Health and lifestyle

Home/Health and lifestyle

October 2009

Eldre enn Elvis !

By |October 25th, 2009|Girl Power, Health and lifestyle|

Madammen og ungene lot meg sove så lenge jeg ville i dag, og ramlet derfor ikke inn med gaver og kaffe på senga før nærmere 11. Jeg mistenker at det var madammen som sto bak kortet. Hun har teft for sømkunst, og jeg lar meg herved inspirere. Jeg kommer ikke til å gi meg før jeg får kloa i like fräsche antrekk som de frekke herremennene på bildet.

null

Minstejenta på 4 klinte til med en eminent espresso med perfekt crema, servert med Dolcetti og brunsukker. (Den havnet dessverre utover madammen, men det gikk likevel bra, og jeg fikk en ny en ved frokostbordet)

Eldstejenta har sannsynligvis fått med seg at det er litt usikkerhet ute hos kunden akkurat nå, og at vi alle sammen lurer litt på hva som vil skje videre. Hun laget derfor en spå til meg, som jeg garantert kommer til å få bruk for på jobb.

null

August 2009

Veien til et lykkelig liv

By |August 3rd, 2009|Food and Beverages, Health and lifestyle|

Man tager noen rødspetter fra havet og dypper dem i vispede økologiske egg. Deretter dekker du dem med en blanding av mel og sort pepper. Stekes på sterk varme i ekte smør i noen minutter. Serveres med nypoteter fra bakhagen. Riv masse fersk persille over det hele, og dryss salt fra Læsø Saltsyderi over (NB Dette er det eneste saltet som duger ! Nothing else will do !). Serveres med grov remoulade og smeltet smør uten noe annet tilbehør. (Maten inntas forøvrig best i et 150 år gammelt bindingsverkshus på Samsø.)

Etterpå skal en dra til et sted som er omgitt av vann på 270 grader og stille seg på en 20 meter høy topp. Der flyr en 2-liners drage i sterk vind til sola går ned.

Når en kommer tilbake, så tar en fram en bok i “The Dreaming Void”-trilogien og leser et hundredetalls sider mens en nipper til en iskald Baileys.

Et lite hus på Samsø, en sykkel og materialer til en anstendig drage. Fiskebutikk på havna. Kanskje noen karper i branndammen. Burde holde lenge til et lykkelig liv.

(Niks, det er ikke XP-desktoppen…)

July 2009

Foringstid

By |July 16th, 2009|Health and lifestyle, Koi|

Et par øyeblikksbilder fra dammen. Det er en evig kamp mot måker og alger, men av og til er det verdt alt strevet.

 

January 2009

Rules of engagement

By |January 26th, 2009|Health and lifestyle, Toys|

Mandagen utviklet seg omtrent som forventet. Annoyatronen som jeg gjemte i nakkestøtta på stolen var den siste som ble lokalisert. Utrolig morsomt å se noen konstant snu seg etter en lyd som til enhver tid har opprinnelse 10 cm bak hodet. Annoyatrons ser også snodig nok ut til å gjøre kvinner mye mer irritable enn menn. Det begynte nesten å bli litt småampert i deler av landskapet litt ut på dagen, så jeg var litt usikker på hvor lenge jeg ville klare å holde lokasjonene hemmelig.

Tastatur-trikset gikk rett vest. En mulig forklaring var at jeg rett og slett ikke hadde testet det. Det var jo så enkelt at det umulig kunne feile.

Bordet var derimot en braksuksess. Dvs, inntil offeret forsøkte å finne “feilen”. Bordet ble kjørt rett opp, og korrigerende tiltak med skrujern ble iverksatt. Det skulle vise seg at motorbordet var klin dødt etterpå. Det var komplett umulig å få ned igjen.

null
(offeret som egentlig burde fokusert energien på statusrapporten sin)

Til alles store fornøyelse, så måtte jeg noe beskjemmet forsøke å hjelpe til med å fikse feilen. Jeg mistenkte en stund at jeg hadde blitt offer for en skikkelig ond inversjon av spøken, men dengang ei. Bordet var dødt. Vi klarte til slutt å få det ned igjen ved å hotwire motoren til kontrolleren fra et annet bord. Jeg mistenker forøvrig at Mr Anders senere på dagen fikk en viss tilfredsstillelse av å få vite at noen over oss i næringskjeden hadde bestemt seg for at den mest effektive organiseringen av prosjektet best kunne oppnås ved at vi to fysisk bytter plass om kort tid.

Practical jokes er jo en gentlemanssport og vi har har nå blitt enige om et sett med forpliktende regler for den endeløse kjeden av eskalerende hevnaksjoner som vil inntreffe i tiden fremover. Reglene er som følger:

1) Maks 12 runder med hevnaksjoner
2) Det bør helst ikke gå hull på personer
3) Ingen forsøk på medisinering

Jeg frykter at dette ikke blir den siste posten relatert til dette emnet.

June 2008

Jazz

By |June 6th, 2008|Health and lifestyle|

Barcelona er herved kaaret til verdens kuleste by. London, Paris, Amsterdam, Praha, Roma, Stocholm & Kopenhagen kan trekke seg stille tilbake. Trenger vel egentlig ikke si mer enn ‘LA Boqueria’.

July 2007

Møte med TS-136.3 – Natt 7

By |July 15th, 2007|Health and lifestyle, Rants|

Vi har vært i Spania ei uke nå, og ungene har blitt hekta på det lokale badebassenget. Jeg har et relativt avslappet forhold til solsenger og kotyme vedr bruk av slike, men jeg kjenner jeg blir litt amper når jeg ankommer nedlesset i badeballer, baderinger, barnetrille og siste skrik i Betty Boop stranddhånduker, og finner at hver eneste solseng er sirlig dekket med en håndduk, men da uten at et er en eneste eier av nevnte håndduk i sikte. Dvs alle sengene er “reservert”, men pool-området er tomt.

Jeg begynte derfor å sette på vekkerklokka om morgenen og satte meg på balkongen med kaffe og snus for å spionere på de feite tyskerne og de bleike engelskmennene for å researche skikk og bruk i forbindelse med hånddukseremonien som helt tydelig eksisterte (Det fantes jo ikke en eneste håndduk der på kvelden). Etter et par dagers observasjoner så har jeg i mine notater konkludert med at en faktisk bør stå opp før 0700 hvis en skal ha mulighet til å sikre seg seng. Jeg grøsser ved tanken på hvor tidlig en må opp hvis en skal sikre seg seng med parasoll og bord. Heldigvis er det sosialt akseptert å gå å legge seg igjen etterpå for heller å komme tilbake nærmere lunsjtid.

Av en eller annen grunn så havner jeg alltid i slike Twilight Zone-scenarier. Vi var på ferie for å slappe av, men måtte da stå opp tidligere enn hvis en skal nå morraflyet til Oslo for å kunne nyte den. Trikset var derfor å legge seg tidlig og sikre seg en god natts søvn, slik at det var mulig å stå opp tidlig nok til å berge familieæren ved svømmebassenget – og det er her det begynner å bli litt komplisert.

De av dere som har vokst opp med Transformers på Sky Channel i de glade 80-åra, kjenner sikkert til Megatron og Optimus Prime. Det begynner nå å gå opp for meg at Megatron også har en (inntil nå) ukjent, men likevel like ond jævel av en lett tilbakestående lillebror. Dette er Teka, modell TS-136.3. Han bor under kjøkkenbenken på rom 3204 på Sa Marina i Cala d’Or – og det _aner_ meg at han er designet av eliten av solbadende, men likevel bleke engelske og tyske forskere.

Modell TS-136.3 er designet for å aktiveres på slaget klokka 00.00 (Dvs umiddelbart etter at den værste musikken fra kveldens “show” har gitt seg) og produserer da 50Hz støy like under smertegrensen for et normal menneske. Jeg drar aldri på reise uten et velassortert utvalg av skumpropper og sov-i-ro (Det samme slaget som hindrer hørselsskade når du avfyrer et AG-3 gevær). Dette skulle vise seg å være alt for lettbeint til å stå i mot Teka’s infernalske helvetesstøy.

Jeg husker et vagt glimt (tror det måtte være rundt 0300) hvor jeg med ørene fulle av skumpropper sto på kne i bare trusa foran monsteret og reiv og sleit i rørene inne i isboksen, og såvidt klarte å hørte min egen gråtkvalte stemme over 50-Hz brummingen (proppene demper jo tross alt over 30dB”). “Helvete ! Helvete ! Helvete !

Teka er forøvrig også tamper-proof. Jeg forsøkte ved ett tilfelle å rive han ut av kjøkkenbenken for å komme til ledningene, men måtte gi tapt. Benkeplata var for kraftig på et hotell med den standarden vi hadde valgt.

Jeg vet at Teka er et internasjonalt selskap som en kanskje burde ha respekt for, men jeg gir meg faen på at de kommer til å møte sin Nemesis i neste prosjekt fra TimeExpander.

(trøtt og sur, men fremdeles bloggende feriegjest, før han tar frem Hemingway’s “For Whom the Bell Tolls” for å hente inspirasjon til kampen videre)

June 2007

Kitzbüheler Alpenrallye 2007

By |June 4th, 2007|Art, Health and lifestyle, Parallel Universe|

Forrige uke pakket TimeExpander-redaksjonen sekken for å dra til Kitzbühel i anledning Kitzbüheler Alpenrallye’s 20-årsjubileum. Det var duket for byrally med 184 veteranbiler.

Vi hadde i utgangspunktet relativt beskjedne forventinger i retning krom, duft av motorolje og varme bremseskiver, da vi ikke hadde mye annet enn programmet å forholde oss til (http://www.alpenrallye.at/), men det skulle vise seg at Østerrike hadde så mye, mye mer å by på. Første urovekkende indikasjon på at vi var i ferd med å tre inn i Ivo Caprinos legendariske filmatisering av “Naked Lunch” fikk vi allerede i ankomsthallen i Munchen, der en ulastelig antrukket sjåfør ventet tålmodig med et skilt med påskriften “Mr Leo der Hosen”.

Etter en 2 timers busstur i flatlandet ankom vi en vegg av fjell, ikke helt ulikt Mordor på Prozac

Mr White på bussen

Vel inne i skylaget, slapp bussen oss av ved hotell Marie Theresia. Jeg skulle dele rom med TimeExpanders gourmet-ekspert, Mr. White og bekymringsnivået steg betraktelig da vi innså at rommet inneholdt ett stk dobbeltseng (dekorert med romantiske motiver), og et TV-apparat av merket “Horny”.

spooky

Min romkamerat informerte meg om at han var vel forberedt for slike eventualiteter og derfor av hensyn til meg hadde klippet tåneglene sine før avreise. Dette resulterte i at jeg i en ubevisst men rask og glidende refleksbevegelse klarte å rive ut halvparten av den blytunge madrassen, løfte den over hodet og lempe den over på en sofa i andre enden av rommet før jeg egentlig var klar over hva som skjedde.

Normaliteten var retablert og vi kunne begynne forberedelsene til en kulturhelg av de sjeldne.

 

Klikk på bildet for å sample kanalutvalget

Vi var klare for starten av glocknerrunde og bega oss ut på byvandring. Nok et bevis på at vi er deltagere i en simulering (tenk reality glitch) fikk vi i form av et ledig bord med ølservering knappe 150 cm fra startområdet. Mr White vandret videre, jeg slo meg ned sammen med Mr Blue & Mr Brown. God utsikt og billig øl ventet , og vi var lykkelige.

Mpeg fra start, fredag

Dag 2, Parc Ferme

Det vakte en viss munterhet blant mine reisekamerater, da jeg demonstrerte tysk- og motorsportkunnskapene mine med en slengbemerkning som avslørte en viss usikkerhet vedrørende om “Parc Ferme” var et sted, eller et konsept – men samtidig en skråsikkerhet på at det ihvertfall befant seg “ved foten av en jernbane”…

Arrangementet var heldigvis sponset av en gruppe Bentley-eiere, og de hadde tatt seg råd til store og tydelige skilt. Navigasjonen viste seg derfor å være mer uproblematisk enn først antatt (Det hjelper også betraktelig at Kitzbuehel har i størrelsesorden 3 gater)

På vei til Parc Ferme, ble vi på veien offer for et innslag av lite heterofile shoppinginstinkter, og vi befant oss plutselig inne på en blomsterbutikk hvor vi landet 4 poser Edelweiss-frø (antar at hus & hage-fansen nå dirrer i spenning og klam forventing til fremtidige artikler om fjellhagens dronning. Watch this space !)

Vel fremme fikk vi med oss starten av Astberg-runde og livet var godt.

 

Her fikk undertegnede & Mr. Blue anledning til å gå bananas med fotoutstyr (bildene mine kommer til å legges ut her, så snart de har passert sensuren. Det ryktes også at det kan komme glossy bilder på trykk i “Alfa Nytt” fra Mr. Blue’s seanse. Vi bringer en forsmak på godbitene her

Teaser 1
Teaser 2
Teaser 3
Teaser 4

Det skremmer meg litt, men jeg opplevde flere mentale flash av typen “denne kommer til å bli min” i løpet av dagen (slik jeg første gang opplevde når jeg spilte “Creature From The Black Lagoon” på en kiosk i prinsens gate i trondheim tidlig på 90-tallet. Heldigvis fikk jeg kvalifisert rettledning fra Mr. Brown i form av en serie bemerkninger av typen “Den har du ikke råd til, den har du ikke råd til, men _den_ har du råd til”…

Senere på dagen forløp City Grand Prix. Ufattelig morro å høre brølet fra veteranmotorene i de trange gatene.

Her er et par videosnutter når noen av bilene kjører frem til start.

Mpeg 1 fra start av City Grand Prix
Mpeg 2 fra start av City Grand Prix

Lørdag var casinokveld og jeg børstet støv av dressen. Først skulle vi spise middag. Kravene til antrekk for å slippe inn på kasinoet senere kan oppsummeres som “ulastelig”, eller “nazi”. En strek i regninga var den nyinnkjøpte Matinique-skjorta som jeg ikke hadde tatt meg tid til å prøve ved anskaffelsestidspunktet. Jeg fikk gjentatte forsikringer om at dette var en fantastisk fin skjorte som var løs og ledig, og var like fin i uformelle og formelle settinger.

Stor var derfor bestyrtelsen da vi skulle kle oss om til en aften på casinoet. Det begynte sakte å gå opp for meg at skjorta ikke bare var 3 nummer for liten. Den var ekstra innsvingt i livet og var laget i stretch… Vi beklager sterkt at vi ikke er i stand til å finne igjen bilder av dette, men jeg er rimelig sikker på at flertallet av TE-leserne er oppegående nok til å ekstrapolere egne mareritt-scener.

Men først skulle vi på middag. I løpet av kveldens middag kom jeg i dialog med et par trivelige østerrikere på jakt etter snus.

Sakset fra dialog mellom undertegnede og de innfødte:

Native: “Excuze me, do You have some snus ?”
TE:“Sure”
Native (med svetteperler):“Aaah – This is really really strong snus”
TE:“These are actually the smallest portion packs available in Norway…”

De samme østerrikerne tilbød seg å kjøre noen av oss fra restauranten til byens casino. Jeg undres på om de ikke hadde inntatt omtrent de samme mengdene med vin som oss (i tillegg til at øynene deres foremlig svømte etter inntaket av snus), så jeg var litt bekymret. Frykten for uhell langs de snirklete veiene ble heldigvis døyvet av dunkende tyrollermusikk og jodling som strømmet ut fra stereaoanlegget. Vel fremme, så foretrakk de faktisk betaling i snus fremfor penger…

Det lå i kortene at dette antrekket kunne medføre opp til flere vådeskudd på rouletten pga latterkramper hos croupieren, og det var bare å finne fram den svarte XL backupskjorta jeg hadde pakket i reserve.

Dag 3, Ferrari-treff

Dagen etter en casinoaften, er dagen en gjerne kan tenke seg å ligge litt utpå før en står opp til lunsj. Dette er tiden en inntar en Ibux eller 2 og nyter stillheten mens en reflekterer over gårsdagens absurde pengeforbruk. Det er da veldig irriterende å bli vekket av rånere som ruser motoren på gaten under balkongen. Det er ekstra irriterende når dette kommer fra et 12-sylindret monster i en Ferrari, og noe nær ulidelig blir det når dette akkompagneres av et dundrende stereoanlegg – som spiller tyrollermusikk…

Dette medførte såpass mye irritasjon at jeg valgte å droppe Ferrariene og heller tok gondolen opp til et par tusen meter for å møte Mr Blue & Mr White til lunsj. Post-casino-huet mitt fikk meg til å gå for en proteinrik lunsj bestående av en helsikes diger wienerschnitzel med pommes frites og ketchup. Opplevelsen av å stå en halvtime i kø, her på Alpenstuge blandt geriatrikere med rullator, som hadde tatt kinderegg-banen opp til toppen, og tilsynelatende overlykkelige kjøkkenpersonell som utviste en entusiasme på linje med en tungetalende Carola, intenst smilende og demonstrerte en koreografi som kunne fått en av østerrikes mer infame sønner til å bli klam av stolthet var rimelig spooky. Omtrent som om et kristent Hitlerjugend boy band hadde covret “Ace Of Spades” på LP, men her ble den spilt på 45 rpm…

Bedre ble det ikke da Mr White presterte å bestille en Germknödel (tenk XXXL Dampfnudel på steroider og vaniljesaus) til dessert…

Deretter var det bare å stoppe næremeste gondol og sette kursen mot gamlelandet.

Retter forøvrig en stor takk til Abeo, som sponset tur, opphold og mat & drikke på oss uten protester hele helgen, mens resten av gjengen dro på juvvandring og klatret i trær. Eneste som gjenstår nå er å få controlleren vår til å godkjenne reiseregningen med casinoutgiftene…

May 2006

Begynner så smått å vurdere å endre kosthold…

By |May 5th, 2006|Health and lifestyle|

Har tellet litt på knappene for og imot om 1,5 liter cola og 3 sjokolader om dagen er verdt opplevelsen det er å føde slike som på bildet under. Er fremdeles i tenkeboksen…

Flere glitrende snaps av forskjellige typer nyrestein finnes på Herringlab