Toys

Home/Toys

June 2010

Guns & Ammo

By |June 30th, 2010|Toys|

Et sikkert tegn på at alt kommer til å gå raka vegen til helvete er at NERF-produktene igjen begynner å dukke opp i butikkhyllene. Sist disse dominerte leketøysmarkedet for gutter mellom 25 og 55 var rett før .com-krasjen. Alle selskaper med respekt for seg selv hadde da lekerom for ansatte og alle ansatte hadde skarpladde Nerf-gunnere tapet fast under pulten for kjapp adkomst i tilfelle noen skulle våge seg forbi og forstyrre dem når de befant seg langt inne i “sonen” under arbeid med den hotte CGI-saken sin som skulle bevise for all verden at prislappen på 17 milliarder for startupen bestående av 3 personer som hadde sluttet på gløshaugen etter andreåret – var høyst reell. Opticom var priset til 2,5K pr aksje og vederstyggeligheter som Rational Unified Process preget hverdagen til mange av oss.

Synet av NERF-våpen burde m.a.o. vekke noe av den samme refleksen som synet av 4 litt udda og uventede ryttere på tur ned fra en lavthengende sky. Dommedag er nær.

Jeg innrømmer likevel at jeg kanskje burde vedkjenne meg en aldri så ørliten NERF-fetish. Det ble derfor med en bitteliten gunner med hjem fra Spania sammen med Romeo y Julieta-boksen. Den er liten, sexy og hardtskytende.

Etter å ha pepret ungene en stund, så tok jeg meg en liten tur på loftet for å dra ned assault-versjonene jeg hadde stasjet unna rett før .com-krisa slo til.

Jeg er da i den heldige situasjon at jeg er i besittelse av den legendariske NERF Wildfire med roterende tønnemagasin med 20 darts, pump-action, en en helt sinnsyk range og skuddrate. Denne var ikke helt enkel å få tak i, og jeg måtte faktisk i sin tid helt til Newcastle for å slå kloa i en (var vel strengt tatt på ferie i Northumberland i utgangspunket og stakk innom et kjøpesenter pga dårlig vær, men det skader ikke å trene litt på selvbedragets edle kunst)

Jeg er også i besittelse av en Nerf Powerclip DX 1000 – “a truly amazing creation …”. Sitat slutt.

Gud hvor jeg ønsker meg en Vulcan EBF-25. En sånn hadde vært helt perfekt for å legge ned en ugjennomtrengelig vegg av sperreild hvis en forretningsrådgiver eller gud forby, en HR-ressurs skulle våge seg ut i landskapet.

Og i fall du måtte lure… Dette er ikke leketøy ! Dette er accessories – for menn. Det eneste jeg ikke fatter er hvorfor NERF har valgt lekebutikker som distribusjonskanal.

May 2010

Been looking for this ?

By |May 29th, 2010|Electronics, Toys|

Tror 3 mnd uavbrutt aktiv tjeneste må være ny Annoyatron rekord. Håper ingen fikk varige men.

April 2010

Lost your marbles ?

By |April 27th, 2010|Girl Power, Toys|

Eller er du i beit for gaver til ungene ? Vil isåfall anbefale et besøk hos Land Of Marbles (niks, jeg er ikke sponset). Du klarer å klemme ca 250 lekre klinkekuler under tollgrensa. Litt frakt må påregnes, men ikke mye.  Enormt utvalg og andre mønster enn de du finner i den lokale lekebutikken. Garantert innertier hos kidsa.

March 2010

Hedda Radiofabrikk

By |March 26th, 2010|Concrete Clock, Toys|

Hvis en jobber for lenge med samme prosjekt i strekk, så er det en fare for at en går litt lei, og det er dermed også en risiko for at progresjonen stopper opp. Jeg har derfor bestemt meg for å ta et par uker fri fra knipsekassene og fyrer et istedet opp et lite og enkelt påskeferieprosjekt.

Jeg har gått med ei Nixie-klokke i magen en stund, og har derfor gitt meg selv mandat til å lage en.  Jeg har valgt de relativt schwære russiske IN-1 (endeview) for formålet og har bestemt meg for å gå for 4 rør, samt en dekatron som sekundviser. Dette har forsåvidt vært gjort før (se eks denne på youtube), så det er ikke revolusjonerende, men det blir sannsynligvis moro lell. Kanskje ramler det ut noen gjenbrukbare nixieklokkedriver-thingies i den andre enden også.

Jeg har bestemt meg for å støpe i betong for å forhåpentligvis få litt mer Arad-look på resultatet enn en del av de mer husflid-aktige lexan og treprosjektene der ute.

Men – jeg gidder ikke lage en one-off sak. Her går kjører vi full produksjonslinje. Jeg har bokstavelig talt hundredevis av Nixies, driverkretser og sokler liggende (de var så billige at det føltes teit å bare handle noen få). Jeg har gått til innkjøp av flere liter Elastosil for å lage støpeform. Denne er svindyr, men forhåpentlig er resultatet verdt det.

Før vi kan begynne å støpe klokke-chassis, så må vi lage en negativ form. Men før vi kan lage en form, så trenger vi en positiv mock-up.

Men hvordan lager en en slik ? Jeg vurderte tetningsskum, men landet til slutt på en slags terrakotta-leire, stabilisert av gips. Denne er lett å forme, tørker fort, og er veldig lett å slipe.

Men hvordan lager en en innkapsling med tynne vegger og rette vinkler i myk leire ? Jo man lager en forskaling – i Duplo !

Jeg måtte ta i mot en del kjeft av av Hedda på 4, fordi jeg ikke spurte før jeg lånte legoen.  Jeg måtte love å vaske samtlige brikker etterpå, og må nå sannsynligvis også grave litt dypere i lommeboka i forbindelse med påskeeggene enn jeg opprinnelig hadde budsjettert med – men husfreden er bevart.

Leira tørket ikke så fort som jeg håpet, så jeg gikk for stekeovn-trikset. D.v.s. sette stekeovnen på 60-70 grader og putte modellen inn. Dette tørket leira – men smeltet deler av legoen…  risikerer vel å måtte blø enda litt mer på godterifronten hvis bitene etterlyses.

Nedenfor er mock-up’en slik den fremstår nå. Har brukt husfix for sparkling av ujevnheter. Alt er rimelig i lodd og vater, men jeg anser det foreløpig bare som en plattform for den endelige formen (Må bestemme meg for om jeg skal gå for tysk bunkers-look eller noe mer eklektisk). Alt er heller ikke slipt enda og basen er eksempelvis litt ruglete i kanten. Er heller ikke helt fornøyd med hullene til nixiene, men jeg har trua.

Denne posten ble skrevet mens vi lyttet til Coldcut & Annette Peacock med “Just for the kick“.

February 2010

Årets do-lektyre 2010

By |February 25th, 2010|Books and Magazines, Toys|

Det er tidlig i sesongen, men jeg tror vi allerede nå kan kåre en vinner i siste lekekatalog fra Gakken. I motsetning til plastikk-rælet du finner i katalogene til Toys R’Us og BR-Leker, så er denne proppfull av ting som ser ut som de lekene du bokstavelig talt drømte om da du var liten. Det er lekkert og retrofuturistisk, iblandet en dasj steampunk. Dampmaskinene ser ut som de kommer fra tiden rundt den industrielle revolusjon. Lekebilene gir litt sånn “Alperally”-følelsen, og jeg mistenker sterkt at du faktisk kan skjære deg på samuraisverdene. Byggesettene ser ut som ekte vare, sett på litt avstand – ikke som byggesett.

Bildene under er fra papirkatalogen.  Du finner mer av det samme på http://shop.gakken.co.jp/shop/, men vær forberedt på et lite kultursjokk og visse navigeringsutfordringer. Mye er sikkert fremdeles laget i kina, men det er likevel så lekkert at det ikke engang trenger å virke for at en skal bli fornøyd. Kjenner jeg blir litt glad bare ved å tenke på at disse lekene faktisk finnes.

Charge separation – failed…

By |February 24th, 2010|Books and Magazines, Electrostatic Generators, Toys|

Akutt kjedsomhet drev meg til å nappe ut Gennai Hiragas gnistgenerator fra bokhylla. Dette er i likhet med “Mechanical Animal”-serien også et byggesett fra Gakken og forventingene var store. Dette var et rent impulskjøp som ble med på julegavehandlinga fra Maker Shed (syntes det ble litt vel urettferdig at alle godsakene skulle gå til ungene rundt omkring i slekta, og barnet i meg skrek etter oppmerksomhet)

Jeg har hatt dilla på elektrostatiske generatorer en stund og startet for en del år siden på et små-ambisiøst prosjekt for å bygge en wimshurstgenerator i glass, eik og messing (fremdeles uferdig, da jeg ikke er i besittelse av et skikkelig verksted). Gledet meg derfor litt ekstra til denne.

Relativt lettbygd sak, men de japanske instruksjonene var ikke spesielt tydelige på et par punkter, og jeg mistenker at jeg har blemma på noe sentralt (selv om prinsippet er rimelig enkelt). Det skal angivelig være mulig å dra 3-5mm gnister med den, men det er ikke engang antydning til gnist selv om jeg spinner den opp som en speedet hamster. Litt synd, da den hadde vært et kult supplement til kontorpulten (må ha noe å gjøre mens enhetstestene snurrer før innsjekk. Eneste utvei blir vel å ta med Thereminen min på jobb…).

   

 PS. Har du lyst til å lese mer om slike maskiner, eller kunne tenke deg å bygge en selv, så kan jeg anbefale “Electrostatics – The Dirod Manual” av A.D. Moore, samt “Homemade Lightning” av R.A. Ford.

November 2009

Overskuddslager

By |November 28th, 2009|Toys|

Jeg har i år vært hypereffektiv og handlet alle julegavene på nett i god tid før julerushet setter inn. Dette har gått skikkelig smertefritt, og det ramler inn kolli etter kolli. I dag ramlet det faktisk inn et kolli for mye (!) fra Maker Shed. De har klart det kunststykket å fakturere meg en gang, men sende meg alle varene to ganger. (Tror de bruker det samme ordresystemet som IKEA, da gjorde det samme en gang vi bestilte garderobe, stuebord og 2 digre sofaer for en del år siden)

null

October 2009

Chumby

By |October 13th, 2009|Electronics, Toys|

Chumby er en sånn ting du ikke visste du ikke klarte deg uten før du fikk tilbud om å kjøpe den i deler. Chumby-innmaten fremstår merkelig nok som mye mer attraktiv enn en ferdig sammensatt Chumby (de som er i salg ser fryyyktelig cheesy ut). Jeg kjøpte derfor sporenstreks hele kvoten på 3 chumby-innmat-sett når jeg fikk tilbud fra MakerShed, hellig overbevist om at det ikke var noe problem å videreselge de to andre til kost-pris.

Jeg er en ræcer i selvbedrag, og var vel egentlig innerst inne innstilt på å brenne inne med samtlige.

Overraskelsen var derfor stor når de 2 første sjelene jeg spurte mycket gjerne ville ha en til kostpris.

Nå har jeg heldigvis kun en Chumby å mette, men jeg må likevel finne en løsning på 2 sentrale problemer:

1) Hva jeg skal putte den inn i ? Steampunk kunne vært noe, men det begynner å bli litt slitent. Kanskje en furupanel-chumby kunne være et passende reaksjonært designvalg, en kjellerstue verdig ? Kanskje en “betong og rustent armeringsjern”-Chumby, litt ala den legendariske platespilleren til Ron Arad ? Kanskje jeg skal montere sensorer og bein på den, slik at den forsøker å komme seg unna når jeg skal skifte widget ? Dyptenking må nok til, men vi gir oss ikke før vi har kommet opp med en verdig løsning. Kanskje noe i transparent silikon tilsatt i overkant mye slacker ?

2) Hva skal jeg bruke den til ? Den har wifi, usb, berøringsskjerm, høyttalere og touch-sensor. Jeg er rimelig sikker på at den vil fylle en nisje – somewhere, bare jeg får tenkt litt. Kanskje en wi-fi-enablet karpedamtelemetrimonitor, med statistikk på temperatur i vannet, antall scarecrow-alarmer (med bilder!), foringsknapp på skjermen og live feed fra dammen ?

Kun flere måneders mørketid vil gi svar på dette. Uansett så har nå internett enda en ny kanal å bruke når det skal ha kloa i meg.

null

September 2009

Vi bygger åme

By |September 13th, 2009|Girl Power, Toys|

Etter å ha matet endene i botanisk hage, så var det ikke stort mer å finne på denne småkjedelige søndagen. Heldigvis hadde vi fremdeles et par jomfruelige Gakken-byggesett liggende klar. Vi reiv plasten av “Inchworm” og skred til verket.
Settet er i likhet med “Crab” rimelig lækkert, med alle deler sirlig lagt ut og merket. Instruksjonene var som vanlig på japansk, men takket være de gode illustrasjonene, så var det fullt mulig for en ikke-japansk-kyndig 8-åring å finne ut hvilke skruer som skulle hvor.
null
null

Eldstejenta ble med under forutsetning av at all skruing og montering skulle gjøres av henne. Det gikk over all forventing, men etter en og en halv time, så var det vanskelig å holde konsentrasjonen ved like. Settene har så langt vært ganske enkle i starten, men det kan bli litt vel mye å holde styr på når subassemblies skal interfaces til bein via en relativt hårete sekvens av akslinger, rør, foringer og skiver. Det endte med at jeg (kanskje ikke spesielt motvillig) måtte ta sjarmøretappen.

null

Etter å ha lett huset rundt etter batterier, så var monsteret klart til prøvekjøring.

null

Inchworm har 2 motorer og girsett, mens Crab har kun en motor som driver all mekanikk. Inchworm kan bevege seg 360 grader. Alt skulle tilsi at at Inchworm scoret over Crab, men vi konkluderte likevel med at Crab var et par hakk hvassere, da den har litt mer “Mecha” attityd.

 

Vi har holdt igjen de to feteste settene til slutt, så vi får håpe på ekstra mye regn i helgene utover høsten.

Uchiagehanabi

By |September 7th, 2009|Girl Power, Toys|

Pakkelapp av det litt udda slaget i postkassen i dag. Kanskje derfor den stakkars kvisete gutten i skranken på postkontoret ble litt forvirret. Vi bringer et lite utdrag fra eftermiddagens noe opphetede dialog på det lokale postkontoret.

Sannsynligvis fersk vikar: “Har du postbankkort ?”
Moi: “Hæ !”
Sannsynligvis fersk vikar: “HAR DU POSTBANKKORT ??”
Moi: “Dette funker like bra som legitimasjon !” (Slenger Visaen på skranken)
Sannsynligvis fersk vikar: “Da blir det 35 kroner i gebyr…”
Moi: “Hæ !”
(pinlig pause)
Moi: “NO FÅR DU GI DÆ!!!!” (brumlestemme)
Moi: “DE E FAN MÆ SVINDEL !” (noe høyere tonefall, og høyt nok artikulert til å tiltrekke en viss oppmerksomhet i det godt sikrede lokalet)
Sannsynligvis fersk vikar: “Neimen, vent – dette er jo en _pakke_”
Moi: “bombe…”

Jeg vet jeg begynner å dra på åra, men det får være grenser. Jeg er fremdeles et godt stykke unna å få utlevert nøklene til min første rullator! Når det første som ramler inn i skallen til den ikke spesielt fremoverlente fjortisen bak det skuddsikre glasset var at jeg hadde slept meg ens ærend til postkontoret for å betale en regning, så er det legitimt å miste fatningen. Anyways – vi utvekslet noe beskjemmet de obligatoriske høflighetsfrasene etter de sedvanlige overleveringsformalitetene, men styrte som menn flest unna enhver form for øyekontakt etter opptrinnet.

Dagenst fangst var levert av Japan Trend Shop i Tokyo, og var intet mindre enn min lenge etterlengtede Uchiagehanabi, d.v.s. en fyrverkeriprosjektør fra leketøysdivisjonen til Sega.

Jeg mistenkte at den kom til å bli satt på loftet etter første prøvekjøring, men den er faktisk knalltøff. Det følger med masse inserts, slik at du kan komponere dine egne skreddersydde fyrverkerishow. Du har utgang for subwoofer, og den har intet mindre enn 6 linser. Senterlinsa har zoom, og en er dedikert til å simulere selve oppskytningen – dvs optikken på denne er montert ytterst på en arm som reiser seg 90 grader.

null
(Jeg slet litt med knappene i starten… )

Fyrverkeriet bygger seg gradvis opp mot en finale, og det buldrer og knatrer riktig så heftig mot slutten. Tror også du kan gå for rene enkeltskudd hvis du bare ønsker å beskue de snasne bombene som projiseres gjennom senterlinsa. Garantert en slager på nachschpiel, på barnehagen, eller inne på et større handicaptoalett på jobb – d.v.s. hvis du klarer å overbevise kollegaene dine om å bli med for å titte på Uchiagehanabi’en din.

Retter forøvrig en stor takk til herr Wennevik san fra Bouvet, som vel bevisst min noe svekkede impulskontroll, nok visste nøyaktig hva han gjorde når han droppet en referanse til “japanske fyrverkeriprosjektører” i lunsjen for noen uker siden etter at han var kommet tilbake fra Tokyo…