dem ligge der til skallet begynner å løsne. Deretter tar du av kaserollen fra plata og piller skallet av mandlene. Legg mandlene deretter på et brett som du setter i ovnen på ca 90 grader. Her lar du dem ligge en halvtimes tid til de er helt tørre.

Mens du venter på mandlene, så blander du smør, hvitt sukker og frøene fra vaniljestangen til det danner en kremaktig konsistens. Rør deretter inn egget. Bland dette med mel, bakepulver og salt. Elt sammen alt til en smidig deig, som du så setter i kjøleskapet.

Nå ! Nå skal vi lage marsipanen.

Dra fram den store steinmorteren din (den trenger ikke være laget av marmor som N. sier, men den må helst være stor og tung. Marsipan laget på denne måten er mannfolkarbeid, og du kommer til å bli svett. (Hvis du i vurderer kjøkkenmaskina nå, så bør du være klar over at jeg vil få rede på det – eventually – og utsette deg for hån. Følg derfor den smale sti og les heller videre istedet for å tenke skitne tanker om juks og bedrag. Se bare på oppsettet mitt. Jeg har plassert kakao-guden min foran slik at han skal passe på at jeg ikke jukser)

Lemp mandlene oppi (anbefaler ikke å ta alle på en gang). Deretter begynner du å slå… Lenge… Hardt… Bland i brunsukkeret og gjør som vi sier på trøndersk: “DÆMMEL SOM FAN”.  Denne prosessen har flere faser. Du ønsker først å få ting så finkornet som mulig. Deretter ønsker du at det skal henge sammen. Slå derfor som en tulling på denne massen til den begynner å klumpe seg sammen og får en litt glinsende overflate. Deretter tilsetter du piece de resistance, dvs en ss rose-vann. Til slutt arbeider du massen sammen med hendene til den ser noenlunde slik ut:

 Nå er du over kneika og kan ta ut deigen til kjeksene fra kjøleskapet. Rull den ut til ca 3-4 mm tykkelse og stans ut fine små kjeks (med hull i !). Deretter ruller du ut små fine pølser av marsipanen din (har du ikke lagt ned litt elbow-grease i dæmlingen, så er du sannsynligvis på gråten nå, men det er til pass for deg). Dander deretter kjeksene på et bakepapir med en marsipanring på toppen.

 

Smell deretter hele greia inn i ovnen på 180 grader og la det stå i en 10 minutters tid. Nå stikker du en tur ut på trappa og tar deg en sigarett. Etter å ha stumpet denne i blomsterpotta ved trappa, til samboerens store irritasjon, så går du inn på kjøkkenet og tar kjeksene ut av ovnen. La dem avkjøle seg litt p[ en rist mens du smelter en 2-400 gram Belgisk sjokolade over vannbad. Pensle dem med smeltet sjokolade og sprinkle løvtynne mandelflak på toppen. Sett dem deretter til avkjøling.

Har du gjort all rett, så vil du ende opp med noe som ser slik ut:

 

Nå er det sikkert noen som lurer på hvordan de smaker. Jeg aner fremdeles ikke. Sitter foran brettet og stirrer på dem i påvente av at sjokoladen skal stivne. Med litt uflaks så er de borte før jeg får stått opp i morra tidlig, da ungene gjerne står opp tidligere enn meg.

Jeg anser uansett dette som “Osloring 1.0”. Gir meg ikke før jeg har svart belte i å produsere sånne.

Kanelboller for menn som er alene hjemme

By |July 11th, 2010|Food and Beverages, Health and lifestyle|

Dette er kanelboller som smaker slik som de gjorde i drømme når du var 5 år og var på besøk hos mormor – no less. Ikke la deg lure av de bollene du får kjøpt som jeg-er-i-tidsklemma-så-det-er-liksom-helt-ok-med-ferdig pose-mix, dvs der du kun skal tilsette vann og litt fett. Disse smaker som en blanding av tofu og riskjeks og har en tekstur som bedervede mumieører – til sammenligning.

Ingredienser:

  • 150++ gram SMØR
  • 5 dl HELMELK
  • 1,5++ dl SUKKER
  • 1/2 ts sydesalt (læsøsalt funker bra)
  • 2 ts kardemomme
  • 50g SØTGJÆR (Ikke bruk tørrgjær. Dette er djevelens oppfinnelse)
  • 850 g siktet hvetemel
  • 1 egg.

Fyll:

  • 100++ gram romtemperert SMØR
  • 9 ss SUKKER
  • 3 ts kanel

Før du begynner, så setter du stekovnen på 250 grader. Smelt deretter smøret i en kasserolle og tilsett melken. Hvis melken har romtemperatur og du er på ++-siden av smørmengden, så treffer du sannsynlig spot-on når du stikker et termometer oppi kaserollen og kan lese av en temperatur på 37.00 grader. Smuldre deretter gjær opp i blandingen og visp så til all gjær er oppløst.

Bland sukker, mel og kardemomme i en bolle og lag en fordypning midt i. Hell melkeblandingen oppi og elt sammen deigen. Siden du er alene hjemme, så er det helt greit om det glipper et par ytringer av typen “Who’s your daddy ?” og “Oh mama !” mens du holder på med dette, men ikke la det gå for langt. Blir det klissete, så tilsetter du bare litt mer mel.

Nå er det tid for å gjøre klart fyllet. Bland sukker, smør og kanel sammen i en bolle slik at det får en jevn og smidig konsistens.

(Fyll)

Glem alt du har lært om heving av deig og rull deigen ut til en diger Pizza-aktig sak., med en tykkelse på ca en cm. Smør på fyllet og strø gjerne litt ekstra sukker over.

Deretter ruller du hele greia sammen og deler den opp i et passende antall boller. Disse legger du utover på stekeplater som du allerede har smurt med SMØR. , kan du sette bollene til heving oppå ovnen, der det er godt og varmt. Legg et lite bakeklede over, slik at det ikke trekker på de små tandre bollene.

Etter 30-45 minutter så kan du titte litt på dem. Hvis de har vokst seg enormt store, så er de klare for steking. Er de like store som de var når du satte dem til side, så ligger ikke dette for deg, og jeg vil anbefale deg å heller gå på butikken slik at du kan lide deg gjennom tørr bollemix – du fortjener ikke bedre.

Nuh – nuh skal det pensles. Dette er kritisk ! Visp sammen et egg og dra fram en egnet matpensel. Pensle toppen og kantene på hver bolle og så smeller du dem inn midt i ovnen. La dem stå 5-6 minutter før du tar dem ut. Legg dem over på en rist for avkjøling og pass på at du ikke brenner deg på karamellisert sukker som evt måtte renne av (Dette gjør fryktelig vondt, og siden du er alene hjemme, så er det ingen som kan trøste deg)

 Etter avkjøling, så tar du fram et egnet fat. Legger 3-4 boller på dette og tar med deg inn i stua sammen med en halv liter med iskald cola med et berg av is oppi. Deretter slår du på TV’en. Bon apetit !

PS: De bollene du ikke spiser, legger du i kakebokser som du merker med “spiker, beslag og kjedelige manneting”, slik at ikke ungene finner dem.

Redaksjonen drikker brus !

By |July 9th, 2010|Food and Beverages, Health and lifestyle|

Vår trofaste tegneseriepusher har foretatt en mindre strategisk dreining og har nå i tillegg til kledelige goth-maid antrekk, også fått Ramune (japansk brus) i hyllene. Sånt må en naturligvis smake på og jeg bestilte verdensvant “en av hver” (lykkelig utvitende om at denne brusen da kommer i hele 26 smaker – inklusive “octopus” (velger i det lengste å håpe på at noe forsvant i oversettelsen her…), “muscat” og “wasabi”. Heldigvis hadde han kun tatt inn 6 fruktsmaker).

Flaskene er dødkule og det er et lite rituale å åpne dem. Først må en få av beskyttelsesplasten, deretter må en frigjøre åpneren som en så plasserer oppå den fastlåste glasskulen i flaskehalsen. Deretter må det trykkes hardt ned med håndflata oppå flasketuten. Ikke slippe taket for noen pris (pga faren for blowback) ! Hvis du holder flaskene i en optimal vinkel, så ser de også ut som alienhoder. Etter å ha slukket tørsten, så er blodsukkeret på topp – i tillegg til at en har glasskule-memorabilia som minne.

Jeg har nå startet prøvesmakingsrundene og veltet i går i meg Eple-varianten. Jeg har etter år med research konkludert med at ekstremt søte ting må serveres nær frysepunktet (Unntak for Stratos som funker bra når den er “lun”, men da bare sammen med Cola som rolig har sildret ned i glasset over et berg med skavet is), og jeg hadde derfor kjølt ned Ramune-flaskene kraftig.

Min konklusjon er at dette er en brus som funker på varme sommerdager. Akkurat passe karbonert. En anelse syntetisk, uten at det slår negativt ut (ikke en dråpe fruktjuice å oppdrive hverken på etiketten eller i flaska). Bedre stayerevne enn DrPepper. Lover bra så langt, men jeg frykter cherry- og lychee-variantene. Det kan bli sticky.

Ideelt sett så burde jeg ha hatt en med agurksmak, men det produseres da ikke – ikke engang i juli.

I morgen: “Oppskrift på kanelboller for menn som er alene hjemme”. Tror dere bør vurdere å hive innpå noen statiner allerede nå. Denne står ikke engang i min trofaste “Feit i en fei“. (Matinteresserte bør også følge med videre utover, da jeg planlegger et forsøke på å reprodusere Nostradamus sine marsipankjeks. Lykkes jeg, så kan dette resultere i total kollaps av det eksisterende Rosenborg Dampbakeri-dominerte “Osloring”-markedet. Stay tuned !

“Norhtern Pain” ?

By |July 4th, 2010|Food and Beverages, Gardening|

Naga-plantene har stått i minidrivhus på kjøkkenbenken i sommer og knapt vokst 4-5 cm.  Dette er uholdbart, og jeg gir beng i at plantene drives frem i Norge og ikke i Assam. Jeg fornekter herved en hver virkelighet og insisterer på chili nuh !

Heldigvis så finnes det hjelp å få hvis en gjør litt research i teknologibasen til det harde hagemiljøet.

Tantene i det lokale hageselskapet går gjerne til anskaffelse av drivhus hvis de ønsker å danke ut nabotantene sine i den årlige skrytekonkurransen. Dette er en form for “challenge” i tanteverdenen. Hvis du tror du ikke har hørt om sånne, så er det fordi de til forveksling kan ligne på høflig konversasjon. De foregår ofte slik:

Tante – “Vet du, jeg klarte faktisk å overvintre en blåregn i år ! Selv om den egentlig bare tåler vekstsone 3 !”.

Nabotante påtvunget smil, med underliggende skrukkefjes (Austinrosene hennes frøs ned til rota i år også)

Tante – “Gud, har du sett hvor praktfull magnoliaen er i år ?!?”

Nabotante – skuler bort på dunken med RoundUp.

Med et drivhus i bakhagen, så kan du ganske enkelt lure plantene til å akseptere en litt kaldere vekstsone eller to. Jeg frykter likevel at vi må ett hakk videre i teknologispiralen. Tantetech holder ikke for å dyrke Naga i Norge. Høytrykks natriumlamper, derimot…

Med en sånn i arsenalet, så kan du dyrke kjøttentende kannebærere stammende fra innsiden av vulkankrater i Venezuela – uansett hvor du bor. (Som enkelte vietnamesere har oppdaget, så kan du dyrke enkelte andre ting med slike også, men siden vi er en familievennlig blogg, så hopper vi elegant bukk over dette)

Tilbake til tantene.

De leser det de kommer over av hageblader, og bakerst i disse, så finner en av og til reklame for såkalte “plantelys”. Disse har gjerne et plantevennlig spektrum og en intensitet på kanskje 1000 lumens (omtrent som en prosjektør, eller en 100W spotlight). De er som regel overprisede lysrør og lyspærer med fargefilter. Ikke noe annet.

En høytrykks natriumslampe derimot,…

La oss si at du flesker til med en 400W-versjon. Du disponerer da plutselig noe oppunder 55000 lumens. (Dvs omtrent samme intensitet som 55 tradisjonelle 100W lysærer i en pære. Med en passende reflektor, så blir dette relativt intenst, og du formelig drar plantene opp av pottene. Du har med en slik endret spillereglene, slik at det er CO2-nivået i lufta som er den begrensende vekstfaktoren – ikke lys og varme)

Lampene har også en helt perfekt fargetemperatur for fotosyntese. Nedsiden er at de er tunge, og ikke akkurat hyllevare i de samme butikkene som du tidligere har handlet de danske Poulsen lampene dine i. Sannsynligvis så havner du også i et eller annet register hvis du kjøper dem.

Men skitt au, vi skal dyrke Naga – og det er det ingen lov mot – hvis det da ikke kommer inn under våpenloven. De ligger jo rimelig nært militær pepperspray på Scoville-skalaen.

Jeg plantet om Naga-babyene i større potter i dag og blandet ut rikelig med gjødsel. Vannet godt – med litt for kaldt vann. Plantene la seg ned i stabilt sideleie etter kort tid og så ut som om de allerede var døde. Fem minutter etter at jeg hadde satt dem under natriumslampa, så sto de i giv akt igjen, så jeg har trua.

(Naga under HPS-lys)

Nå lurer jeg litt på hva jeg skal gjøre hvis det blir frukt av det. Det skal nok tilberedes mat og inviteres til sosialt lag, men jeg ser for meg at en i verste/beste fall kan risikere å ende opp med et lite overskudd av chili. De har jo en begrenset holdbarhet, og en bruker neppe en hel en i en rett. Tenkte kanskje at en kunne lage sin egen Boutiqe saus ? Må bare finne et passende navn og dette blir ikke helt enkelt, da en del av de kule navnene allerede er registrert (“Ultimate Insanity”, “Ass Reaper”, “Satan’s Blood”, “Pain & Suffering” etc).

PS. Hvis du fikk lyst å booste kapasiteten i drivhuset ditt med en sånn, så bør du ha i bakhodet at du ikke bare kan skru en sånn inn i en vanlig lampesokkel. Disse pærene trenger en ganske heftig ballast, samt 4-5KV tennere.

June 2010

Gender bender

By |June 7th, 2010|Food and Beverages, Gardening|

(En bitteliten Naga-baby)

Mijtti lys og myjtti varme
Tru og håp
Det kain du få med
Mange tåra
Tunge stunde
E æ redd før at det bli…

Chili-planter har den heldige egenskap at de er selv-pollinerende. D.v.s. du trenger ikke ligge våken om natta og bekymre deg om hvilket kjønn plantene har. Nedsiden er at de er avhengige av insekt-pollinering. Siden disse høyst sannsynlig må drives inne, under kunstig lys, så kan det hende de vil trenge litt “unnfangelseshjelp”. Vi får vel dra ned på Clas Ohlsson en tur ut på høsten for å handle mårhårspensler, samt kanskje invitere til et lite pollineringsparty. Blir det frukt, så tenker jeg vi samler troppene til prøvesmaking.