Gardening

Home/Gardening

June 2013

May 2013

Kan vegetarianere spise kjøttetende planter ?

By |May 19th, 2013|Gardening|

Mens jeg venter på  debatten braker løs, så kan jeg kanskje nevne at jeg har satt opp et lite våtmarkshabitat med flere typer kjøttetere inne i drivhuset. Morsomt å se  Dionaea’n få opp farta i sommervarmen. Dessverre er de ikke store nok til å fange måsene som har begynt å henge i nærheten av dammen.

Enda.

December 2012

Istid

By |December 4th, 2012|Gardening, Koi|

Fisken har ikke fått mat på flere par måneder. Det er -15 grader ute, og termometeret har frosset fast i isen på grunna. Til tross for dette, så klarer varmeduppen å holde det isfritt på dypsonen. Det er bevegelse der nede og ingen har så langt begynt med ryggsvømming.  Vinteren har riktignok såvidt begynt, men det er nesten så jeg begynner å håpe på at dette skal gå bra.

 

October 2012

Winter is coming…

By |October 28th, 2012|Gardening|

Etter å ha regnet litt, så fant jeg ut at vi kom til å bruke ca 9 MWh ekstra for å holde karpedam og drivhus oppvarmet under vinteren. Dette er et tøft tall i og for seg, og er nesten på grensen til børssensitivt hvis du funderer på å handle aksjer i energisektoren, men det overlevde ikke budsjettprosessen vår for 2013.

I dag har jeg derfor koblet fra pumpe, filter og profi-heater fra karpedammen. Temperaturen i vannet er nå 9 grader, men jeg antar at den nå synker ganske raskt og at dammen etterhvert vil islegges. For å gjøre det mulig for fisken å overleve, så har jeg installert en litt snillere 300W varmedupp som skal sørge for en permanent råk i isen. Dette sammen med en luftpumpe vil forhåpentligvis kunne får ventilert ut det som måtte oppstå av forråtnelsesgasser under vinteren og våren.

Jeg planlegger å senke ned temperaturprober koblet til en liten webserver, slik at jeg kan monitorere tilstanden i dammen, men har ikke kommet lenger enn at jeg har fått testet one-wire-kommunikasjonen mellom Raspberry’en og temperaturproben.

Det er nervepirrende, og jeg utelukker ikke at vi vil miste fisk i løpet av vinteren, men på den annen side, så blir det umulig å ha denne hobbyen hvis jeg må ha et støtteapparat på størrelse med skipsmodelltanken i Trondheim for å holde liv i fisken.

Neste prosjekt i budsjettprosessen blir å flytte tobakksplantene inn fra drivhuset og så slå av lampe og defroster. Worst case her, er at magnoliaen kreperer og at vi ikke lenger har utsikt til ei lokal sol og grønne planter i hagen midtvinters. Det ser avsindig kult ut, men er neppe verdt strømregninga.

September 2012

Vinterdepresjoner B Gone

By |September 21st, 2012|Gardening|

Den 21. september 2012 gikk sola ned litt over klokka halv åtte på kvelden i Kringsjåveien. Så sto den opp igjen.

Jeg har en bitteliten mistanke om at dette prosjektet kan komme til å koste noen kroner, men i forhold til den mentale kostnaden av å måtte stirre ut i høst- og vintermørke 6 måneder i året, så er det peanuts.  Under ser du et bilde av normal utsikt fra stua en mørk høstkveld

Nå kan vi lene oss tilbake, vente på enda mørkere kvelder, kulde, snø – og det som etter all sannsynlighet vil bli Trondheims desidert feteste snølykt !

Høytrykks natriumlampe og ballast ankom i posten i går. Dette er lite annet enn en 9 kilo tung, kunstig sol som ikke drar mer enn 400W. Det er litt vanskelig å beskrive riktig hvor kraftig den lyser, så vi kan sammenligne med en prosjektørpære. En standard prosjektør klemmer ut noe i størrelsesorden 1000 – 2000 lumens. Hvis du noen gang har kommet i skade for å stirre inn i en slik, så vet du at det  er den okulære varianten av lyskespark. Til sammenligning, så produserer lampa i taket på drivhuset 55000 lumens. Det er lyst. Helvetes lyst.

Svenneprøven min blir å trigge blomstring av magnoliaen mens dagslyset i resten av Trondheim varer 2 timer og det er 17 speik ute. Alternativt høste juletobakk (Virginia Golden Leaf) –  i romjula – iført bermudashorts, T-skjorte og solbriller. Trønderenergi, here I come !

 

Nurseryman

By |September 9th, 2012|Gardening|

“Hera” ankom på pall fra Danmark etter mye om og men. Etter at kort var dratt – og behørig venting utført, så så madammen ingen annen utvei enn å ta kontakt med det danske hage-industrielle komplekset for å formidle noe i gata “Hva f…, hvor i h…… er drivhuset vårt ?!?”. En lengere vandring i det mellomeuropeiske servicehelvetets sirkler resulterte til slutt i total triumf, og ganske mange kolli med glass og aluminiumsprofiler fant omsider sin vei til carporten vår.

Det gjenstår fremdeles å montere glass, legge steingulv, sette opp et par smijernsstoler, samt et bord med plass til avis og et par kopper espresso. Selv om et tradisjonelt drivhus strekker sesongen litt i begge ender, så tenker jeg ikke å overlate noen ting til tilfeldighetene. Jeg kan allerede nå garantere full sol hver eneste dag fra april til oktober neste år *)

*) Fullspektrum natriumlampe som leverer 50000 Ansi lumens skal monteres i  taket.

August 2012

Sjøsetting 2012

By |August 16th, 2012|Gardening, Koi|

Nær sjøsetting !

By |August 2nd, 2012|Gardening, Koi|

Sola skinner ute, så jeg knipset et par bilder av dammen som snart er ferdig. Begynner å ane konturene av en chill-out sone som det burde være mulig å nyte sin Caffé italiano i. Eneste som gjenstår nå er å sjøsette karpene, samt vente på at hypertufabenkene får litt mose på seg og at de japanske lønnetrærne skal bre seg utover. Planene om belgisk-inspirert fontene basert på full bodycast av meg selv ble dessverre nedstemt av kontroll- og konstitusjonskomiteen (dvs madammen og ungene).

 

July 2012

Garden design (was: “gill-bearing aquatic craniate animal habitats”)

By |July 2nd, 2012|Gardening, Koi, Rants|

Hagen vår er ganske liten, men det er ingen unnskyldning for å legge lista lavt. Det finnes universelle retningslinjer for hageplanlegging og det er ingen grunn til å ikke følge dem.

Grunnreglene er:

  1. Hagen er et sted du skal kunne slappe av og føle deg vel.
  2. Hagen skal være harmonisk. Hagen består gjerne av flere typer elementer, men planter trenger tid til å vokse. Påregn flere iterasjoner og en viss kalendertid før ting setter seg.
  3. Hagen skal innby til at du skal bevege deg gjennom den.
  4. Hagen skal være balansert. Dette er imho det desidert vanskeligste punktet. Årsaken er at det i Norge finnes svært få vakre hus. Vi lever i et Block Watne, Leca, dekkbark & Thuja-helvete, som det vil ta decennier å kjempe seg ut av. Har du en sveitservilla fra 20-tallet er det bare å kjøre på. Personlig, så håper jeg et funkishus kan funke (tiden vil vise). Faller du ikke inn i en av disse kategoriene, så tror jeg jeg heller vil anbefale å ta seg en tur på Plantasjen, kjøpe et par Thuja, og forsøke å ikke tenke så mye på hage.
  5. Du bør ha en viss sans for skala og proporsjoner (se også over). Dette er ikke nødvendigvis helt enkelt før man har fått litt erfaring med de forskjellige plantene i hagen. Vokser noe brutalt mye, så er det et ikke-problem. Ting kan beskjæres og bindes. M.h.t. andre elementer, så er det vrient å innføre skala og proporsjoner gradvis (Dvs hagen blir ikke bedre om du kjøper enda en hagenisse). Anbefaler heller big-bang filosofien her, så får du heller justere deg inn iterativt. Eksempelvis, så har du tapt uansett hvilket enkeltelement du innfører i en helt tom hage. Ut å græv, latsabb !
  6. Hagen skal være interessant. Hvis ingenting drar deg ut i hagen, så kan du like gjerne skille ut ei tomt og heller bruke årene frem mot pensjonsalder til å stirre inn i naboveggen mens du irriterer deg over fortettingspolitikken vedtatt av politikerne du selv var ansvarlig for å velge inn i kommunestyret.
  7. Hva du enn gjør, så velg din plantepusher med omhu. Plantasjen selger eksempelvis svindyre sone 1-2-planter til hage-noobs uten å mukke. Handle heller på en planteskole der folk vet hva de holder på med. Om du må kjøre noen mil, så er det verdt det.
  8. Ytelse og funksjonalitet. I kid ye not ! Dekker ikke hagen behovene til dine stakeholders, så har du feilet miserabelt.

(Du finner flere av disse punktene gjengitt i de fleste hagebøker, eksempelvis i [1])

Jeg har unger. Jeg har en fru. Jeg har en katt. Jeg har fisk og jeg har naboer Stakeholder bonanza. Hagen skal funke for alle – også for meg.

Jeg har med disse prinsippene lagt til grunn forsøkt å dele hagen inn i forskjellige soner (splitt og hersk !). Ungene må ha tumleplass, samt noe å gjøre i hagen. De kan snart fråtse i seg bjørnebær, gule og røde bringebær, jordbær og blåbær sittende under et plommetre som er noe av det mest rakstvoksende jeg noengang har sett.

Med magen full av frukt kan de så vandre mot de japanske lønnene for å sette seg ned ved dammen (på en hypertfua- benk (finner ikke noe i hyllene jeg liker, så jeg planlegger å støpemin egen) ) for så å fore karpene med frukt og brødsmuler. Vannspeil i hagen er en magnet for ungene.

Blir de lei av dette, kan de springe springe villmann / slacke på plena før de evt entrer chilloutsonen til madammen på jakt etter is. Min fru liker sin terasse, og hun er ikke tilhenger av innsyn fra naboer. Aggressiv planting av rasktvoksende alpeklematis og humle måtte til, og disse innkapsler snart nord og vestsiden av terrassen. Noen gammeldagse Austinroser og litt lavendel bør få luktminnene på gli mens hun slacker foran sin Macbook Air og nipper til sin rosevin.

For å få maks ut av hagen, så er det et poeng at du kan se den fra stua også. Vi er så heldige at vi har fullhøyde vinduer som gir oss 270-graders utsikt til hagen og det som skal bli hagedam.

På nordsiden er det mer den generelle estetikken (eller mangel på sådan i nærområdet) som har lagt føringer. Jeg er ikke i nærheten av å komme i mål her før ungene er over trampolinealder, men jeg har ihvertfall sikret plasseringen slik at det kun er naboene som hører eller ser trampolina. Som et lite plaster på såret for disse, så har jeg rigget til et 5 meter langt surjordsbed med Rhododendron, bregner, rådhusvillvin (som nekter å vokse…)  og ymse hard-to-find Hosta- og flekklungeurt-varianter. Jeg har også plantet poppel langs hele nordsiden. De slipper snart å se trampolina, og jeg slipper snart å se dem. Må bare huske å toppe poppelen før den når den annonsert 30 meters makshøyden.

Men jeg er også stakeholder i dette prosjektet. Jeg har kun to ganske små krav til hagen.

  1. Få naboer til å skjemmes over egne prestasjoner.
  2. En fysisk “Instant Bliss / Serenity Now”-respons når jeg stikker tåa ut i gresset en av de tre dagene sola skinner om sommeren her i Trondheim.

Jeg tenker jeg gir dette prosjektet en 10-15 år før jeg kjører et lite retrospective. Deretter spenner jeg opp ei hengekøye mellom magnoliaen og kirsebærtreet, slenger meg oppi, drar sixpencen litt ned for å skjerme for sola mens jeg myser på karpene og nipper til en hjemmelaget limonade med knust is. Deretter pakker jeg inn en hjemmelaget snus og tar meg en velfortjent dupp.

“Haging” er forøvrig den desidert mest avstressende aktiviteten jeg har funnet fram til så langt og er en perfekt matchende aktivitet til IT-dagjobb. Heldigvis tar det et litt tid å opparbeide en bra hage. Du får m.a.o. avstresset masse.

Avstressende til tross, så er det nesten med hjertet i halsen jeg nå prosjekterer en liten dam til karpene våre. De har levd komfortabelt i en innendørs tank i et par år nå. Hvordan de vil håndtere å bli sjøsatt i en snart høstkald trøndersk hagedam – bekymrer meg (På den annen side, så blir det jo plass til et helt flipperspill der det gamle akvariet sto.).

Jeg venter fremdeles på 40 kilo damfolie, slanger og pumpe, så dammen er ennå ikke innflyttingsklar. Til tross for dette, så begynner jeg å ane konturene av noe både jeg og karpene forhåpentligvis kan leve med i noen år fremover.

Tenker ikke gå gjennom hele plantelista her, men at området rundt dammen blir litt mer japan-inspirert er en nobrainer. Med unntak av det japanske blodgresset (som jeg høyst sannsynlig må ta inn i vinter), så burde de fleste plantene her ha mulighet til å overleve vinteren. Som bakgrunn mot naboens ikke utpreget lukede “eng”, så ser jeg for meg en vegg av Phalaris (strandrøyr). Disse burde spre seg som ugress og forhåpentligvis dominere det tilstøtende syrinhelvetet jeg har forsøkt å bekjempe med alt fra mekaniske til kjemiske virkemidler.

Litt kortere gressvarianter ned mot vannflaten, samt tre forskjellige varianter av japansk lønn (glemte i farta at dette var surjordsplanter, så det blir vel en svipptur til innom hagesenteret). Et søtkirsebærtre skal få stå på en liten “halvøy”/innsving på dammen for forhåpentligvis å bre seg utover denne med tiden (Jeg vet jeg ber om trøbbel mht bladfelling på høsten).

Kritiske mål er 4 x 1.6 x 0,2 + en dypsone på 1 x 1 x 1.3. Hvilket koker ned til i overkant av 2000 liter. Det burde ifølge damspesialistene holde til minst 2 fisk, og samtidig være mulig å overleve i – dvs i en mild vinter – så lenge jeg kjører på med luftpumpe og varmedupp for å få ventilert ut gasser som er skadelige for fisken.

 (Gi aldri ungene tilgang til spader. Snur du ryggen til i 5 minutter så kan du banne på at de har gravd hull i noe…)

Den virkelig store hodepinen er hvordan man rigger en hagedam for overvintring av fisk (ideelt sett en dybde på 1,5-2 meter) og samtidig sikrer den forsvarlig. Den maksimale lovlige usikrede dybden på en slik dam er 20 cm.

(PS. Det kan være kjekt å ha i bakhuet at du er ansvarlig for eventuelle uhell uansett om holder deg innenfor 20 cm eller ikke. Toddlere i fri dressur kan fort finne på å legge seg ass up i 20 cm vann også)

En foreslått løsning er et gitter over dypsonen, men et tett og barnesikkert gitter er uforenelig med et gitter som feite karper kan navigere uten problem.

Løsningen blir etter all sannsynlighet 4 stk 20 kilo tunge steiner som bryter vannflaten over dypsonen. Jeg ser for meg å montere en 6-7 mm tykk pleksiglassplate på rustfrie stålbein drillet inn i disse. Tenker også å la utløpet for pumpa være noenlunde i senter av denne.

Skal heller ikke se bort fra at vi tar den enda litt lenger ut, jfr Mr Blacks spontandesignskisse under:

Forvent LEDs, forvent mistere. forvent sensorer, forvent interaksjon – men det blir neppe før høstsesongen. Har også handlet meg en sementsekk for eksperimentering med hypertufa, men har ikke helt bestemt meg for om jeg er trygg nok på egen legning til at det vil komme bloggposter om dette eller ikke.

[1] “The Garden Planner”, Robin Williams, Frances Lincoln Limited 1990

June 2012

Tips til hageeiere

By |June 10th, 2012|Gardening, Koi|

… som er under press for å bygge dam i hagen:

  1. Velg et flatt område og ikke en skråning. Du ender opp med at skråninga må flyttes – og jord er helvetes tung. Jeg vil gjette på at et spadetak trøndersk matjord veier omtrent det samme som en velfødd 6-åring.
  2. Velger du likevel skråning, så velg helst en skråning uten kabeltrase.
  3. Regn på hva du trenger av utstyr før du tar det første spadetaket. Satte meg ned for å lage innkjøpsliste etter første dags graving og fant ut at pumpe, UV-filter, gravitasjonsfilter, proteinskimmer, varmeelement og pondliner kjapt kom opp i 10-15K.