Tesla

Home/Tesla

March 2018

Not Even Wrong

By |March 29th, 2018|Electrostatic Generators, Rants, Tesla|

Det er sjelden jeg blir opphisset av ræl på TV, men når Discovery kjører skamløs fringe-bait med påfølgende moron-switch, der man åpenbart ikke har gjort noen av hjemmeleksene sine, men isteded forsøker å juge seg unna, så tillater jeg meg å bli sur. Er nå inn i episode 3 av den lett hypede “Tesla’s Death Ray” på Discovery – og jeg mangler ord.

Først, litt bakgrunn – som Discovery elegant har valgt å hoppe bukk over…

Nikola Tesla, med over 700 patenter under beltet, som vi også kan takke for en del teknologiske bekvemmeligheter, som vi nå tar for gitt (dvs vekselstrøm, radio, røntgen, for å nevne noe), ble i eldre år intervjuet på bursdagen sin. I 1934, så fylte han 78 år.

Hitler var på den tiden nær ved å ta makten i Tyskland og Europa var inne i en ny periode med militær opprustning og Tesla fryktet at verden snart var på randen av en ny storkrig. Tesla var filantrop og hadde begynt å tenke ut en løsning på hvordan man kunne gjøre krig umulig.  Han skisserte ideen om en “Peace Ray” for avisene i intervjuet på 78-årsdagen. “A Machine to End War” var en av overskriftene. Et våpen, som kun var egnet til forsvar og ikke til angrep. Takket være sensasjonsjournalistikken, så har dette våpenet nå selvfølgeligvis gått over i historiebøkene som “Tesla’s Death Ray”.

Ideen fikk han etter et lite laboratorie-uhell. Han beskriver dette i et intervju i The New York Herald Tribune (1). Vi kan lese Teslas egne ord:

NYHeraldTribune1934

Tesla ga intervjuer til flere aviser, men gikk aldri dypt inn i detaljene. I New York Times og New York Sun og i Time (2), så svarer han nesten det samme på spørsmål om hvordan fredsstrålen fungerer, men han gir ingen tekniske detaljer.

nytimes_1934

Tesla døde 9 år etter, i en alder av 85 år. Han etterlot seg ikke noe testamente. Den intellektuelle arven til Tesla befant seg på hotellrommet han bodde på mot slutten av livet, samt på Manhatten Storage Warehouse i New York (Tesla hadde leid lagerplass her i 1934 og hadde betalt leia fram til 1942). Sava Kosanovic, som var Teslas nevø, og også var Jugoslavias ambassadør i New York på den tiden, ble informert om at han ville bli oppnevnt som bobestyrer 21. Januar 1943, men fikk ikke de formelle dokumentene overlevert før over fire måneder senere.

I 1936 så startet arbeidet med å danne et Tesla-instituttet i Beograd, med målsetting om å promotere Teslas vitenskapelige arbeid. Dette ble offisielt åpnet i 1939. Bogdan Gavrilovic, som var president i det serbiske kongelige akademi ble valgt som president for Tesla-instituttet og Sava Kosanovic var medlem av styret. Ikke før i september 1950 ble Teslas arv overført fra USA til Beograd. (Fun fact: Skipet som fraktet arven ankom havnebyen Rijeka. BTDTWTT (*)

OriginalPhoto-490693278.007679

(Utsikt mot havna i Rijeka fra kahytten. Photo credits: moi)

Tesla sine dokumenter befinner seg nå i Tesla-museet i Beograd. De har til dags dato registert 1623 tekniske tegninger (3), men det finnes angivelig tegninger, som ikke er gjort rede for. Ha i bakhodet at Tesla døde midt inne i 2. verdenskrig, så er var kanskje ikke helt unaturlig at forsvarsmakten i USA kunne tenkes å utvise viss nysgjerrighet mht om den gamle oppfinneren kunne ha etterlatt seg noe av militær verdi. Det tok også lovlig lang tid før Tesla sin nevø formelt ble oppnevnt som bobestyrer. Arven var i juridisk limbo i nesten et halvt år. Mye kunne ha skjedd i den tiden. Ting forsvinner, selv i mindre spektakulære arveoppgjør enn dette. So what.

The plot thickens – or not…

Ifølge Discovery channel, så ligger det da en detaljert beskrivelse av “dødsstrålen” i dokumenter, skjult for almennheten i de “hemmelige” arkivene på Tesla museet i Beograd. Det kjøres på med cloak & daggery stuff, der det bankes på museumsdører av amerikanere på søken etter sannheten om våpenet, hvorpå skumle serbere i arkivet (in the know) svarer “NO! Go Away!”. Det avtales møter i skogen. Vi får se bilder av amerikanere som ser på papirer, som ligger på bord. De leser ikke teksten, men ser på bildene og deretter på hverandre, før de nikker. Deretter drar de hjem og sveiser en ny top-load til coilen sin.

Blodtrykket mitt stiger og pulsen øker, men av helt feil årsaker.

Hele premisset for serien er at Tesla ble myrdet, because “Death ray secrets”. Discovery forsøker å overbevise oss om at han ikke døde en naturlig død i en alder av 85 år (Life expectancy for menn i USA var i 1943 62.4 år. Just sayin’…), og de gjør research og avtaler hemmelige møter for å skaffe nok informasjon til å kunne bygge en protoyp av dødsstrålen. Så langt, 3 episoder inn + teaserepisode, så har de feilet spektakulært. Det er mulig at byråkratiet i de hemmelige tjenestene i verden snurrer tregt, men man bruker ikke 9 år på å drepe en mann, gjør man vel ? Det kan umulig være forsvarlig bruk av skattepenger.

Tesla publiserte ideen om en peace ray i 1934. Et våpen, som kun var egnet til forsvar og ikke til angrep. Mannen brakte oss egenhendig inn i det 20. århundrede. Han ble rundlurt av samtlige av sine samarbeidspartnere. Han var avmagret, hønngammal og ensom. Han var 85 år og bodde alene på et hotellrom i New York. Verden hadde glemt han på det tidspunktet han døde – i 1943. Det er helt greit å legge inn tøflene på naturlig vis etter et sånt løp.

Jeg er også nesten sikker på at det hadde vært i de hemmelige tjenesters makt å gå inn på hotellrommet for å snoke litt i papirer mens Tesla var ute for å mate duene.

Techiene sveiser på TV.

Puddingene kan sveise. Det skal det ha. Så langt har de bygget en Tesla coil, som de har klart å ødelegge et par ganger. Vi har sett highspeedvideo av kortslutninger og streamere med relativt flau lengde. De har dratt en streamer til jord – og konkludert med at de har prototypet våpenet.

Igjen så sliter jeg med å finne ord. Jeg har en aldri så liten mistanke om at Tesla, selv i en alder av 78 år, var oppegående nok til ikke forsøkte å selge inn et dødsstrålekonsept , som forutsatte at fiendens fly var avhengig av å ha fastmontert en jordkabel for å kunne bli skutt ned.

Nope.

Nesten helt sikker på det.

Jeg vet at de sliter med crap internett i USA, men gudbedre – produsenter og researchere har vel fremdeles tilgang til Google ? Eller Bing ? Eller noen som har lest en bok ? Anyone ?

Men,…

Amerikanerne har da istedet bestemt seg for å konstruere feil dings, og så dokumentere dette over 6 episoder i beste sendetid.

I 1998, så ble det utgitt en bok med tittelen “Nikola Tesla’s Teleforce & Telegeodynamic Proposals” (4). I denne finner vi dokumenter, som er hentet fra Tesla-museet i Beograd. De er detaljerte nok i beskrivelsen av dødsstrålen, til at det burde være fullt mulig å bygge en prototyp. Man skal navigere Tesla-litteratur ganske forsiktig, da det er ekstremt mye rart der ute. Det kan selfølgeligvis være en forfalskning, men det er en del ting som taler i mot det.

  1. Boken ble utgitt i et relativt begrenset opplag, og var ikke spesielt dyr. Det var m.a.o ikke mye å tjene på den.
  2. Forfatteren, Leland I. Anderson er en anerkjent Tesla-historiker, og tilhører ikke fringe-divisjonen av Tesla fans.
  3. Stempelsignaturer fra Tesla-museet varierer innafor det troverdige.
  4. Designet er besnærende elegant og nytt (Jeg har aldri sett noe som ligner på noen av mine vandringer i mad science-krokene på nett eller biblioteket), samt at det involverer flere av Teslas tidligere patenter. Skulle jeg sette penger på det, så hadde jeg antatt at det var the real deal.

Kort fortalt, så er dødsstrålen basert på en enorm van de Graaff-lignende elektrostatisk generator, men med en Tesla turbin, som intern turbopumpe for å overføre ladning istedet for belte. I tillegg, så er en kritisk del av designet basert på et vakuumrør, som er åpent mot atmosfæren. Det høres smått crazy ut, men det baserer seg på den velkjente venturi-effekten, der man oppnår en trykkdifferensial ved å utnytte at summen av det dynamiske og statiske trykket i samme luftstrøm er konstant. Øker man det dynamiske trykket, så synker det statiske (inntil en eller annen irriterende fysisk lov slår inn). Spørsmålet er vel hvorvidt man klarer å oppnå et hardt nok vakuum til å effektivt aksellerere partikler, og hvordan man forhindrer “bråbrems” av partikler med en gang de er ute i atmosfæren. Tesla var relativt vag på det siste punktet, men konseptet er såpass far out at det nesten er underlig at ingen Teslahuer har forsøkt å reprodusere det for moro skyld. Interessant nok, så ble det i oktober, 1960 publisert en artikkel i Komsomolskaya Pravda en artikkel med tittelen “Secret of the Burning Ball”. Det skal sies at dette er en russisk tabloidavis, men artikkelen er referert i en bok (5) utgitt på Springer (som er et relativt seriøst forlag). Det som er litt interessant, er at de beskriver en konstruksjon, som angivelig minner svært mye om business-enden til Tesla’s “dødsstråle”. D.v.s et vakuumrør, som er åpent mot atmosfæren. (Russerne hadde tross alt tilgang til Tesla sine arkiver gjennom hele den kalde krigen). 3 episoder inn, og dette har enda ikke vært nevnt i serien. (Jeg har ennå ikke lyktes i å slå kloa i denne artikkelen, men det står definitivt på bucket-lista :))

Jeg har hatt denne boka i hylla i 20 år nå, og jeg ganske sikker på at det er flere eksemplarer der ute av den. Beskrivelsen av virkemåten er så bra at et det burde være innafor for hvem som helst, som har en viss overskuddskapital, samt som har tilgang til et mekanisk verksted, å bygge en “Peace Ray”.

Jeg håper det tar seg opp på Discovery, så jeg skal lide meg gjennom de neste episodene også, men jeg frykter det verste. Så langt er den beste beskrivelsen jeg kommer på – “not even wrong”.

Referanser:

  1. “Beam to Kill Army at 200 Miles, Tesla’s Claim on 78th Birthday”, The New Yopr Herald Tribune, July 11, 1934
  2. “Tesla, at 78, Bares New Death-Beam”, New York Times, July 11, 1934.
  3. “Nikola Tesla Legacy”, Zorica Civric, Museum of Science and Technology, Belgrade, Serbia.
  4. “Nikola Tesla’s Teleforce & Telegeodynamic Proposals”, Leland I. Anderson, Editor, Twenty First Century Books, Breckenridge, Colorado
  5. “Ball Lightning: An Unsolved Problem in Atmospheric Physics”, Mark Stenhoff, 1999, Springer.

(*) Been There Drank There Watched Tango There :)

April 2008

I Tesla sine sko…

By |April 18th, 2008|Girl Power, Tesla|

Jeg klarte ikke heeelt å la coilen ligge i kveld heller. Jeg har irritert meg grønn over at jeg ikke klarte å dra lengere streamere. Jeg måtte derfor forsøke å tune litt. Jeg skal ikke gå i detaljer av frykt for å skremme bort de ikke-tekniske leserne, men lengste dokumenterte streamer er nå 78 cm. Det viser seg at målingene mht til sweet-spot på primærspolen var rimelig eksakte. Det var ikke noe mer å hente på å endre tappe-punktet på denne. Jeg gikk derfor for den mer vovede strategien. Dvs jeg åpnet gnistgapet til det ikke fyrte lenger, og lukket det så marginalt igjen. Dette er analogt med å trykke inn clutchen samtidig som en gir full gass på en bil. Dvs to ting skjer. Alle skvetter ganske høyt, og du slutter rimelig raskt med det. Åpner jeg gnistgapet mer nå, så kommer blårøyken ut.

Anyways. Vi får bevege oss til kveldens to observasjoner

Observasjon a) Hvis jeg endret frekvensen, så fikk jeg utladninger _inni_ coil-forma. Det var _ikke_ gøy, og det trigget 16-amp automatsikringen i garasjen. Jeg har kun automatisk portåpner i garasjen, og det var _heller_ ikke gøy…

Observasjon b) nær 80cm streamere er relativt imponerende, så jeg inviterte eldstejenta en tur ut i garasjen hvis hun sverget på å stå helt stille inne i et hjørne (ca 6 meter fra coilen) uten å røre _noe_. Det hører med til historien at hun har slike sko som blinker når du springer – og det er nå vi beveger oss inn i X-Files/Simpsons-land. Jeg kjørte coilen med lyset av for at effekten skulle bli best. Det lynte og tordnet, men det som var litt rart var at det blinket _bak_ meg også. Coilen klarte å få skoene til å blinke på 6 meters avstand. Det har vært en del skriverier i alt fra Elector til Teknisk ukeblad vedr mulighetene for trådløs overføring av energi, men for å få til dette så må de ha digre mottakerspoler, og resultatene er ikke akkurat imponerende.
I kid you not – jeg klarer å drive alle lysene i et par jentesko for 6-åringer fra 6 meters avstand ved å overføre energi trådløst gjennom etern……

Klikke på bildet for å få en video av seansen med de blinkende skoene

 

 

The Final Cut

By |April 16th, 2008|Tesla|

Da har jeg vært en tur på Clas for å handle meg ny FireWire-kabel slik at jeg atter en gang er i stand til å lage videoer med sånn noenunde kvalitet. Jeg vil sterkt anbefale at alle mine 3 lesere glemmer den første tesla-videoen og heller tar en titt på denne. Har filmet litt mer og redigert sammen et litt mer koherent verk.Jeg har skrudd opp gnistgapet en (1) millimeter mer enn i går. Dette burde gi ca 4KV høyere spenning i gnistgapet. Dette vil ha litt effekt, men jeg tør ikke skru opp så mye mer før jeg får lekt meg litt mer med coilen i lystig lag. Det er en distinkt fordel å holde blårøyken på plass inne i de respektive komponentene.

Etter litt filming og prøvekjøring i garasjen i dag, så oppdaget jeg noe rart. Coilen hadde akkumulert en helsikes statisk ladning. Det holdt ikke med en utadning for å bli kvitt den heller. Selv om den var jordet, så måtte jeg gjennom flere forsøk før jeg klarte å løfte bort sekundærspolen uten at jeg måtte trekke til meg hendene.

Høyreklikk på bildet under. Lagre til disk (ca 43 Mb). Skru deretter lyden på full vreng og spill av i fullskjerm. Jeg garanterer en noe bedre cineastisk opplevelse enn den første preview’en ;)

Jeg har fått en del spørsmål om mulige anvendelsesområder for en sånn. Jeg må innrømme at jeg ikke kommer på så mye annet enn som alternativ til hjemmekino, eller som powersupply for en noe oppskalert bugzapper. Tesla selv brukte en sånn som en mindre komponent i partikkelstrålegunnern sin. Fikk inn et forslag om å erstatte byggmester Bob med en slik også. Vi får se om vi kan finne på noe lurt.

Nå kan jeg endelig konsentrere meg om neste store prosjekt, men først må jeg anskaffe meg sveiseapparat og platebøyer…

Fiat lux

By |April 16th, 2008|Tesla|

Fikk et innfall om at det kanskje var en fin kveld å fyre opp coilen i kveld. Jeg stakk derfor ut og plantet et 1 meter langt kobberrør ned i leirjorda bak garasjen. Dette for å bruke som RF-jord. Var litt nervøs, da kabel-TV-traseen til nabohusene går like i nærheten. Var litt redd for å treffe steiner, men det gikk rimelig greit (møtte bare litt motstand…). Dro deretter frem hageslangen og lot vannet renne over området en periode for å sørge for best mulig kontakt.

Jeg monterte så det nye RFI-filteret (i revers) i kontrollboksen min. Deretter var det bare å dra med seg de 4 hovedkomponentene opp i garasjen. Plugge i strømmen, slå på poweret, og saaaaakte begynne å vri “knotten” på variacen.

Det ser faktisk ut til at matematikken, tuneren og målinger med scope har gitt resultater. Coilen våknet med et brøl, og skjøt 40-50 cm lange streamere fra breakoutpunktet på toploaden. Det aner meg at det er mer å hente her iom at jeg bare kan åpne gnistgapet litt mer og få større bang, men pga at det er rimelig perfekt matching av kondensator og powersupply, så lades kondensatoren resonnant, og spenninga kan fort skyte såpass dramatisk i været at ting bryter sammen. Tror kanskje jeg sparer dette eksperimentet til et fuktig nachschpiel.

Klikk på det lett kornete bildet under for en begrædelig MPG1-versjon av seansen (Noen som kan låne ut et HD-kamera i noen minutter) ? (Anbefaler forøvrig at lyden skrus opp til maks, og at filmen vises i fullscreen).

Nysjerrige kan få en live-demo i garasjen ved passende anledning.

Jeg måtte selvfølgelig gjøre den klassiske lysrør-testen også. La et lysrør 1,5 meter fra coilen, og feltet fra primærspolen var nok til at dette begynte å lyse uten at det var i kontakt med noe. Like spooky hver gang :)

Anser meg nå ferdig med TC-prosjektet, og vi får finne noe nytt å henge fingrene i i ledige kveldstimer.

January 2008

Strange load

By |January 28th, 2008|Electronics, Tesla|

Da har RFI-filteret mitt landet trygt i postkassa. Jeg telte litt på knappene om jeg skulle handle et til 2-3000 kroner hos RS Components, eller satse på et til 10 dollar på eBay, men landet på det siste alternativet.

Lurer litt på hva de sier på neste EL-kontroll, når de finner et sånt montert med LINE-siden mot en Tesla Coil-poweret, og LOAD-siden mot El-nettet.

June 2007

Vi blir stadig klokere, og er fremdeles i live…

By |June 28th, 2007|Tesla|

Etter prøvekjøring av MMC’en i primærkretsen, så fikk jeg meg et tre vekkere.

1) Det flasha over så det holdt internt i kondensatorbanken etterhvert som jeg skrudde opp gnistgapet. Det tydet på at layouten av de individuelle strengene i versjon 1 ikke var helt heldig.

2) Det var _noe_ som gnagde i bakhuet vedr hvor mye det var lurt å åpne gnistgapet… Etter å ha prøvekjørt det med bare trafoen, så kunne det bare åpnes noen få millimeter. Med MMC’en i kretsen, så kunne det åpnes _myyyye_ mer, og det bokstavelig talt tordnet fra gnistgapet. Fenomenet skyldes at MMC’en er rimelig bra matchet til trafoen og kalles “resonant charging” (Nysjerrige kan lese mer her: http://www.richieburnett.co.uk/resonant.html. Kort sagt, så var jeg heldig at ikke MMC’en og/eller trafoen røyk.

3) Bleeder-resistorene mine hadde ikke en rating som tilsa at det ikke skulle komme ut blårøyk fra dem etter noen sekunder.

MMC’en er nå totalt redesignet, og har fått seg HV-resistorer som skal takle 3,5KV over hver kondensator. I tillegg er layouten endret, slik at strengene av individuelle kondensatorer ikke kommer for nær hverandre. I alt 5 lag med Lexan holder komponentene separert.

Høyoppløselige bilder finnes i galleriet.

Smooth power !

By |June 17th, 2007|Tesla|

Hovedsikringer som ryker er forferdelig irriterende. Jeg jobber gjerne med prosjektene i kjellern, og skvetter like mye hver gang det schmeller i sikringsskapet og det blir stummende mørkt. Deretter er det å ta runden med å resette klokkene på komfyr, mikrobølgeovn, restarte oppvaskmaskiner, vaskemaskin og tørketrommel.

Heldigvis finnes det folk som ikke bare irriterer seg over problemene, men som også løser dem. Jeg er litt usikker på hvem jeg skal kreditere her, men jeg fant ihvertfall noen som hadde samme problem som meg (men da i audio-sammenheng…!), og som hadde publisert en “smooth start”-krets for digre ringkjernetrafoer
(http://mitglied.lycos.de/Promitheus/delay_circuit_for_toroids.htm)

Kretsen var såpass enkel at det kun noen timer fra delene ankom i postkassa til vi hadde et fungerende kort. Prinsippet er at det i oppstartsøyeblikket er koblet en effektresistor i serie. Umiddelbart etter power-on, så kobles et rele inn som kortslutter effekt-resistorene.

kretsen montert inne i kabinettet til variac’en

Det som skjer når jeg nå skrur på strømmen på powersupplyet, er ikke at det blir stummende mørkt, men at jeg hører et behagelig “hifi-rele”-klikk umiddelbart etter oppstart.  Igjen tar jeg meg selv i å være litt forundret over at ting faktisk funker…

Link til video av test:
http://www.timeexpander.com/media/video/powersupply.mpg
(Legg merke til det behagelige klikket umiddelbart etter at jeg vrir om bryteren)

May 2007

Fødselen er over

By |May 10th, 2007|Tesla|

Det ble en coil, den veier inn på roughly 32 kilo, og er 115 cm høy. Her vist sammen med sin stolte pappa.

Sliter litt med å finne gode navn, dog. Heller litt til “Christine”, men er litt bekymret for få Cronenberg på døra.

Alt er tunet og den er nå klar til å plugges til variac’en (som dog trenger en time eller to til for å monteres inn i en egen kasse. Venter også fremdeles på en automatsikring fra Elfa) og en passe god RF-jord. Tror jeg har tatt høyde for det meste, men det er en ting jeg ikke har tenkt på. Hva om den ikke virker… ?

2 skritt fram og en fot tilbake…

By |May 9th, 2007|Tesla|

Kvelden har blitt brukt til kabling og el-mek. Har laget en fjærbelastet festeanordning for sekundærcoilen, tatt målinger på nytt av denne, da montert i riktig høyde fra gulv/jord og langt unna vegger og meg… (har en tendens til å påvirke målingene hvis jeg er i nærheten…). Ting begynner å se riktig så bra ut. Under er nok et snapshot fra scopet

Alt var klart til prøvemontering av strike-shield. Dette er en pleksiglassplate påmontert et RF-jordet kobberrør som har oppgaven å fungere som lynavleder. Dette kan være kjekt, da det er uheldig å få treff inn i primærkretsen (som er elektrisk koblet til variac/kontrollpanel og ikke jordet på noen annen måte enn et gjennomsnittlig vaffeljern)

Klok av skade så gjør jeg montering og tilpassing i inkrementer og måler etter hver endring slik at jeg ikke innfører noen feilkilder. Krona på verket var å smelle på strike-shield’et, men den helsikes pleksiglassplata jeg har valgt å montere dette på fungerer tydligvis som en kondensator sammen med primærcoilen den skal ligge oppå. Dvs mens jeg senket ned plata så kunne jeg se at på scopet at sweet-spot’en flyttet seg unna mens den nærmet seg monteringsstedet. Må derfor finne en annen måte å få på plass dette før det blir prøvekjøring. Mulig jeg kan henge denne på 4 pleksiglass-staver eller lignende

Polymethyl methacrylate *ROCKS* !

By |May 9th, 2007|Funky Materials, Tesla|

Etter 30 minutters krangling med pleksiglass og Creme Brulee-brennern min, så er nå TimeExpander’s revolusjonerende nye strike-shield-holder klar for prøvekjøring :)

Beklager mengdene av støv på bildet (noe forsterket av blitzen også), men drilling i dette materialet skaper støv som fester seg til absolutt _alt_.

Jeg er litt usikker på om denne konstuksjonen er sterk nok (Brukte 2mm plater). Mulig det kommer en versjon 2.0 i morra…