Pumpkinheads

Home/Pumpkinheads

October 2014

October 2011

Pumpkinhead 5.0

By |October 31st, 2011|Pumpkinheads|

Bittelittegrann travel Halloween denne gangen. Måtte komme meg ned til byen for å rekke tannlegetime på slutten av dagen (Ble forøvrig bittelittegrann stressa da den opprinnelige tannlegen, som jeg forsøker å skifte fra, ringte meg mens jeg satt i stolen til konkurrenten. Shame on you!)

Etter forslag om å bytte to amalgamplomber fra 70-tallet, så bar det rett i bilen for å kjøre villmann ut av byen i rushet. Måtte rekke å hente madammen på jobb, og fremdeles ha nok sekunder igjen på klokka til at det var mulig å rekke SFO med en hastighet som ikke innebar obligatorisk fengselsstraff hvis jeg ble stoppet. Vel hjemme så måtte middag forberedes mens madammen sminket minstejenta og var påklederske som hjalp til med scary antrekk. 6-åringen skulle kjøres på halloweenparty, og madammen måtte time det slik at hun rakk hjem for å grafse til seg litt middag med den ene hånda mens hun halte med seg eldstejenta med den andre – til skøytetrening. Når de kommer tilbake, så blir det vel ny sminkerunde før det legges ut på tur til besteforeldre.

Midt oppi dette kaoset, så lå det også forventninger i luften til at far i huset skulle skjære ut et gresskar familien kunne være bekjent av.

Derfor…,

GADD jeg rett og slett ikke koke sammen et orginalt design for gresskaret denne gangen. Tottoro-designet er stjælt rått fra første og beste bilde på internett som ikke sugde ettertrykkelig.

Jeg påberoper meg design-nødverge. Sue me !

 

 

October 2010

Pumpkinhead 4.0 – behind the scenes

By |October 31st, 2010|Pumpkinheads|

Ungene ønsket at vi skulle lage überscary gresskar i år, men siden alle sammen hadde det så travelt med å komme seg avgårde til sine respektive halloweenparties, så endte jeg opp (ihvertfall nesten) alene på kjøkkenet med med kniven – i mørket.

Istedet for å gå den vante løypa der jeg forsøkte å lage et gresskar som så ut som det ønsket å ete sjela di, så valgte jeg denne gang å heller drodle fram et vennlig lite kosegresskar  – lett inspirert av “The Nightmare Before Christmas”.

Prosessen er rimelig enkel. Før man starter, må man sikre stemningsfull belysning. Deretter tar man fram skisseblokk og tegnesaker.

Når du er fornøyd med kunstverket, så overfører du skissa til et passelig stort gresskar. Nå er du klar til å finne fram ishockeymaska di, samt en diger kjøttkniv. Deretter er det bare å følge sine kreative impulser.

(“4.o” så såpass vennlig ut at det ble nødvendig å krydre det hele med noen skaller her og der for at det hele ikke skulle bli for tamt)

October 2009

Pumpkinhead 3.0

By |October 31st, 2009|Pumpkinheads|

ble skåret ut av et 6-kilos gresskar og ble vel bare sånn passelig ond. Jeg gir meg ikke før jeg har en versjon som er så skummel at den skremmer unna alle ungene som ringer på døra for å få godteri. I år hadde jeg også dekket hele inngangspartiet og buskene rundt med edderkoppspinn, som ungene måtte brøyte seg vei gjenom for å komme fram til dørklokka, men det hjelper _ikke_. Strømmen av unger vil ingen ende ta.

null

October 2008

Trick or Treat …

By |October 31st, 2008|Pumpkinheads|

Utskjæring av gresskar er ikke noe en skal ta lett på. Ungene har forventinger, og ingenting er så skuffende som å treffe på et uthula gresskar som ser ut som om det har andre intensjoner enn å ete sjela di. Jeg er ikke utlært i faget enda, men det begynner å ligne. Jeg har eksperimentert med forskjellige plasseringer, men fant vel ut at det beste var å montere det i hodehøyde for 4-5-åringer slik at de så rett inn i øynene når de rundet svingen på trappa.

null

I år hadde jeg også gått til innkjøp av spøkelse som gauler når det senser lyd, samt strødd ut flere pakker med “selvlysende” edderkopper. Det de ikke forteller deg i butikken er at slike selvlysende ting kun gløder bittelittegrann i maks 20 sek etter at du har plassert dem foran en lyskaster. Løsningen lå i å resirkulere 375W med UV-lamper. Hvis jeg plasserte dem oppi karpedammen, så var lysene klin umulig å spotte, men spøkelset som hang i treet over, samt edderkoppene strålte i et sånn passe utenomjordisk lys.

null

Det eneste jeg angrer på var at jeg ikke rakk å ikle meg Emperor Palpatine-maska, svart kappe, samt rigge teslacoilen til hanskene før de to veldig korte Darth Vader klonene rakk å ringe på dørklokka i kveld.

En skal som kjent aldri undervurdere sitt eget forbedringspotensiale, og jeg har allerede lagt onde planer for neste år. Til den perfekte fremtidige Halloween-aften tror jeg jeg går for følgende scenario:

Slukke samtlige lys i gården (utenom det på trappa) samt droppe forventet stasj. Samtidig tenker jeg å tjuvkoble pumpkinhead, et PA-anlegg og vannspreder til ringeklokka.

Tanken er å få til noe ala dette:

1) Godterhungrig barn ikledd cheapo forkledning entrer trappa, stusser litt på fraværet av dekor, og er skeptisk, men bestemmer seg likevel for å ringe på før det skyndter seg tilbake til ventende foreldre nederst i oppkjørselen.
2) Idet ringeklokka trigges, så slukkes det siste lyset – slik at mørket er totalt.
3) Vannsprederen trigges over inngangspartiet
4) 100 dB med slasheroffer-style skrik / varulv-lyder spilles av på et passende kamuflert PA-anlegg bak den besøkende.
5) Pumpkinhead tennes og sier “Trick or Treat !” med passende modulert gravrøst (tenk bakfull 90 år gammel Peter O’Toole)
6) En eller annen effekt bør komme opp fra grusen som retrettveien er belagt med, men jeg har ikke helt funnet ut hva. Kanskje en kunne montert armene fra utstillingsdukker på servoer, slik at de kom sakte opp fra bakken som en siste effekt ?

Tror neste år blir bra – har jo ett helt år å planlegge på.

October 2007

Kloning av skaller til Halloween

By |October 31st, 2007|Girl Power, Pumpkinheads|

Halloween nærmer seg med stormskritt. Gresskar og dig er handla inn i påvente av storinnrykk av dævelunger litt utpå kvelden. Men det viser seg at hodeskaller er omtrent umulig å oppdrive på kort varsel. En kan jo ikke påberope seg et møblert hjem uten en glødende skalle på trappa på Halloween. Tenkte at pumpkinhead skulle få litt selskap i år, slik at ungene tenkte seg om to ganger før de ringte på døra.

Vi er alltid ute i siste liten med handlinga her i huset, og menneskeskaller er ikke akkurat hyllevare på Rema. Det var bare å bite i det sure eplet, dra opp i skauen og tjuvslakte første og beste pattedyr for å få tak i en skalle jeg kunne lage avstøpninger av.

Hils på Rudolf:

For vanlig skallekloning så trenger en alginat, gipsbandasjer, gips og vann. For Halloween-skaller trenger en i tillegg noen litiumbatterier og LEDs i en skikkelig ond farge.

Først blander en ut alginat og vann og kliner på skallen. Dette setter seg rimelig fort, så en må arbeide kjapt, samtidig som en passer på at det ikke kommer for mye alginat inni alle hulrommene i skallen.
Når dette har satt seg, så klipper en opp noen gipsbandasjer og pakker godt runt alginatforma. Den har konsistens som en litt tykk pannekake, og vil miste formen sin med en gang du fjerner den fra orginalskallen. Når gipsbandasjene har herdet, så løfter du av disse. Deretter lirker du forsiktig av alginatformen fra skallen og legger denne tilbake i det ytterste laget med gipsbandasjer.
Deretter er det bare å blande ut gips i passe tykk konsistens og fylle innsiden av alginatformen med.

Når gipsen har herdet etter en halvtimes tid, så kan en begynne å skrelle av alginatet. Alginatformene er rimelig skjøre og må betraktes som ferskvare.

Alginatforma bevarer uhyre mange detaljer i orginalen. Bildet under viser resultatet av gipsavstøpningen (før trimming)

Dette er vel og bra til å ha som bokstøtte, men vi er ute etter det lille ekstra. Man tager 3 stk litiumbatterier, 3 stk røde lysdioder og litt tape. (Omtrent som en LED-throwie,men uten magneten).

Gipsskalle med LED

Tuva gjør seg klar med en annen variant av skallen, denne gang med hvite øyeepler og røde pupiller. Snill pappa som jeg er, så har jeg også installert en skjult bryter som hun kan bruke for å maksimalisere sjokkeffekten. Spørs om det kommer til å bli et rush av geriatrikere med hjerteflimmer på akutten i kveld…

Årets pumpkinhead ble også riktig så fornøyd over å få selskap ute i mørket.