Parallel Universe

Home/Parallel Universe

June 2011

Ting du kan drepe med nafta

By |June 24th, 2011|Parallel Universe|

Da var hagesesongen i full gang igjen ! Ny plen er rullet ut, og vi har såvidt startet med beplantningen. Det blir neppe prosjektering av dam før til høsten, men vi har fått kjørt ned et par alpeklematis, ei humle, noen Austinroser, et plommetre, gule og røde bringebær, taybær, jordbær, bjørnebær og noen amerikanske blåbærbusker.

Jeg er også på magnoliakjøret igjen. Satte ned en Magnolia Stellata (sone 3), som høyst sannsynlig vil krepere, hvis jeg da ikke graver ned varmekolber, samt en svindyr Magnolia Sieboldii, som angivelig skal holde opp til sone 4.

Denne gangen gravde jeg skikkelig dype plantehull og kjørte nedi 3-4 sekker med rhododendronjord + gjødsel. Med mengder av sur moldjord, så burde de ikke ha noen problemer med å ta opp jernionene de så sårt trenger.

Jeg er litt skeptisk til importerte planter, da en aldri vet hva som følger med av insekter og sykdommer.

Jeg fant dette eksemplaret krypende på et av bladene til Magnolia Sieboldii’n. Det beveget seg ganske sakte, så det var lett å fange. Vingene så litt merkelige ut, så det er mulig den nettopp hadde krøpet ut av en kokong. Håper inderlig ikke mammen ikke er i umiddelbar nærhet. Skjønt, det kan forklare hvorfor vi ikke har sett noe til grevlingen på en stund.

Jeg har blitt kjent med en del forskjellige småkryp gjennom ganske mange år som hagegeek, men dette er noe av det mer merkelige jeg har observert i byhager. Kroppen minner om en veps. Hodet ser ut som om det hører hjemme på en tege, og jeg er litt usikker på om jeg er mest bekymret for om “halen” er em brodd, eller om det er noe designet for å implantere egg under huden til varmblodete arter med. Er dette en entomologisk innertier, eller har jeg blemma igjen ved å blogge om noe som er en gammel kjenning i hager i det ganske land ?

Minstejenta ble smått entusiastisk når jeg forslo at hun kunne ta med dette bildet i barnehagen for å vise hva vi fant på det nyplantede treet vårt.

Håper inderlig ikke det er første eksemplar av en ny art, eller noe som er fredet. Insektet kom nemlig i skade for å snuble opp i et ganske digert norgesglass, der det uheldigvis lå en del bomullsdotter – dynket i nafta.

March 2011

Guru in the machine

By |March 9th, 2011|Electronics, Parallel Universe|

(I hear and I forget)

(Til leseren: Teksten under nytes best i stereo. Sett på deg Sennheiserne og lytt til dette mens du leser videre)

Enkelte bøker kaster du ikke, selv om de tilsynelatende har gått ut på dato. Jeg dro fram eksemplaret mitt av “Mind/Body Integration” [1] for noen uker siden. Vondt i ryggen får deg til å vurdere alle alternativer – også autogen trening. Kanskje det var noe å hente – selv i litteratur fra 1979.

Jeg skriver normalt ned viktige ting på hånda, men dette har visse temporale begrensninger og er derfor totalt uegnet som note-to-future-self-mekanisme. Der er det lite som slår grønne post-it-lapper inni bøker. Stor var derfor begeistringen da jeg spottet en grønn lapp ved kapittel 8. Excitement ahead !

Diskusjonstemaet var bevisst kontroll av normalt ukontrollerbare fysiologiske prosesser. Morsomt å lese om når forskerne hentet inn Swami Rama for å utfordre han til å demonstrere hjertestopp (koket strengt tatt ned til at hjertet slo oppunder 300 bps, men effekten var vel den samme – ingen puls). Morsomt når han også endret hudtemperaturen med 4 grader F / min på to områder på huden noen cm fra hverandre. Dette inntil temperaturdifferansen var på 10 grader.

Men det de egentlig hadde dratt han inn på lab’en for var å demonstrere “kanal-surfing”, dvs bevisst produsere hjernebølger normalt assosiert med en annen tilstand. (Det var vel egentlig her mitt yngere selv hadde blitt smått fascinert en gang på slutten av 80-tallet, og derfor puttet en lapp inni boka)

Som de fleste vet, så produserer hjernen elektromagnetiske bølger. Beta-bølger (12-30Hz) assosieres med normal våken bevissthet. Alfa-bølger (8-12 Hz) med en avslappet tilstand / søvnighet, Theta (4-8Hz) observeres gjerne under REM-søvn, og Delta (0-4Hz) indikerer enten at du er død, eller i dyp søvn.

Spørsmålet er “Funker dette i revers?”, d.v.s. kan en lage en maskin som lurer knotten til å begynne å produsere alfabølger, og dermed (forhåpentligvis) indusere en avslappet tilstand ? Er faktisk litt usikker. Dette er kanskje fringe tech, men med tiden, så har jeg erfart at den lokale definisjonen av ekte “fringe” er “Finnes ikke på Elkjøp !”. Da denne definisjonen omfatter en god del fungerende dingser jeg allerede har i hyllen, så øyner jeg likevel et lite håp.

(PS. Det finnes også en annen type fringe, d.v.s. husmorfringe. Dette er ting du gjerne på finner alternativmessa, eller som faller inn under Benford’s law of controversy – “Passion is inversely proportional to the amount of real information available“. Her er signal-til-støy-forholdet i informasjon så elendig at du må trø mycket varsomt. Når selv husmødre på Risvollan kan programmere mikrokontrollere, så er ikke blinkende LED’s en indikator på at noe funker som annonsert. Spotter du ord som “krystall”, “Aura” og “magneter”, i samme avsnitt, så styr godt unna)

Det er en del litteratur omhandlende autogen trening og biofeedback, men lite på dokumentert effekt av denne type “hjernemaskiner”. Det som derimot er sikkert er at du kan dra på deg et heidundrande epilepsianfall hvis du er bittelittegrann uheldig med din fysiologiske makeup.

Hvordan går man da fram hvis man skal bygge en hjernemaskin ?

(I see and I remember)

Svaret er ganske enkelt. De fleste hjerner responderer på stimuli av sanseorganene. Hypotesen er da at en ved å stenge ut ytre stimuli for deretter å sende audio og videosignaler i gitte frekvenser, kan få hjernen til å “trampe takten”. Hvis en i tillegg støtter seg på Benford, så har en instant brain machine !

I praksis koker dette ned til at du blinker LED’s foran øynene og spiller av audio med litt forskjellig frekvens på høyre og venstre øre. Hjernenen oppfatter diffen som en beatfrekvens.

Geek-hipsterne har gjenoppdaget frenomenet og du får nå kjøpt helt ok kit eller ferdig assembly fra makershed – til en latterlig lav pris. (PS. handler du kit’et, så regn med å få problemer med avrdude hvis du har en USB-til-RS232 dings. Jeg måtte dra fram den trauste gamle ST500’en for å få programmert den selv)

(I do and I understand)

Ok, jeg innrømmer det. Jeg kjøpte et kit. Morsomt å skru sammen noe der andre har tenkt før deg. Ikkeno debugging. For maker-purister, så er det omtrent like pinlig å bli busta med et byggesett som en stabel med pr0n under senga. Don’t care. Av og til trenger en mental fast food.

Uansett om hjernen tramper takten eller ikke, så zoner du ut, det lover jeg. Dette er en helt essensiell accessoire for sensory overload fans.

[1] “Mind/Body Integration – Essential Readings in Biofeedback”, Peper, E., Ancoli, S., Quinn, M. [ed], Plenum Press 1979.

February 2011

Helsikes nanny state

By |February 12th, 2011|Books and Magazines, Electronics, Parallel Universe|

“Magnetocumulative Generators” (se ref [1] forrige post) dumpet ned i postkassa i dag. Svindyr sak, men duverdensåavslørende. Haugevis med migrenefremkallende ligninger (begynner å få et litt anstrengt forhold til Maxwell, men Kirchhoff har heldigvis holdt seg i skinnet siden sist). Plenty illustrerende skisser og forklarende tekst (Tror ikke du bør basere deg på Wikipedia alene hvis du er svanger med en sånn). Glitrende dolektyre og basis for videre voksenopplæring.

Det naturlige neste trinn i sånne prosesser er å begynne å sanke deler, men da dette er i en litt annen divisjon en amatørradio, så tenkte jeg det kunne være lurt å ta en ekstra sondering mht eventuelle skjær i sjøen først. Begynte derfor å skumme litt rundt på sidene til direktoratet for brann og eksplosjonsvern. Der avdekket jeg at en blant annet må gå i læra for å tilegne seg et skytebassertifikat klasse “A” – hvilket jeg antok var første steg på veien til å bli MCG-hobbyist (se forrige post). Dette er ikke forenelig med permisjonspolitikken til min nåværende arbeidsgiver. I tillegg, så viser det seg at ikke engang ervervelse av et slikt lar deg koke ihop det du trenger eller bruke det i hobbysammenheng. Du må faktisk få tillatelse til å bruke det på en godkjent måte også. Det neste blir vel at de legger restriksjoner på hobbybruk av radioaktive elementer, samt hjemmebrenning av nøytroner på ad hoc basis.

Vi får anse dette som et praktisk setback, men det bør ikke være noen hemmer for litteraturstudiet. Kanskje vi finner andre tilnærmingsmåter, som er mer egnet for hobbyisten ?

Jeg har hatt et litt fuzzy forhold til “lasten” (akademikerlingo for “stridshode”… ) som gjerne kobles til en slik MCG, men alt ramlet på plass etter et bittelite avsnitt. Må si jeg humrer litt når jeg traff på noen av de samme ligningene jeg sleit med under bygging av Tesla Coilen. Virker som det meste som er moro i hobbyelektronikk har relasjoner til resonans og svingekretser.

Det viser seg at en MCG konfigurert for å funke som en ultrabredbånd radiosender med uhyggelig styrke er sensasjonal i sin enkelhet. Man kobler ganske enkelt på et kapasativt sluttrinn for å danne en svingekrets. Detonasjonen av kjernen vil sørge for at den ringer over samtlige mulige frekvenser (definert av kapasitansen, intern resistans og intervallet mellom initiell og 0 induktans ) på den tiden det tar fra eksplosjonen initieres til coilen er totalt kortsluttet (dvs flere km/s over en lengde på noen titalls cm). Dette samtidig som strømmen i kretsen øker rimelig rabiat som en konsekvens av tiltagende flux.

Konklusjonen er uansett at en nok må moderere aspirasjonene om å bli medlem megagauss-klubben noe, hvis en ikke skal sette rullebladet på spill. En ville sikkert også følt seg som et femte hjul på vogna hvis en deltok som individ, når det bare er stater som er medlemmer der fra før. Best å holde seg hjemme.

Men ikke fan om jeg gir meg for det. Konseptet er spennende og jeg føler at det er flux der ute – som skal komprimeres i mitt navn.

Jeg har nå gått litt i dybden og gravd fram et par papers som skisserer mulighetene for prosjektilbaserte / ballistiske tilnærmingsmåter [1] [2]. Det bør m.a.o. holde med opptak i den lokale skytterklubben for å få bli med å leke. En annen oppside er at dette i prinsippet er gjenbrukbare dingser. Høyst sannsynlig noen størrelsesordener mindre oomph, men sannsynligvis ganske mye over det du kan konstruere med kondensatorbanker og fancy antenner alene. Hvis en klarer å oppnå en signifikant grad av forsterkning uten å måtte ty til kompresjonshastigheter på 4-5 kilometer i sekundet, så er det verdt å titte på. Vi får se på det som et kunstprosjekt – en slags steampunkvariant av fluxkompresjonsgeneratoren i vår elektromagnetiske dannelsesreise der Tesla var første stopp.

PDF’er er lastet ned fra Springer og over på Kindle’n. Klar til å leses på senga. Det skal vel noe til at dette ender i et konkret prosjekt av typen Consumer Electronics-B-Gone-dings, men det ender kanskje i et realiserbart design ?

(Kan kanskje avlsøre et av de bedre tipsene mht hvordan en bør tilnærme seg ukjent teknologi som en glad amatør. Du vil aldri være i nærheten av forståelse av state of the art mht noe utenom ditt eget felt, men det betyr ikke at du ikke kan leke deg. Det du gjør er å zoome tilbake på tidslinja – inntil litteraturen matcher ditt eget nivå. Da har du et fast fundament, som du kan bygge videre forståelse på)

[1] “A Projectile-power-comressed magnetic-field pulse generator”, Robert H. Barlett, Hitoshi T. Takemori, Jay B. Chase, Third International Conference on Megagauss Magnetic Field Generation and Related Topics, June 13-17, 1983, Novosibirsk, USSR.

[2] “Ballistic Magnetocumulatice Generator”, “Yu. G. Tynnikov, N. A. Tolstokulakov, V. A. Ivanov, and V. A. Andrianov”, Journal of Applied Mechanics and Technical Physics, Vof. 39, No. 3, 1998

Da Bomb ?

By |February 11th, 2011|Books and Magazines, Electronics, Parallel Universe|

Tips til leserne: Denne blogposten blir hakket mer absurd om du lytter til litt tysk elektroswing samtidig. Welle: Erdball – Das Souvenir anbefales varmt.

Advarsel til leseren: Denne blogposten har en noe tabloid karakter (På den annen side var den ganske lærerik å skrive)

Helt siden jeg for lenge siden slo kloa i et eksemplar av Schwartaus eminente “Information Warfare” [4], så har jeg kjent at hobbyelektrikeren i meg vil ut hver gang jeg snubler over materiale relatert til EMP-bomber. Can’t help it. Klør det, så må det kløs tilbake – inntil noen designer en eller annen OCD-salve that is.

Det var fryktelig lenge faktisk helt tomt for denne type informasjon på internett (dog med unntak av en eneste halvpopulærvitenskapelig artikkel som ble flogget på diverse infowar-sites til det ikke var morsomt lenger).

Bittelittegrann usikker på hvorfor jeg tok opp tråden igjen (sannsynligvis en chat som sporet av mer enn vanlig), men nå er da et av de dyrere referanseverkene [1] på tur i posten. Ut ifra det åpne innholdet jeg fikk med meg på google books, så kan den like gjerne arkiveres under kategorien “Anarchist Cookbook for folk som ikke blir alt for skremt av diffligninger og udda symboler fra det greske alfabetet”. Det er ihvertfall forventningen.

En EMP-bombe er en sak som ødelegger all elektronikk som befinner seg inni E-feltet den generer, der breakdownspenninga for halvlederen er mindre enn feltstyrken. Alternativt via induserte spenninger fra B-komponenten, eller evt via mikrobølger generert av fancy slutt-trinn.

Prinsippet er rimelig enkelt. Konseptuelt er det ikke noe annet enn en energikonverter / strømforsterker som konverterer kjemisk energi til elektromagnetisk energi. Du får pakket fem (seriøst!) størrelsesordener mer oomph (i Joule/volumenhet) i eksplosiver enn i det som normalt er hobbyistens pulskilde of choice, dvs den gode gamle kondensatorbanken. En har selvfølgelig andre tap i en slik mekanisk konvertering, men energitettheten er så stor i forhold til hva du får i en kondensator som er begrenset av isolasjonen i det dielektriske materialet at metoden vinner hands down.

Hvis du er ferdig med Tesla coils, cancrushere, railguns etc, så er en elektromagnetisk flukskompresjonsgenerator definitivt greia for deg. Ikke mange hobbyister lefler med sånne (faktisk ingen, såvidt meg bekjent…). Dette  selv om teknologien er gammal som Trinity (stammer angivelig derfra, men jeg mistenker vel likevel at dette egentlig ble unnfanget av russere – uten at jeg har gjort noe studie på det (De har gjerne en litt mer konkret apporach på ting som går “bump” om natta.))

De finnes i ymse varianter, men du finner gjerne igjen forkortelsen “MCG” (Magneto Cumulative Generator) et eller annet sted i akronymene.

Det er en one-shot sak som generer mikrosekund lange strømpulser på opp til mange hundredetusen ampere. En kan gjøre mye morsomt med såpass mye jucie.

“Menmenmen ? Hvis de er forsterkere, så må en jo gjerne ha en fetest mulig initiell puls, og kondensatorbanken min får jo knappast plass i amerikakofferten til bestemor ?!?” sier du kanskje.

Not so, my friend.

Jeg lærte noe nytt og drepandes spennende på internett [3] for noen dager siden. D.v.s. hvis du har en sånn passe kraftig permanent magnet, så kan du tafse litt på den før du demagnetiserer den med en sjokkbølge, og dermed få generert en puls på kanskje noen hundrede ampere. MCG’en forsterker denne kanskje til noen titalls kiloampere. Det eneste du må passe på er å fyre av MCG’en i samme mikrosekund som den initielle pulsen er på sitt kraftigste. Burde definitivt være doable for en hobbyist med scope og en strømtrafo som sensor. Det eneste du trenger i tillegg er vel et skytebassertifikat, et småvoksent faradaybur og old school naboer som tviholder på analog teknologi – hvis du da ikke allerede har et lettere anstrengt forhold til dem. Før du vet ordet av det så er du i full gang som MCG-hobbyist og får masse hits på bloggen din.

Det som kanskje er interessant å nevne er at dette er en relativt ukompleks konstruksjon – på størrelse med en colaboks.  Jeg trenger kanskje ikke nevne at antallet komponenter som kommer i ESD-sikre poser er – hva skal vi si – tiltagende ? Hva er logikken bak å være bekymret for ekstremister med hårblekemiddel og malingsfjerner i ryggsekken, eller hackerangrep via zombienett ? En gjennomsnittlig dropout som ikke fikk med seg mer en 2FY og metallsløyd kunne parkert et gjennomsnittlig bankvesen med en litt oppskalert variant en sånn. Bekymret for skitne bomber ? Bah ! Ta en jodtablett. Dette – dette derimot. Dette er scary.

Jeg stusser litt på at det plutselig dukket opp såpass mye informasjon om emnet. (Jeg vet det er en viss latency fra morsomme konsepter dukker opp i laboratoriene inntil de blir dummet nok ned til at det snappes opp av folk som kan operere en browser, men det virker som om et eller annet gikk ut på dato og ble offentliggjort fordi noe morsommere dukket opp.)

Husk, du leste det her først ! TimeExpander’s geektrend-prognose for 2011 er at MCG’er vil ta et digert jafs av HV-hobbyistmarkedet ! Stay tuned for updates. Vi vil assimilere og fordumme all informasjon vi kommer over.

Til slutt en liten curiosasak. Jeg snublet over en liten innføring i emnet [2] og sakser rått og brutalt et skjema jeg stusser litt over (Noter deg bak øret at dette er publisert ganske lenge før Ronald hadde sett Star Wars). Jeg er en ihuga fan av TV-serien “A Town Called Eureka” – dette er litt – hvaskalvisi ? – life imitating art ?

Jeg leser dette litt sånn som Echelon, dvs. “blahblahblah ROCKET-BORNE blahblah GENERATOR POWERED PLASMA GUN blah blah DETONATOR blah blah CAPACITOR BANK blahbla”. It kinda get’s yer attention.

Dette var da i 1975. Hva fanden drev de på med ? Plasmageneratorer og flukskompresjonsgeneratorer i raketter – i 1975 ?

Anyways. Funderer du på en (sannsynligvis kortlivet) karriere som MCG-hobbyist, så er det nå av en eller annen uforklarlig grunn masse lesestoff tilgjenglig på internett.

[1] “Magnetocumulative Generators”, Larry L. Altgilbers et.al, Springer, 2000

[2] “An Introduction to Explosive Magnetic Flux Compression Generators”, Los Alamos scientific laboratory of the University of California, 1975

[3] “Explosively-driven Helical Magneto-Cumulative Generators”, T.A.Holt, 2002

[4] “Information Warfare”, Winn Schwartau, 1994.

October 2010

“Hjelp til selvhjelp” vs “The Lords of [De|Il]lusion”

By |October 31st, 2010|Books and Magazines, Parallel Universe|

Mad science er litt som okkultisme og spiritualisme. D.v.s. det er neppe bra for deg, og ting har en tendens til å bli klissete.

Crackpot-demografien på internett er rimelig konsistent. Gutta liker antigravity og overunity-dingser. Høyst sannsynlig skyldes dette at det er sånt som lar en oppfylle alle superheltdrømmene sine fra barndommen – “hvis en klarer å holde fingrene til Newton unna i et kort øyeblikk, så – kanskje…” (Fristende å nevne The Tron Guy i en parentes her, men det er kanskje for ondsinnet.).

Damene holder seg på sin side til å ligge på rygg i kornsirkler for å kjenne på de kosmiske energistrømmene. Enkelte går også så langt som å la seg bortført av fremmede (aliens), for å få utført implantatkirurgi som selv ikke malaysiske privatklinikker er villige til å gi seg i kast med.

Jeg lurer på om det kan være snakk om en form for mad-science-seksualitet her (gastro- og metro- er jo såå 2009), men det er en diskusjon for en senere bloggpost. Uansett, så vil jeg gi en liten korreks til abductee-gutta. Hold dere til deres eget lag ! Sånt er strengt forbeholdt damene i ethvert sivilisert samfunn.

Men hvorfor er det så mange believere ? Svaret er såre enkelt. Eksakt halvparten av befolkningen har faktisk en intelligens under gjennomsnittet ! Som en konsekvens av dette har de sannsynligvis også en redusert evne til kritisk tenking. Til tross for dette, så kan de både poste og lese på internett. I kid ye not. Dette er et reelt problem. Tenk om karene bak HTTP hadde vært så forutseende at det hadde innført to varianter av “text”. Eksempelvis en “text/plain" og en “text/crackpot" mime-type ? Internett ville garantert vært et helt anderledes sted.

Carl Sagan utviklet i sin tid en “baloney detector”, John Baez har utviklet en “Crackpot Index”.  Dette er nyttige hjelpemidler for lettpåvirkelige sjeler med en over gjennomsnittlig kontaktflate mot internett.

Det eneste problematiske er at de som trenger sånt, gjerne har hørt om magneter og krystallhealing, eller Viktor Schauberger, men ikke om Sagan. (Fikk faktisk litt lyst til å konstruere en teori optimalisert for å makse ut crackpotindeksen nå. Rimelig sikker på at det ville gjøre underverker for analyticsgrafen min)

Hvis noe er åpenbart, så blir det straks kjedelig. D.v.s. hvis en oppfinner åpenbart reiser uten bagasje, eller ikke har alle klinkekulene i behold, så skipper ihvertfall jeg til neste side.

Der det blir interessant, er der det ikke er like lett å avgjøre om noe er ønsketenking, eller om vi står ovenfor reelle fenomener. Ekstra vanskelig blir det hvis vedkommende faktisk har noe som funker under beltet. Tenker eksempelvis da på Philo T Farnsworth med sine velprøvde TV-patenter vs hans ikke fullt så velprøvde desktop-fusjonsreaktor. T.T. Brown er litt i samme gata. NASA fikk bakoversveis over hvor kraftig thrust en asymmetrisk kondesnator ga, men gravitoren nevnes ikke med et ord av noen (med unntak av behørige referanser) – inklusive oppfinneren selv etter det første patentet.

Det er ofte svært vanskelig å skille sjarlataner fra folk med litt mer ballast. La oss ta noen flere eksempler.

Nikola Tesla er nå adoptert av UFO-, krystall-, konspirasjons- og free energy-crackpots over hele verden. Googler du “Tesla”, så tar det ikke lang tid før du treffer emner som “lost science” og “venusian warships”. Til tross for dette, så gruset mannen Thomas Edison (legendarisk patenttyv, som sikkert flere har hørt om) og la fundamentet for det moderne kraftnettet. (Han slo vel saktens Marconi mht radioen, samt Roentgen med røntgenbilder også, men det er en annen sak).

Andre igjen, ble avslørt som direkte svindlere etter sin død, som eksempelvis John Keely – som tilsynelatende hadde oppfunnet en over unity-maskin, som genererte mer jucie ut enn du sendte inn. Til fansens (og forsåvidt alle investorenes) store fortvilelse, så fant de dessverre fullt av luftledninger skjult i huset hans når det ble revet – Bummer.

Atter en kompliserende faktor er at rimelig oppegående folk også kan ha visse sider som er eksentriske. Jeg skal holde meg for god til å nevne den ellers edruelige Isaac Newtons lefling med alkemy her. Vi kan heller nevne John Whiteside Parsons, som var en av større bidragsyter til amerikansk rakettforskning på 40-tallet. Mannan sto bak JATO, og har et krater på månen oppkalt etter seg. Mannen var da okkultist.

Der det blir vanskelig, er der det kan være en kjerne av sannhet, men der hvor oppfinneren/opdageren kan ha lurt seg selv, eller tror han observerer noe annet enn han gjør. Enda verre blir det hvis vedkommende har noe annet under beltet. Noe revolusjonerende – som virker.

Heldigvis har noen tatt grep.

NASA startet et program i 1996, kalt “Breakthrough Propulsion Physics Project” med formål å se nærmere på nye konsepter innen fremdriftsteknologi. Dette resulterte i boka “Frontiers of Propulsion Science” i slutten av 2009 – en hardcovermurstein på 750 sider – som heller ikke er helt billig (regn med å blåse $130).

Det de har gjort er da å ta en skikkelig vitenskapelig titt på en del udda konsepter, for å se om de kan ha noe for seg. Antageligvis ble de så lei av alt chatteret på internett om en del av disse emnene, slik at de ville plassere skapet en gang for alle. La oss sakse litt fra innholdsfortegnelsen:

  • Gravitational Experiments with Superconductors: History and Lessons (ser ikke bra ut for hverken gravitasjonsskjoldet, eller traktor-strålen til Eugene Podkletnov altså)
  • Nonviable Mechanical “Antigravity” devices (kjelleroppfinnerne får gjennomgå kraftig)
  • Force Caracterization of Asymmetrical  Capacitor Thrusters in Air (NASA fikk tydeligvis bakoversveis av hvor kraftig thrusteren til Brown var)
  • Propulsive Implications of Photon Momentum in Media
  • Experimental Results of the Woodward Effect on a Micro-Newton Thrust Balance
  • Thrusting Against the Quantum Vacuum
  • Inertial Mass from Stochastic Electrodynamics
  • Investigating Sonoluminescence aas a Means of Energy Harvesting

…og lista fortsetter ganske lenge. I tillegg, så er det en del null-tester, som slår beina under en del konsepter.

Dette er hysterisk bra lesing ! Ikke en hobbyisthylle burde være denne boka foruten.

Men det er ikke alt !

Vi har også en liten sak for damene – som faktisk passer helt fint i en hvilken som helst håndveske. Vi bringer en killer-sak fra Strange Attractor Press, nemlig “The Field Guide of Crop Circle Making”. Her kan du lese om kulturen, filosofien bak, samt alle nødvendige teknikker for å lage riiiimelig fænci kornsirkler. Usikker på om det er de samme karene bak bøkene som også kidnapper damer i overgangsalderen for implantering, dog.

Verdenspremiere ?

By |October 28th, 2010|Books and Magazines, Electronics, Parallel Universe|

Teksten er er nok gjengitt i det uendelige i diverse former for avskrift der ute på internætt, men jeg tror faktisk ikke denne artikkelen finnes i scannet versjon der ute – selv ikke på Modern Mechanix.

Nedenfor, så finner du “How I Control Gravitation” rykende ferskt avfotografert fra augustnummeret av Science and Invention fra 1929 – som postmannen var så grei å slippe ned i postkassa mi for noen dager siden.

Jeg vil forøvrig sterkt anbefale å ta en titt på Projet Montgolfier, der det ligger haugevis med fotografier og dokumenter fra det franske flyselskapet Société National de Construction Aeronautiques du Sud-Ouest (S.N.C.A.S.O.) sine eksperimenter med Biefeld-Brown-effekten i perioden 1955-1959.

 

 

 

 

Høyoppløselige versjoner finner du her:

www.timeexpander.com/media/TTBrown/page1.JPG
www.timeexpander.com/media/TTBrown/page2.JPG
www.timeexpander.com/media/TTBrown/page3.JPG
www.timeexpander.com/media/TTBrown/page4.JPG
www.timeexpander.com/media/TTBrown/page5.JPG

Normality restored

By |October 19th, 2010|Electronics, Parallel Universe|

Da frykter jeg at jeg dessverre har bekreftet at de fysiske lovene fremdeles gjelder – samt at en ikke skal ta lett på hvordan en setter opp et eksperiment.

Det holdt på å gå fryktelig galt. Ikke en kjeft jeg har vist videoen til har vært i stand til å forklare hva som skjer, og jeg endte nesten opp som en believer selv.

Jeg ble mistenksom da jeg forsøkte å gjenskape effekten med et annet powersupply, som opprinnelig ble laget for å drive liftere. Dette består av en inverter/flybacktrafo og generer like høy spenning, men det er ikke en ladningspumpe på samme måte som Wimshursten er. Effekten uteble totalt, og potensialforskjeller kan ikke lenger forklare den tilsynelatende impulsen som vises.

Hvis vi fjerner kondensatoren fra oppsettet, og bare lar ledningene henge fritt, så registrerer jeg at ledningsstumpene trekkes ganske markant mot sidene på stolpene som alt henger i (der den samme ledningen går oppover…). Dette sannsynligvis p.g.a. E-feltet som bygger seg opp rundt alt som er galvanisk koblet til terminalene under ladning. Når gnistgapet fyrer, så kollapser også feltet.

Når det er sagt, så er skeptikeren i meg også skeptisk til skeptikeren i meg. Jeg må derfor understreke at dette ikke på noen måte beviser at effektene T.T. Brown påberoper seg ikke er relle. Det beviser bare at sideeffekter ikke er noe som er forbeholdt programvare alene. Fanboisen og de sanne troende i anti gravity-røyrsla kan dermed puste lettet ut ;)

Warp drive på en søndag?

By |October 17th, 2010|Electronics, Parallel Universe|

Hva gjør dere for å fordrive tid på en ellers stille søndag ?

Jeg kjedet meg verre i dag, og endte derfor opp foran komfyren for å tilberede en sensasjonell Quiche Lorraine til den utakknemlige familien min – mens jeg lærte meg selv og eldstejenta å ta 11-gangen for alle 2-sifrede multiplikatorer i hodet.

Etter å ha lest gjennom en helt ulidelig skuffende biografi av Tomas Townsend Brown  litt tidligere i uka (litt synd, da forfatterens forrige bok om Philo T. Farnsworth var helt glitrende), så satt jeg likevel fremdeles igjen med litt kløe. Søndager er pefekte for å adressere mentale kløer, og jeg skred derfor til verket.

De fleste der ute har vel reprodusert den dielektriske pumpa til T.T. Brown. Denne finner du gjerne på nett hvis du søker etter “lifter“. Helt avsindig kul dings som du kan få til å fly uten bevegelige deler. Til UFO-entusiastenes store fortvilelse, så produserer den en del vind – d.v.s. farvel til reaksjonsløs thrust. 1-0 til Newton – igjen – faaan…

(ps. er du en pappa på jakt etter et søndagsprosjekt, så anbefaler jeg likevel varmt å bygge en slik. Den imponerer sokkene av de fleste du demonstrerer den for)

Men. I dag, så skal vi snakke om søndagen min.

I dag, så bygget jeg da en “GRAVITOR CELLE” ut av ren kjedsommelighet. Denne skal da i .h.h.t reklamen i det britiske patent #300,311 fra 15. nov 1928 kunne fungere som en reaksjonsløs lineær thruster.

“The invention also relates to machines or apparatus requiring electrical energy that control or influence the gravitational field or the energy of gravitation; also to machines or apparatus requiring electrical energy that exhibit a linear force or motion which is believed to be independent of all frames of reference save that which is at rest relative to the universe taken as a whole, and said linear force or motion is furthermore believed to have no equal and opposite reaction that can be observed by any method commonly known and accepted by the physical science to date”

Relativt magesterke påstander for noe som i essens er en stack av platekondensatorer. Likevel, så er dette patentet referert fra et NASA-patent fra 2004 (US patent 6775123). NASA-patentet er lite annet enn en rip-off fra T.T.Browns dielektriske pumpe, men det er da pitchet som en space thruster. Lifteren er reprodusert over en lav sko, men såvidt meg bekjent har dog ingen fått gravitor-cellene til å funke. Definitivt verdt et forsøk m.a.o.

T.T. Brown antyder at en trenger ca 120KV for å drive leamikken. Med et lønnlig håp om en viss linearitet i effektene, så brukte jeg Wimshursten som power supply (leverer nok kun noen få titalls KV) og bygget et setup bestående av en celle hengende fra to syltynne ledere (som en pendel).

Som dielektrisk materiale, så valgte jeg første og beste medium av plast jeg fant. Endte opp med 1,4 mm tykke plater av “friendly plastic”. Platene er ca 40 x 40 mm store. På hver plate, så monterte jeg aluminiumsfilm med ca 5 mm margin til kantene. 19 av disse ble montert i serie og snurret med gaffa-tape. Resultatet ble en kondensator med en vekt på 50 gram og en kapasitans på 3,6 pF.

T.T. Brown sier i patentet at det holder med en relativ differanse i potensiale, så jeg lot være å koble til den ene terminalen på kondensatroren. Den andre ble koblet til den ene kula i gnistgapet på Wimshursten. Effekten dette gir er at en oppnår en spenning på den ene terminalen på kondensatoren som er maksimalt lik breakdown-spenningen til gnistgapet. Ved hver utladning over gapet, så reduseres potensialet.

Joda, den rører forsåvidt på seg, men i motsetning til flere av “I wan’t to believe”-crowden der ute som insisterer på at det er “gravitasjonsbrønner” som dannes, så mistenker at det hele kan forklares med at det er elektroner som flytter på seg. Disse har tross alt masse, og bevegelsen starter ikke før ginstgapet fyrer. Hvilket indikerer at det ikke er potensialet som gir thrust, men elektronene som vandrer gjennom (Helsikes Newton ! Mannen ødelegger jo alt av potensielt morsomme dingser og konsepter…). Hvis den derimot hadde stått og stanget mot den ene siden uten at gnistgapet fyrte… – da hadde jeg neppe fått sove i natt. På den annen side, så er ikke kretsen lukket, så hvor fanden vandrer elektronene ?

Når det er sagt, så kunne en seff gjøre en liten regneøvelse på dette mht hvor kraftig strøm som skal til for å få en 50gram kondensator hengende i en 20 cm lang pendel til å flytte seg en cm.  Hvis vi antar at 50 gram masse flytter seg en cm på ett sekund, så kan vi regne ut hvor mye kraft vi trenger. Når vi vet at et elektron veier ca 9.10938188 × 10-31 Kilo hver, så kan vi regne ut hvor mange av dem som må aksellereres til cruising speed i kobber (ca 0.024 cm/sek) for å danne en basis for en tilsvarende motkraft, slik at vi (forhåpentligvis) ikke ender opp med en netto impuls i den ene eller andre retningen…

Jeg satt dessverre i kantina og nøt svart kaffe og delicato punchboller i de relevante timene, så dette er beyond me. Noen som er gode i diffligninger her ?

Hmm, kanskje det er like greit å bare kline til med et regulert 120 KV-supply og en helsikes stack celler med dielektrisk materiale med überhøy K. Hvis ikke matematikerne der ute er villige til å hjelpe, så kanskje noen kan hjelpe meg med å oppdrive skiver av Hafnium Dioksid eller Bly Zirconat Titanat ? Betviler at apotekene i Trondhjem er villige til å selge sånt til mumlende 40-åringer med 3-dagersskjegg.

July 2010

DEN så du ikke, Petter Amundsen !

By |July 20th, 2010|Parallel Universe, Rants|

Mulig jeg er noe farget av reprisen på Shakespeares skjulte koder” på NRK i kveld. Tifleldigvis er jeg også litt farget av “The Holy Blood and the Holy Grail” (en av de bedre konspirasjonsbøkene i forrige århundrede)

(IS:Dette er ikke en konspirasjonsblogg, så jeg tar kortversjonen)

I denne boka er dette bildet, malt av Nicolas Poussin et mystisk element. Man ser på motivet en gjeng slackende gjetere som myser på en mystisk inskripsjon; “ET IN ARCADIA EGO”. Graven finnes . Den ble angivelig oppdaget i 1970 – identisk til den på bildet (Rett utenfor en landsby ved navn Arques)

Den er dog referert til i en “memoire” fra 1709 (og jeg koker referansen rått fra Baigent, Leigh & Lincoln. Here we go…. “8. All the manifestos are printed in Waite, Real History of the Rosicrucians” (venter på nåla her nå..)

And for ye who has not yet connected ze dots: Når er bildet malt ? Joda, det er malt i 1637’ish, hvilket er “rett etter”‘ish Francis Bacon sin død i 1626 (another needle dropping ?)

Og så til den tredje nåla:

“Et” == Og

“In” == i/på

“Arcadia” == kiste/grav/kiste.

“Ego” == jeg

Og nå for ze piece de resistance:

Poussin var jo franskmann. “Acadia” er tilfeldigvis det franske navnet på Nova Scotia, som jo har en småsentral rolle i Shakespeares skjulte koder. Hvis en bare hiver inn en “R” for “Rosenkreutzer”. Tilfeldigheter ? Neppe ! I rest my case ;)

 

May 2010

Vi utfordrer datalagringsdirektivet !

By |May 10th, 2010|Parallel Universe, Programming, Robotics|

Istedet for å stage-dive ned i hylekoret, så lar vi heller datalagringsdirektivet inspirere oss til litt “roll your own”- crypto. Jeg antar at dette også kan gjelde flere – kanskje til og med de som datalagringsdirektivet er myntet på ?

Jeg lovte for 14 måneder siden en flaske Crème de menthe til førstemann på jobben som klarte å knekke en RSA cipher med en astronomisk 25-bits nøkkel. Det er fremdeles ingen som har hentet flaska – og jeg må innrømme at jeg er bittelittegrann skuffa over kollegene.

Lett inspirert av Simon Singhs “The Code Book”, samt Neal Stephensons “Cryptonomicon”, så kjører vi nå på med 2 crypto-challenges på TimeExpander (Må innrømme at jeg håper bittelittegranne på at Mr.Black kliner til med et vakkert CUDA-basert angrep her). Førstemann som tar oppgave 1, har sikret seg en av de viktigste ingrediensene til en Long Island Iced Tea. Tar noen oppgave 2, så er jeg målløs – selv om vi fremdeles er milevis unna sterk kryptering (den er kanskje noe i nærheten av 3300 bits nøkkel).

De fleste har vel allerede tafset på PGP en eller annen gang i livet, men det er jo alltid mye morsommere å implementere selv.

Algoritmen er mainstream RSA, og encoding er den samme for begge oppgavene. Blokkstørrelsen er på 6 ASCII-tegn. (Eks. ABABCC kodes om til tallet 065066065066067067, som så krypteres til en blokk)

Challenge 1

Eksponenten er her 13, og modulus er 67678791760781523437. Dette koker ned til en 64-bits nøkkel, og på en gjennomsnittlig laptop, så vil du finne faktorene i denne på litt over 6 sekunder i GHC-interpretern (Vil anbefale å laste ned factors.hs + avhengigheter ). Når du har funnet faktorene, så kan du beregne dekrypteringseksponenten med Euclids litt mer hårete algoritme. Har du funnet faktorene p & q, så beregner du (q-1)*(p-1) som du sender inn som første parameter i algoritma. Eksponenten sender du inn som andre parameter. Tredje-(ut)parameter gir deg den überhemmelige dekrypteringseksponenten du trengre for å få ut klarteksten.

Meldinga er:

29643486281214166221
31754568318096595222
18866919755208611117
55040353993448503713

Challenge 2

Samme eksponent, men litt mer spenstig modulus (

678648287556408617566069222098092902319638579724763875423231780887782326290241

8744935562591753666395263203428475274164718768544714991285086897539719863791118

6738188516300965912313252519347371139520672783464398243462618474462789121940809

9114315856609681214446240262839281497875178239697354955962530884728294167958882

1810144649133171263643828721099263415616160241960347422876670232802323954916153

203458325605447155696165221304951552737653043673235876789182276584555029158316

306025226515214149292624577476985142800101585906921256842656760345220750940800

773391507375838096484475814715991700775116950996058350550623510986740512768220

5901173058576812786694734254940160714262362347388194271548813831795003045136323

4931117226890457894237151923513658606018447058856460088641456991246871553798871

6321044744986262680135316851295044487842324672058126529415662142249679080097680

3872828355872743194309262734480141233313566807508114373357542300631203369795753

89505524061770859087441543471000292176019523256017430869)

Meldinga er:

Blokk1:

377115642735908117634179214447605612540218329872407165870138140622416033271

897546885685495927151782530732361682604928598246196985267990225557751408420

636520989535311669448003738074476220310868379166880607681043991761231
Blokk2:

385003780674235349593353258943692556522883981777147082636946189123366585988

38762006293275050883553693166734753353162741955253799670514390196940297464

753492879286385543131085777359141224795483055628098023956281545231
Blokk3:

62262973840636976542976222853245241536540257579793119620781087099370189332

145848943412187781153561779540870288111901778724323262918299776123951572354

8842888816551428732027287524442967514199041656065173235375891920166015625

Blokk4: 688579136852433871931703296

(Konkatener linjene i h.h.v. modulus of hver blokk til ett tall – worpress sliter med lange ord…):

Vote: