Pajazzo

Home/Pajazzo

June 2016

Ny serie med Spar7 erstatningskort.

By |June 16th, 2016|Arcade / Gaming, Electronics, Pajazzo|

Jeg har fått flere henvendelser enn vanlig mht tilgjengelighet på Spar7-kort, så jeg kommer til å produsere opp en håndfull av disse i løpet av sommeren. I fall noen ruger på en død Spar 7, som de vil blåse liv i, så er prisen pr. kort Kr. 2500 + frakt.

Spar 7 erstatningskort

April 2013

Spar 7 revisited

By |April 20th, 2013|Arcade / Gaming, Electronics, Pajazzo|

Det er tegn som tyder på at 2013 er året for ferdigstilling av prosjekter. La meg presentere siste skrik i erstatningskort for knipsekasser av type Spar7/Capri/Redningsselskapet (*).

Kortet skal gjennom litt darwinistisk testing (mtp varmeutvikling/driftsstabilitet) før jeg slipper det for salg, men funksjonelt er det ok.

På grunn av den brutale inngangsspenninga på 18V AC, så har jeg valgt å ta i bruk switchmode spenningsregulatorer istedet for å benytte 78xx, som ble så varme etter noen minutter at du kunne steke egg på dem. Istedet for å tilby et eget displaykort, så har jeg også laget kortet kompatibelt med det orginale displaykortet. Dette for å få ned prisen på kortet.

Et par ting er verd å nevne:

1) Kortet er hverken CE-, eller Nemko-godkjent. En slik godkjenning koster skjorta, og forventet antall solgte kort i overskuelig fremtid kan telles på et par hender. Betingelsene for å kjøpe dette er at kjøper monterer og kjører kortet på eget ansvar. Det opprinnelige designvalget med å la 220V nettspenning gå på samme edge-connector som switchmatrisa er ikke spesielt imponerende mtp el-sikkerhet. Dette i kombinasjon med at automatene det skal brukes i er 30-år gamle, og gjerne har vært lagret i garasjer eller fuktige låver tilsier at man skal være noe forsiktig med å la automaten stå tilkoblet når man ikke er i nærheten.

2) Kortet er ikke laget m.t.p. kommersiell bruk. Automatenes telleverk er derfor frakoblet.

*) Redningsselskapets automat eksisterer i flere versjoner. Kortet er laget for den generasjonen uten display over hver gevinstport.

November 2012

Spot the repro !

By |November 21st, 2012|3D Printing, CAD, Pajazzo, Shapeways|

Husker du de gamle knipsekassene ?

I do.

De kronespillene med best feel var definitivt Ray-kassene som var utplassert av Norges Røde Kors. De finnes fremdeles. De er relativt ettertraktede, og du må regne med å bruke en del penger hvis du skal realisere guttedrømmen om en slik på veggen i kjellerstua. Enkelte av dem kan dessverre mangle deler som er komplett umulig å oppdrive – uansett lommebok.

Dette er heldigvis en type problemstilling som snart er like aktuell som papiraviser. Med en 3D-printer stående på tørketrommelen inne på vaskerommet, så kan du lage det meste. Prosessen er rimelig enkel, men kan være tidkrevende hvis man ønsker et nøyaktig resultat. Man måler først en orginaldel. Deretter lager man en modell som representerer delen i et CAD-program (som eksempelvis Autodesk 123D) . Med den verktøykjeden jeg har i dag (jobber med saken…), så må modellen korrigeres for enkelte verktøy- og materialegenskaper, som eksempelvis krympefaktor ved avkjøling. Modellen konverteres deretter til STL, som så slices for å generere en stack av 2-dimensjonale toolpaths som til slutt sendes til printeren i form av GCode.

Et utvalg deler organisert i MeshLab før slicing og printing.

 Sammenligning av reprodel og orginaldel. Dimensjonsavvik er under 0,2 mm.

Next up: Hive på køl for å ferdigstille clamp-on servoventil for dialyseslanger. Jeg har ikke blogget noe om dette enda, da det fremdeles er litt i R&D-fasen og designet er i en viss flux. Det er et rimelig spennende prosjekt, da resultatet faktisk er nyttig (gitt at vi klarer å slå kloa i noen ultralydbaserte flow-sensorer som ikke knekker budsjettet). Dessuten er det ikke flust av opensource  medisinsk utstyr der ute fra før. Pga overhengende sannsynlighet for krav om ymse godkjenninger og seritifseringer, så blir det neppe noe kommersielt produkt av det, men man kan jo alltids opensource design og firmware – påstemplet en passe heftig disclaimer.

July 2010

Buzy Bee

By |July 19th, 2010|Arcade / Gaming, Electronics, Pajazzo|

Ingen grunn til å la sommerkveldene gå til spille. Har hoppet skikkelig på Lamna-kjøret igjen. Sendte enda ett nytt design til trykking hos Euro Circuits. Denne gangen versjon 2 (forhåpentligvis den siste) av Spar7-interfacet. Eneste forskjell fra forrige versjon er at det er ren plug’n play. Dvs en slipper et nytt displaykort og kan gjenbruke det gamle hvis en ønsker det. Ikke akkurat drepende kompleksitet på denne heller, men kjekt om det blir riktig første gang.

Fant det også nødvendig å reorganisere kildekoden med FreeRTOS-implementasjonen, testrutiner og spill-kode for at det skulle bli håndterlig. Har i tillegg påbegynt dokumentasjon for kortet + interfacekortene for unngå å måtte sette av en times innledende gråte-og-rive-seg-i-håret-rituale før hver ny økt.

Med 3 nye kort i PCB-pressa, så tenker jeg vi får konsentrere oss litt på breadboarding og spill-logikk i ukene fremover.

Lucky Strike interfacekort for Lamna

By |July 18th, 2010|Arcade / Gaming, Electronics, Pajazzo|

Sånn, da har vi designet ferdig første versjon av interfacekort for Lucky Strike og sendt avgårde til PCB-pressa, som befinner seg et eller annet sted i østeuropa. I likhet med Spar 7, så er dette relativt enkle saker. Tok faktisk ikke mer enn et par timer, og mesteparten av tiden gikk faktisk med på å forsøke å identifisere pitchen til edgeconnectoren. Mer info kommer om 2-3 uker.

March 2010

Tricks of the trade

By |March 18th, 2010|Arcade / Gaming, Electronics, Pajazzo|

Gamle automater er ingen spøk. Gikk bokstavelig talt på en ny smell med Silver Strike. For å kunne styre coiler på en fornuftig måte fra Lamna, så måtte jeg først måle spenning + pulselengden for aktiveringen av disse. Jeg dro fram scopet og begynte å hekte på prober på terminalene på coilene. En av probene kom i tillegg til terminalen bort i jord i kabinettet. Selv om ikke coilen var aktiv, så resulterte dette i et lysglimt, da en 10-amp sikring gikk av som ei blitspære. Etter å ha skiftet sikring, så var automaten frisk og rask og jeg begynte å måle litt før jeg hektet på scopet igjen. Jeg antok i min naivitet at coilene ble drevet av en positiv spenningspuls ved aktivering, men det viser seg at de istedet flyter på +24V og trekkes ned til jord når de skal fyres av.

Jeg lærer litt hver dag…

Vote:

JTAG og elektrosjokk

By |March 15th, 2010|Arcade / Gaming, Electronics, Pajazzo|

Planen for kveldens debuggings-økt var å mappe signaler/spenningsnivåer i Silver Strike. Jeg kom et stykke på vei, men kassa begynte å slå seg vrang p.g.a. at jeg ikke foret den med mynter i fronten mens jeg testet. Måtte derfor begynne å lese manualer for å finne ut hvordan jeg kunne resette den.

Retter i den forbindelse en stor takk til Lars Berg for måten reset-funksjonaliteten er implementert på. Det viser seg at du må holde inn en knapp på kretskortet med en finger, og recycle power med en annen. Disse knappene er selvfølgeligvis plassert så langt unna hverandre at du ikke kan gjøre det med ei hånd. Den ene bryter 220V, og den andre  5V-logikk. Det gikk rimelig bra helt til nettspenninga fant ut at minste motstands vei ikke gikk gjennom bryteren, men heller via den venstre ringfingeren min, gjennom brystkassa – og ut gjennom høyre albue til jord. Mr.Berg – kassene dine er fine å se på, men de biter noe helsikes – og helt uten forvarsel !

Dette resulterte i det vi i trøndelagen kaller et spontant “reflekskauk”. Jeg rakk ikke å registrere at det gjorde vondt – det var et 220V-drevet skrik p.g.a. at fuglebrystmusklene mine trakk seg sammen (dette skremte madammen i etasjen over noe ettertrykkelig). Jeg konkluderte med at jeg er en glitrende tenor, og bestemte meg heller for å forberede test av transistorutgangene på Lamna-kortet. Disse kan testes med litt lavere spenninger.

Med verkende finger skred jeg til verket, og ting så faktisk ganske ok ut, med unntak av en pinne som typisk nok ikke virket. Jeg sjekket kontinuitet fra inngangen til ULN’ene og 325’en, men fant ikke noe problem. Jeg trippelssjekket pin-mappingen, dataretningsregistrene, og fant ikke noe galt der heller. Når jeg myste på signalene ut med scopet, så var frustrasjonen ekstra stor når pinne5 på port F blånektet å klemme ut av seg en logisk 1, selv om programvaren insisterte på det.

Det var bare å sette seg ned med databladet – på 364 sider. Mistanken var at PF5 også ble benyttet til noe annet som måtte konfigureres bort på en eller annen måte. Og joda, dette var seff en av JTAG-pinnene. Etter å ha disablet JTAG på kontrolleren, så kunne jeg igjen benytte den som en vanlig output-pinne. Test #4 ble implementert for å sykle gjennom utgangene og de analoge lampene blinker riktig så pent. Case closed.

Neste trinn blir å teste coil-driving fra kortet (via noen litt fetere transistorer på utgangene), men dette da innebærer ganske spenstige spenninger og noen amp, så er det en reell fare for å slippe ut blårøyk ved fingertrøbbel eller brainfades. Tror derfor jeg satser på å være rimelig uthvilt før jeg setter i gang med dette. Når dette er testet, så er det bare sjarmøretappen igjen – dvs implementere logikken i kassene, samt snekre noen små interfacekort.

Vote:

The Matrix

By |March 14th, 2010|Arcade / Gaming, Electronics, Pajazzo|

De av dere som leser Make-bloggen jevnlig vil sikkert dra litt på smilebåndet av denne posten. Jepp, dette er atter en “Ooooh ! Jeg klarer å blinke en LED”-post.

Jeg har egentlig aldri hatt dilla på LED-matriser, men siden ELFA og/eller postmannen tydeligvis har gått i vranglås, og nekter å levere meg pakkelapp for neste batch av komponenter, så måtte jeg finne på noe for å unngå å dø av kjedsomhet. Jeg begynte derfor å lodde LED-matrise. Det krever ikke store forberedelsene foruten en neve LEDs og det er bedre tidsfordriv å lage sin egen skjerm enn å glo på den i stua (Jeg har jo også allerede skrytt på meg at Lamna-kortet kunne adressere intet mindre enn 192 individuelle LED, så jeg kunne like gjerne lage en liten proof of concept.)

Monteringen var unnagjort på et par timer (, men jeg måtte begrense meg til 128 pixler istedet for 192, da jeg gikk tom for plass på eksperimentkortet). D.v.s hvis du går med planer om en sånn i full HD, så må du påregne å sette av ca 32000 timer med inhalering av lodderøyk. Blyfritt tinn er derfor å anbefale.

Den fysiske adresseringen av en slik matrise er på rad og kolonne-nivå, så koblingen er rimelig enkel. Du seriekobler bare katodene og anodene innenfor adresseringsområdet. Bruker du 7221/7219, så trenger du ikke tenke på å beregne seriemotstander til radene. Du slipper også å legge beslag på mer enn 3 pinner på mikrokontrolleren, da du har en enkel serieprotokoll mellom denne og displaykontrollerne.

For å gjøre bruken fra software enklest mulig, så laget jeg meg en liten memorymap som håndterte konverteringen av displayinformasjon i displaybufferet (som jeg baserte på det mer tradisjonelle kartesiske koordinatsystemet) mitt og det litt mer aparte forventingene til kontrollerne. Deretter var det “tut og kjør”.

Frameraten er helt akseptabel. Jeg må faktisk legge inn kunstpauser på ganske mange titusen klokkesykluser mellom hver frame for at teksten ikke skal scrolle for fort.

Videoen under viser en relativt enkel scrollende tekst, men jeg ser for meg at den kan ha ganske mange andre anvendelser. Lurer eksempelvis litt på å lage en automatisk blinds-klokke / infodisplay til neste pokerkveld. Et annet alternativ er å rebrande Lamna som R2D2-kontroller. Jeg vurderer også å sjekke ut om de gamle K155ID1/74141 Nixie-dekoderne kan pulses. Isåfall kan jeg kanskje hekte dem bak Max-kontrollerne for å bruke i custom-knipsekasse med Nixie-display.

Vote:

Lucky Strike

By |March 8th, 2010|Arcade / Gaming, Electronics, Pajazzo|

EL-3 er endelig ute av huset, og jeg har fått inn et par nye kasser for analyse og reverse-engineering m.t.p. Lamna-støtte. Jeg har nå kastet meg over Lucky Strike. Dette er en relativt enkel sak fra Midway og logikken burde være unnagjort på kort tid.

Darth Dahl, alias Mr. Black coinet litt spøkefullt begrepet “interface-driven development” over en kaffe for en tid tilbake. Jeg tror likevel dette er relativt beskrivende for hvordan jeg jobber med kassene. Jeg gir blanke i alt av kretskort og fokuserer kun på grensesnittene mellom IO og logikk. Med en gang jeg har kartlagt hvilke pinner som går til hvilke switcher, lamper og display, så trenger jeg kun å lage et lite fysisk mapper-lag fra disse til den generiske pinouten til Lamna-kortet. Selve programkoden er triviell.

Det som kan være litt pinsamt er power-connectorene. Strømmen i kassene er enten lagt opp av genier, eller av ufaglærte elektrikere på syre. Likevel, så er en ting alltid hugget i stein. Jord-lederen ut av gamle automater er alltid klippet av. Siden alt internt i kassa som regel er forsøkt jordet, så medfører dette at den jevne spiller vil kunne ha muligheten for en direkte elektrisk opplevelse på selv det kjedeligste spill.

Lamna begynner så smått å komme under huden på meg, og det begynner å piple frem andre ideer. Pinball-verdenen flommer jo over av mods og add-ons. Det er ingenting i veien for å forbedre softwaren, eller endre regelsettene i kassene med det nye kortet. Ikke sikkert puristene bifaller dette, men enkelte av kassene hadde kunnet blitt mer spillbare med litt endringer.

Det hadde også vært litt kult å lage sin egen fra scratch. Spesielt om en tok den litt lengere ut enn vanlig. Hva med eksempelvis noe litt steampunk’ish i eik, med bakelitt eller svart lakk-bakgrunn, med messingbeslag og Nixies ? Kanskje et katodestrålerør eller to ? Litt sånn lost future / japansik, eller sovjet-inspirert retrofuturistisk / WWII-look? Hvorfor ikke innføre lydeffekter litt ala klokkespillet på Joker-Poker ? Hvorfor ikke sikte mot en pachinko-opplevelse ?

Vote:

February 2010

Integrasjon

By |February 28th, 2010|Arcade / Gaming, Electronics, Pajazzo|

Det virker som om Lamnakortet begynner å modnes, d.v.s ting har en tendens til å virke når jeg tester features for første gang på denne versjonen. Når du har medvind er det desto morsommere å kode, og de små triumfene gir merkelig nok nesten et bedre kick enn når det har gått litt trått i forkant. Vet ikke om dette har et navn. “Flow” ?

Bra steam konstatert, så var kveldens plan var å skrive displaytest.

Etter litt hårete breadboard-fikling, så fikk jeg verifisert at daisy-chainingen av displaykontrollerne funker. Dvs jeg kan adressere hver enkelt kontroller, samt hvert display denne har ansvaret for. Testkoden ble til i løpet av ganske få minutter (begynner egentlig å få litt sansen for høynivåspråk i denne sammenhengen, som eksempelvis *kremt* “C”…), og instinktivt vurderte jeg å verifisere den mot Spar7 (gammel vane). Men da kassa bare har ett display, så anså jeg likevel ikke dette som utfordrende nok. De siste timene en søndags kveld er for verdifulle til å gjøre noe enkelt.

Tenkte derfor at det var like greit å øke innsatsen litt og heller hive seg over Silver Coin. Denne har et passe anstendig antall display – totalt 16 stk, så det var en glitrende testkandidat for kveldens iterasjon.

Tanken er at alle knipsekassene skal få et lite patchbay-aktig interfacekort der en kan plugge de relevante orginalkablene til display, coiler og switcher. Fra dette kortet, så går det standardiserte kabler inn til Lamnakortet. Etter å ha prototypet et lite kort med et skikkelig kråkereir med ledninger mellom Silver Coin sin 34-pins IDC displayconnector og korresponderende portene på Lamnakortet, så var det bare å slå på strømmen. Ikke akkurat noe Dr. Frankenstein-øyeblikk – d.v.s. det holdt lenge med et lite 9V-batteri for å drive displayene til SC gjennom Lamnakortet.

Da jeg adresserer displayene litt anderledes enn kassa gjør i utgangspunktet, så blir det nødvendig å dele displayenes orginalkabel i 2 og hekte på en ekstra connector (Litt sånn EL3’ish), slik at en får to busser istedet for en. Jeg må legge litt tankearbeid i hvordan dette kan gjøres på en enklest mulig måte – samt reverserbart. Mer enn halve moroa med sånt er å forsøke å lage “vakre” løsninger, der en griper minimalt inn i den eksisterende leamikken.

Ved boot så sjekker kortet nå dipswitchene for å sjekke om det skal starte i testmodus eller spillmodus. På videoklippet under, så kan du se displaytest (testnummer indikert i det blå diagnostikkdisplayet). Her adresseres displayene i SC og segmentene i hvert display individuelt. Samtidig testes brightnesjusteringene. (Da jeg har akutt mangel på 34-pins connectorer og tilsvarende flatkabel, så vises kun det ene sifferet i hvert display)

Vote: