Shapeways

Home/Shapeways

June 2016

Nye nisjeprodukter !

By |June 16th, 2016|CAD, Shapeways|

Knipsekasser.

Har du vært så uheldig at du har gått hen og impulshandlet en svindyr Ray knipsekasse, selv om det mangler deler i fronten ? Litt bekymret for at fruen skal bli sinna fordi halve feriepengebudsjettet gikk med til noe som ikke engang kan brukes ?

Frykt ikke ! Nok en gang kommer TimeExpander til unnsetning. Samtlige plastdeler er modellert og lastet opp på Shapeways. Man kan her handle den ene enkeltdelen man trenger, eller ett sett med en av hver type del. Enkeltdeler finner du her.

Vær obs på at den svarte plasten er matt. Man kan kjøpe en polert, hvit plast, men denne må isåfall spraylakkeres med akryl for å få riktig finish.

Siden vi naturlig ikke har hatt tilgang til orginale CAD-tegninger eller støpeformer, så er hver enkelt del målt og modellert fra bunnen av.

Flipperspill.

Litt redd for ramper ? Liker du derfor å skyte mot senter på Attack From Mars ? Har braketten for 3-targetbanken brukket ? Er Marco “out of stock” ?

Frykt ikke ! Vi har modellert delen, og Pop Bumper har hatt den i drift en god stund på vår egen AFM i kjelleren på Work-Work.

 

May 2015

Juveler av stål

By |May 7th, 2015|3D Printing, Generative Art, Shapeways|

Jeg har tidligere forsøkt meg som netthandler. Først, i kategorien “Alginat og Nixierør”, her på bloggen. Alginatet solgte som hakka møkk og selv om det nå er tomt på lageret, så får jeg fremdeles jevnlige henvendelser om dette. Mulighetene i det lokale Nixie-markedet hadde jeg nok likevel overvurdert noe – mangelen på konkurrenter til tross.

Jeg har også hatt et par “over-the-top-with-a-vengeance”-modeller liggende ute på Shapeways. Shapeways hinter om at man må fortelle en historie med prissettingen. Jeg hentet derfor inspirasjon fra Damien Hirst (I etterpåklokskapens lys, kanskje litt vel mye inspirasjon) og la blant annet ut en mutert Xenobird, type stor, i stål. Denne minnet kanskje mest om en brutalist-inspirert papirvekt, myntet på skrivebordet til diktatorer med dragning mot fascistisk propagandaestetikk – og er nå fjernet fra vareutvalget.

En strategisk dreining senere, så befinner jeg meg nå i gullsmed-land. Jeg antar at de som har gått i læra en stund og nå praktiserer dette faget kanskje blir litt provosert over det jeg tenker å si nå, men -.

Dette er 2015.

Selv om det er moro å lære seg et håndtverk og lage ting for hånd, så er det avsindig dyrt og det skalerer dårlig.

Vi har 3D-printere. La oss bruke dem! Snart kan hvem som helst lage hva som helst. Teknologien har allerede røsket gamle verdikjeder ute av ledd. Faktisk i den grad at de ikke lenger evner å føle at det har skjedd.

Selv om det føles ok å ha en sjarmerende butikk, så er det avsindig dyrt – og det skalerer dårlig.

Vi har nå print-on-demand-tjensester og butikkhotell – skya. Det koster ingenting å bruke dem og du har ingen risiko forbundet med å forsøke – selv om du selger null enheter. Det er ekte demokrati og ekte konkurranse.  De som velger å ta betaling i form av “morsomme internettpenger” har også ekte økonomisk frihet. 

Terskelen har aldri vært lavere for å lage ting og også for å tilgjengeliggjøre dem for hele verden (ihvertfall “the wired part”).  Eldstejenta på 13 kunne eksempelvis fint etablere seg som internasjonal designer og åpne sin egen nettbutikk, der hun kunne selge sine egne design – uten å måtte investere en eneste krone.

Jeg har nå byttet kommersiell profil fra “Alginat og Nixierør” til “Frisbeegolf og Organiske smykker”. Først ute er disse to perlene. Høyst moderat priset og mange materialer å velge mellom. Fotografi av fysiske instanser vil foreligge så snart prøveprintene ankommer fra Shapeways.

Målet er å selge en i år (har allerede kjøpt denne selv, så salgsbudsjettet er allerede sikret), to neste år og 4 stykker året etter. Jeg kan da påberopet meg geometrisk vekst i inntjeninga, ende opp som gasellebedrift og deretter legge ut sjappa for salg til venturekapitalister med hatten full av penger. Kanskje forlange oppgjør i Bitcoin. Vi får se.. :)



November 2012

Spot the repro !

By |November 21st, 2012|3D Printing, CAD, Pajazzo, Shapeways|

Husker du de gamle knipsekassene ?

I do.

De kronespillene med best feel var definitivt Ray-kassene som var utplassert av Norges Røde Kors. De finnes fremdeles. De er relativt ettertraktede, og du må regne med å bruke en del penger hvis du skal realisere guttedrømmen om en slik på veggen i kjellerstua. Enkelte av dem kan dessverre mangle deler som er komplett umulig å oppdrive – uansett lommebok.

Dette er heldigvis en type problemstilling som snart er like aktuell som papiraviser. Med en 3D-printer stående på tørketrommelen inne på vaskerommet, så kan du lage det meste. Prosessen er rimelig enkel, men kan være tidkrevende hvis man ønsker et nøyaktig resultat. Man måler først en orginaldel. Deretter lager man en modell som representerer delen i et CAD-program (som eksempelvis Autodesk 123D) . Med den verktøykjeden jeg har i dag (jobber med saken…), så må modellen korrigeres for enkelte verktøy- og materialegenskaper, som eksempelvis krympefaktor ved avkjøling. Modellen konverteres deretter til STL, som så slices for å generere en stack av 2-dimensjonale toolpaths som til slutt sendes til printeren i form av GCode.

Et utvalg deler organisert i MeshLab før slicing og printing.

 Sammenligning av reprodel og orginaldel. Dimensjonsavvik er under 0,2 mm.

Next up: Hive på køl for å ferdigstille clamp-on servoventil for dialyseslanger. Jeg har ikke blogget noe om dette enda, da det fremdeles er litt i R&D-fasen og designet er i en viss flux. Det er et rimelig spennende prosjekt, da resultatet faktisk er nyttig (gitt at vi klarer å slå kloa i noen ultralydbaserte flow-sensorer som ikke knekker budsjettet). Dessuten er det ikke flust av opensource  medisinsk utstyr der ute fra før. Pga overhengende sannsynlighet for krav om ymse godkjenninger og seritifseringer, så blir det neppe noe kommersielt produkt av det, men man kan jo alltids opensource design og firmware – påstemplet en passe heftig disclaimer.