Funky Materials

Home/Funky Materials

September 2010

Men, men, men… ?

By |September 12th, 2010|Funky Materials|

Hva er det den syke mannen har funnet frem nå ? Er det et minne fra Exxon Valdez han holder i sin hånd ? Er det søndagsdosen med råopium han trenger for å fungere i dagjobben ? Har han endelig funnet formelen til “The Black Cancer” fra X-Files ?

Svaret er:  “Nope.”

Denne søndagen var så dørgende kjedelig, at jeg valgte å smelte plastikk i en kasserolle for deretter å stikke hånda oppi.

Shapelock må være det kuleste materialet jeg har fått i postkassen så langt. Smelter ved 60 grader og blir mykt som modellerleire for deretter å sette seg som en hard og formstabil plast ved romtemperatur. Anvendelsesområdene er – mange.

(PS. Jeg vil ikke anbefale å forsøke resirkulering av annen termoplast på kjøkkenbenken – hvis du da ikke har en helsikes forsikringsdekning)

July 2010

Sustarin C !

By |July 28th, 2010|Electrostatic Generators, Funky Materials|

Var i dag innom Hatling i Trondheim for å handle materialer til restaurering av Wimshurst-maskinen.  Jeg hadde med meg en knekt dings i et veldig hardt og sprøtt plastmateriale, som høyst sannsynlig er bakelitt. Jeg var på utkikk etter et materiale med noenlunde samme utseende, slik at jeg slapp på reprodusere samtlige fester og håndtak for å få identisk finish på ting.

Jeg ble anbefalt et materiale ved navn “Sustarin C”. Dette selges i rundstaver i varierende dimensjoner og jeg kjøpte med meg en meterstav i passe tykkelse. Dette kan dreies og kappes uten at det smelter, og var i det hele tatt et svært ok materiale å jobbe med.

Jeg startet med å kappe en 7 cm bit av rundstaven. Deretter dro jeg fram Dremel plansliperen jeg ønsket meg til jul i 1999 (visste at jeg kom til å få bruk for den en dag !). Etter 10 minutter, så hadde jeg noe med noenlunde samme dimensjon som delen som skulle erstattes. Deretter drillet jeg de nødvendige hull, sjekket dimensjonene mot de andre delene, og tok deretter fram stabelen med sandpapir. Etter litt finpuss, så avsluttet jeg med litt gnikking med stålull beregnet for polering. Dette ga en finish som er ganske nær det jeg ønsker.

På bildet under, så ser du den ødelagte orginaldelen (i antatt bakelitt). Ved siden av ligger den reproduserte delen i Sustarin C. Pga mattingen, så ser de relativt like ut, men Sustarin føles mer plastaktig når du tar på det. Orginaldelen føles kaldere og minner litt om grafitt eller skifer. Det er også en nyanseforskjell i fargen, men det kan jeg leve med.

Det neste som må reproduseres er to små metalldeler, samt et lite håndtak. Metalldelene burde fornikles og jeg vurderte en stund å handle inn et forniklingssett, men jo mer jeg leser om dette, jo mer skeptisk blir jeg til å gjøre dette i heimen.

Skal teste det samme materialet i dreiebenken for å lage håndtaket som mangler. Etter dette, så blir det utskjæring av 2 nye plater i bakelitt for å erstatte de gamle. Er litt spent på hvor enkelt dette blir, da bakelitt er et helsikes materiale å jobbe med. Har surfet en del på retro-radio-reparasjonssider for å finne tips.

Vi utfordrer Panduro !

By |July 15th, 2010|Electronics, Funky Materials, Startups|

Har handlet inn såpass mye i slengen av en del ting at jeg like gjerne kan tilby enkelte småting i nettsjappa uten at det vil gå spesielt hardt utover fremdriften i prosjektene.

Jeg har nettopp oppdatert katalogen med masse snacks. Nixie-fetisjistene vil nok like de hardt researchede pinnesoklene til IN-1 og dekatroner som nå ligger ute. Antar at disse vil rives vekk på kort tid ( – or not. Må vel bare innse at ikke hele verden har de samme interessene som meg…)

En ny palle med Alginat i tannlegekvalitet har også ankommet. Perfekt for å ta avstøpninger av folk og fe.

Hvis du lurer litt på hvor nettsjappa er, så er det bare å myse på fliken oppe i hjørnet med det lett snuskete navnet “TE Shop”, eller klikke her.

(Har vel konkludert med at fraktberegning er et lite helvete. IC’er og smådingser kan sendes i liten boblekonvolutt. Rør må sendes godt pakket. Har brukt minste smartposteske som fast fraktpris så langt, slik at jeg kan være helt sikker på å slippe å ha noen kunder i sjappa inntil jeg får laget en litt mer elegant fraktberegning).

Oppdatering: 27.08.2012. Etter at fraktkalkulatoren min har gitt bort fri frakt etter eget forgodtbefinnende i perioder, så har jeg nå konkludert med at det er like greit å legge ned web-sjappa. Hvis noen skulle være i beit for alginat, så kan jeg til tross for dette sannsynligvis være behjelpelig hvis dere tar kontakt på mail eller legge igjen en kommentar her.

April 2010

Digresjoner i silikon

By |April 10th, 2010|Funky Materials|

Jeg begynner så smått å innse at moldmaking ikke er helt trivielt. Nixie-klokka har en form omtrent som en blomsterpotte med hull i. Burde være på nivå med en tur i parken, not ? Not !

Man starter med å snekre en støpekasse som omslutter det en skal lage form av. Endte opp med ei glippe på ca en cm i alle retninger på hver side av modellen. Allerede her klarte jeg å drite meg ut. Den unødvendige centimeteren kostet meg ca 500 spenn ekstra, da det gikk med 1,5+ liter Elastosil bare på den ene halvdelen av forma. Må vel ringe kjemikaliepusheren min for å handle mer.

Var litt skuffet over å gå tom for kjemikalier så fort, men på den annen side, så hadde jeg nå en halv liter til overs med ferdigblandet silikon, som jeg måtte bruke til noe fornuftig i løpet av de neste 90 minuttene. Spontanblandet derfor en batch med alginat og kjørte neven nedi. Helte deretter silkon rett opp i alginatforma slik at den også dekket all alginaten. Trodde vel egentlig ikke dette skulle gå bra, men resultatet var – eerie…

Jeg har nå bestemt meg for å støpe en fullskala konsulenthær i silikon, kanskje med en keiservogn i form av en silikonversjon av en Renault 5. Dette skal graves ned i bakhagen. Deretter skal jeg så engelsk plen oppå, for så hver dag utover å kose meg med en espresso på platten, skuende utover plena, mens jeg tenker på ansiktsuttrykket til arkeologene når de graver det opp om noen hundrede år.

Alternativt kunne en kanskje starte et distribuert kunstprosjekt ? Lurer eksempelvis veldig på hvem som fant fingeren som stakk opp fra et kumlokk ved elvepromenaden ved Nidelva for noen uker siden – og hvor den endte opp til slutt ?

(Detaljgraden er på fingeravtrykknivå og vekta er omtrent som kjøtt. Boblene skyldes litt kjapp røring i alginatet, ikke silikonen)

silikon3

March 2010

“Bare du har god lufting…”

By |March 19th, 2010|Funky Materials|

Jeg trengte en del silikon til neste prosjekt, og tok derfor kontakt med en leverandør av industrikjemikalier som har ord på seg for å ha upåklagelig service også når det er snakk om salg til småkunder og hobbyister. De er hjelpsomme og tar seg tid på telefonen. Varene leveres nesten over natta. Servicen er kort sagt kjempebra.

Når jeg først skulle bestille, så tenkte jeg det var like greit å bestille litt støpeplast i samme slengen (har lenge hatt lyst til å teste ut dette). Jeg understreket på telefonen at jeg var hobbyist og ikke var interessert i kjemikalier som krevde spesielt verneutstyr. Det var angivelig ikkeno problem å holde på inne – så lenge jeg hadde god lufting. Jeg endte derfor opp med en to-komponentplast – som jeg nå i ettertid stusser noe på at de har mage til å selge til privatpersoner.

Varene ankom i dag, og når jeg begynte å dra opp flaskene, så fikk madammen enkelt sagt stallsjokk når hun så litersflaska med Isocyanat.

Det viser seg da at den flaska som sto på stuebordet mitt i 30 sekunder – er nøyaktig det samme stoffet som Union Carbide klarte å ta livet av over 3000 Indere med i Bhopal i 1984 etter en liten mishap i produksjonslinja for plantevernmidler. Langt flere har nok dessverre også lagt inn turbanen etter den tid som et direkte resultat av eksponeringen.

Vi sakser litt fra databladet:

“Where massive quantities of product have been inhaled in aerosol or concentrated vapour forms: remove patient from affected area. Transfer to hospital (to an intensive care unit if necessary) by medically equipped ambulance. While awaiting the arrival of medical help, assist the patient’s breathing if this is indicated. Clinical and radiographic monitoring will be required over a prolonged period, since delayed pulmonary oedema may occur.”

Det kan også gi deg yrkesastma ved lengere eksponering, selv om dosene er lave – også ved hudkontakt. Du sensibiliteres ved hver eksponering, slik at du blir mer og mer følsom for stoffet og risikerer derved å utvikle allergier. Jeg vet det er en del modelljernbanefolk som bruker dette til å støpe vognsett. Håper inderlig de har på kjøkkenvifta. Nice knowing y’all…

Food grade silikon er en ting, men jeg kan bekrefte at dette er jeg ikke kvalifisert til å håndtere. Flaska med Isocyanat står nå inne i en annen boks i garasjen, og den skal bort ved første anledning.

Kjøkkenbenkproduksjon av Astrolite fremstår plutselig som en søndagsskolehobby i forhold

Stusser også litt på at det er kosher å sende sånt som vanlig postpakke (Jeg har tidligere fått pakker i posten med fotavtrykk på).

January 2010

Vi koker parafinvoks – og må rydde opp etterpå…

By |January 10th, 2010|Electronics, Funky Materials|

Den første pulscoilen fungerer forsåvidt, men den ble litt diger, og den var litt krøkkete å konstruere. Jeg tenkte derfor det var på sin plass med et lite fysisk refactoring-forsøk for å lage den enklest mulige pulscoil. Vi starter også denne gang med en ferritstav som er sånn passe lang og 0,5 – 1 cm’ish i diameter. Rundt denne vikler vi 20 runder med 1mm lakkisolert kobbertråd. La endene stikke ut på samme side av coilen. Deretter alternerende lag med tykk papp (jeg brukte ullpapp/parkettunderlag) og 0,1-0,2mm lakkisolert kobbertråd med ca 200 viklinger pr lag. Du ender da opp med en trafo som øker innspenninga med en faktor på 1:100.

Når du er ferdig med viklingen, så smelter du parafinvoks i en bolle over et vannbad med kokende vann og lar coilen godgjøre seg der til det ikke lenger pipler ut luftbobler. Hvis du velger litt grovt papir, så vil kapillæreffekten hjelpe deg med å fortrenge luft med voks. Du ender sannsynligvis opp med noe som er utrolig grisete og som ligner på et mislykket gothaktig kubbelys fra en dårlig B-film, men det isolerer rimelig bra og det har den fortreffelige egenskapen at det er selvhelbredende til en viss grad ved overslag inne i coilen. I verste tilfelle så kan du bare legge hele greia i varm parafinvoks igjen så er den god som ny etterpå.

Jeg har lært tre ting i dag.

1) Parafinvoks isolerer bedre enn baderomssilikon mot elektriske overslag.

2) Pulskondensatoren som står i serie med primærspolen kan ikke bli for diger. Du oppnår dramatisk fetere knatring og lengere utladninger med et par ekstra kondiser i parallell (Jeg brukte 3 stk 1500V/0,047uF i siste forsøk)

3) Skal du ha lengere gnister enn 3-4 cm så bør en vurdere vakumstøping i epoxy (Spørs om jeg må en tur innom Biltema for å handle lamineringsepoxy. Litt spennende å se hvor smått en klarer å få laget dette).

P.g.a. lovgivningen, så tror jeg ikke jeg skal forfølge dette så fryktelig mye lenger, men en kunne jo alltids dra med seg teknologien inn i andre og mer sosialt aksepterte produktkonsepter. Det er nesten litt for enkelt til ikke å kunne anvendes. Jeg kjenner allerede nå ideene strømmer på, og wannabe-produktdesigneren i meg klør i fingrene etter å bestille leire, silikon og støpeplast for å finne det perfekte uttrykk for den ideelle brunsneglezapper for det lokale hageselskapet.

November 2009

Lite heterofile hobbyer

By |November 24th, 2009|Funky Materials|

Etter ryddingen av arbeidsbenken min, så kom de merkeligste ting til rette. Jeg fant eksempelvis et par digre “mursteiner” med Cernit. Jeg kan ikke engang huske å ha kjøpt dem, og fåglarna må vite hva jeg hadde i bakhodet når de i sin tid ble handlet inn. Dette er et produkt som jeg vil anta handles av eldre damer som skal lage dukkehoder – i 99% av tilfellene. Menn putter normalt ikke sånt i handlekurva (Hvis du har sett etiketten, så skjønner du hva jeg mener).

Når det er sagt, så kjente jeg likevel at makeren i meg luktet en liten utfordring i dette. Hvor vanskelig kunne det være å lage et dukkehode ? Jeg er nesten sikker på at et klokt menneske har sagt noe i retning av at en alltid bør prøve det meste minst en gang. I tillegg, så hadde det vært sykt tilfredsstillende å kunne hovere med, for farmor, forståelige maker skillz.

Med mantraet “relativt trygg på meg selv, og pappa til to jenter, så dette er helt ok…” surrende i bakhodet, så skred vi til verket.

Det viser seg at de tradisjonelle dukkansiktene en finner på retro porselensdukker ikke er spesielt realistiske. Jeg siktet meg inn på en anatomisk korrekt skalleform, og da raknet det – totalt. Hvorfor gå for et glætt ansikt når det er mye mer utfordrende å lage realistiske rynker ? Hvorfor ikke lage en dukke med snusleppe ? Hvorfor ikke ha horn i panna ?

Jeg utelukker ikke at dette er en post-traumatisk senreaksjon på å ha handlet Barbie-dukker til bursdag og jul i fryktelig mange år (både til jentene, og på vegne av dem), men etter 30 minutter så endte jeg altså opp med dette :

null

 

Istedet for hjemmelaget dukke, så tror jeg kanskje heller minstejenta får få sirkuslegoen hun tross alt egentlig ønsket seg til jul.

May 2009

Gjenbruk schmembruk

By |May 24th, 2009|Funky Materials|

Jeg har i flere dager lagt merke til en litt merkelig lukt i vaskerommet i kjellern. Har vært litt småbekymret, da det minnet fryktelig om varm elektronikk. Jeg har snust høyt og lavt etter synderen. Jeg har kjent på alle stikk for å sjekke om de er varme – but no luck.

Samboeren foreslo at det kunne komme fra sluket. Lett skeptisk, så gikk jeg ned i bønnepositur og plantet nesa godt ned mot slukrista for å ta et magadrag for videre analyse. Og ganske riktig, så luktet det “brent elektronikk”(ish) fra sluket på vaskerommet (godt mikset med de vanlige odørene du forventer skal komme fra et halvtørt sluk). Jeg forsøkte å fortrenge at det ikke var helt 1:1 match mellom hvordan et sluk skal lukte hvis vannlåsen er tørr, og de luktmolekylene som hjernen min nå desperat forsøkte å kategorisere, så jeg slo på litt vann, og pustet lettet ut over at det tilsynelatende ikke var noen overhengende brannfare.

I dag skulle jeg montere opp baderomsmøbler i 2. etg og trengte ett bor. Strukturert som jeg er, så har jeg arkivert disse sammen med alle ukategoriserbare skruer og duppeditter i nederste hylle i servantskapet nede på vaskerommet. I hylla over, så står etsetanken til kretskort, luftpumpa,samt dunkene med fremkallings-, og etsekjemikalier – som jeg nå har oppdaget ikke lar seg oppbevare mer enn ca ett år i gamle 1,5-liters colaflasker.

Litervis med etsemiddel som normalt river seg gjennom kobber på no time hadde triklet ned i diverse-eska mi i hylla under, og derfra ned på flisgulvet og bort til sluket. Alle de fine blanke skruene mine som jeg har samlet opp i løpet av flere år (i fall de skulle komme til nytte…) var nå bare en svart illeluktende klump med rust badet i blå og mycket korroderende væske – ikke helt ulikt noe du kunne forventet å finne inne i en sunket kjemikalietanker som har godgjort seg i saltvann i en femti års tid.
Vi har brukt vaskerommet som reservebad mens vi har pusset opp i 2. etg, så jeg håper inderlig at ingen av familiemedlemmene har stått barfot foran servantskapet mens de har pusset tennene. Hverken unger, samboer eller katt viser tegn til etseskader eller forgiftning, så jeg håper det går bra.

Nå har jeg ihvertfall lært ! Alle giftige, radioaktive eller etsende hobbykjemikalier skal for fremtiden slås rett ut i nærmeste avløp etter bruk. Gjenbruk med tanke på å spare miljøet er alt for farlig.

December 2008

And here are the results from the norwegian jury

By |December 9th, 2008|Funky Materials|

Da har vi tygget “Jolt”, “black gum” og “think gum”, knasket Penguin peppermints og klistret Diablo energy-strips på tunga. Gitt kriteriene stil og ooomph, så er konklusjonen krystallklar.

Penguin kjørte seg inn på en knallsterk andreplass. Fenomentalt kul eske, og delikate mints en kan knaske flere av uten å bli bekymret for hjertebank.

Vinneren er uten tvil Foosh. En blir nesten litt redd når en åpner esken og finner 12 mints dandert ved siden av hverandre omtrent som om det skulle være ammunisjon – hver innprentet med old-school atomsymbol. Det står på esken at en mint tilsvarer en kopp kaffe, men jeg er rimelig overbevist om at det må dreie seg om amerikanske kopper. En drikker heller normalt ikke en kopp kaffe på den samme tiden det tar for en Foosh å smelte på tunga.

Tror jeg skal være rimelig sliten før jeg tør å hive inn på to av disse i løpet av en arbeidsøkt.

August 2008

There is no point trying to remove the scratch – there is no scratch…

By |August 27th, 2008|Funky Materials|

Grunnet akutt non-R5-release-filmtørke på alt.binaries.boneless og søstergrupper, så ble det i går tvingende nødvendig å børste støv av DVD-samlinga for å finne kandidater til den daglige hjemmekino-filmfix’en vår.
Valget falt på Matrix-trilogien. Jeg har sett den første filmen et utall ganger, men skal en kjøre trilogi, så må en kjøre trilogi. Matrix #1 ble stappet inn i spilleren og vi benket oss i den noe slitne, men dog romperister-modda IKEA-sofaen med snacks, snus & nikotintyggis.

Men … Fra kapittel 19 og utover, så begynte det å hakke – noe jævlig (Lett demobrukt DVD for å briefe til venner og kjente med hjemmekino-capability, så den har fått kjørt seg litt). Det var full krise og jeg røsket ut plata og tok den med opp på kjøkkenet for å kjøre varmt-vann-og-zalo-trikset etterfugt av myk polering. Det funket – ikke. Vi var dømt til halvsett film.

I ettermiddag har jeg vært byen rundt på leting etter en kopi av Matrix, men det var tomt både på Platekompaniet, Spaceworld og andre normalt Matrix-førende butikker. Det var ingen annen utvei enn å ta en lengere omgang på Spiderman-flippern mens jeg forsøkte å holde igjen tårene. Det var da det slo meg ! Novus ! – #2

En tømmer normalt ikke en god porsjon grått og sticky slipemiddel på baksiden av en DVD og gnikker hardt med en tue, men det funket faktisk. DVD’en er nå så god som ny.

Dette føyer seg inn i den etterhvert ganske lange indisierekka på at vi faktisk er en simulering. Jeg har en litt creepy følelse av at dette egentlig ikke burde funke.