Joker Poker restaureringsprojsekt
Denne artikkelen ble opprinnelig publisert på www.spilledilla.com i 2004.
Til min samboers store fortvilelse, så klarte jeg heller ikke denne gangen å stå imot. Jeg har kjøpt meg enda en flipper jeg ikke har plass til…
Arne Asphjell nevnte i en bisetning i en e-post i fjor at han hadde berget en håndfull flippere fra en låve et eller annet sted i Østerdalen. Arne sendte meg to bilder av en haug med flippere, playfields, bakglass, gamle sykler, høy og enorme mengder med støv. Ikke lenge etter befant jeg meg på et av Arnes topphemmelige flipperlager, ivrig etter å beskue de nyoppdagede skattene.
Vi snakker ikke om ushoppede maskiner her, som kun trenger en vask, lyspærer og ny slingshot-plastikk. Her har vi migrert fra shopping-domenet og inn i flipperarkeologiens og kuratorenes verden. Vi står ovenfor treverk i oppløsning, rustent metall, playfield-lakk det er mulig å beundre i tre dimensjoner, forvridde plastikkrester, bakglass uten blekk, ballutskytere som er bøyd i unaturlige vinkler, flere arter døde insekter, møkk i forskjellige varianter, høy, planterester, spindelvev, coin-bokser med mynter i valører som Norges Bank har nektet å veksle inn på 20 år. Og inni kassa – skikkelig norsk fjøslukt!
Teaser-foto fra Østerdalen, knipset av Arne Asphjell. Bakboksen til Joker Poker kan skimtes helt i front av bildet.
Ingen har uttalt dette, men det finnes muligens argumenter for at en må være splitter pine gal for å ta på seg et slikt prosjekt.
Økonomi
I de fleste prosjekter er det flere veier som leder til målet. Veivalget er gjerne en et resutat av hva en ønsker å optimalisere på. Penger, tid eller kvalitet?
Er jeg ute etter noe som kunne konkurrere med en NIB Joker Poker? Eller ønsker jeg kun å ha en spillbar maskin i ok stand? Alternativ 1 er sannsynligvis dyrere enn å kjøpe seg en strøken 90-tallsflipper. Et lite overslag kan bidra til å illustrere dette. Hvis vi antar at flipperen i utgangspunket koster noe nær 0 kr og at elektronikken er død, så må en for å få en strøken maskin minimum ha tak i:
• Ny plastikk: 50 – 150 $
• Playfield i ok stand. Denne må gjerne hentes fra utlandet og kan godt være billig, men frakten er drepen. Jeg fikk faktisk tilbud om en gratis og pen playfield fra Steve Kulpa, men det kom til å koste meg 275 USD i frakt
• Nytt bakglass. Dette finnes å få ta i NOS til 150 USD. Her må en regne med en 100 USD i frakt fra USA.
• Erstatnings MPU-kort 180 USD (Ni-Wumph eller Pi-1)
• Flipperbein. La oss være optimistiske og anta at vi får tak i strøkne bein lokalt til 500 NOK.
• Nye dekaler til skjørtet og coin døra. 25 USD.
• Utgifter til spakkel, sjablonger og spraymaling (+ webbing spray) til kabinett ? Vi antar at dette koster 500 NOK.
• Nye drop-targets: 60 USD fra Steve Young
• Nytt coil-driver kort. 80 USD.
• Flipperglass. 500 NOK.
Dette kommer i tillegg til de generelle playfield delene som eventuelle manglende coiler, assemblies, brytere, bumper caps, braketter, skruer, fjærer, lock down skinne, lamper, sikringer og så videre. La oss anta at vi snakker om en 1500 NOK i diverse delekostnad.
Vi antar da at displayene virker, at power-supply er ok og at power-supplykortet lar seg reparere. Jeg skal komme tilbake til de reelle kostnadene i siste del av denne artikkelen, men la oss for moro skyld summere punktene over.
Inklusive frakt og moms vil import av nødvendige deler fra USA, samt lokalt innkjøpte deler og materialer summere seg til noe under småkule 12000 NOK. Til sammenligning er det mulig å kjøpe en pen Joker Poker på eBay til godt under en tredjedel av dette beløpet.
De som arbeider i yrker hvor det er mulig å jobbe mye frivillig overtid kan regne på alternativkosten ved å ofre disse timene til flipper-restaurering istedet for å fakturere. Det er ikke usannsynlig at jeg kunne finansiert en Medieval Madness hvis jeg skrotet Joker Pokern og heller jobbet litt ekstra overtid.
Jeg valgte å forsøke å restaurere den på absolutt billigst mulige måte. Prosjektet fikk heller ta litt tid, og Joker Poker fikk heller beholde litt av sin rustne sjarm (patina kan også være et pluss).
Arne uttalte en gang at han ikke klarte å stå i mot hvis anledningen bød seg til å kjøpe flippere. Etter å ha oppdaget spilledilla og Trondheim Pinheads, så har det gått en del timer med surfing etter flippere til salgs. Vet aldri når en kommer over en kongedeal (Jeg trenger et par slike for å kompensere for tidligere kjøp…)
Det er litt artig å observere nye medlemmer i Trondheim Pinheads i løpet av første møte. Noen som kjenner igjen utsagn av typen ”Har du noe å selge?!”, ”Kjenner du noen som har noe å selge?!”. ”Hvor mye måtte du punge ut for å få tak i denne?” et.c.
Jeg begynner å bli litt mett av den desperate søkingen etter de nye spillene. Jeg ser nå at kjøpsanledningene kommer ettehvert. Før du vet ordet av det, så dukker drømmeflipperen opp. Det som riktignok kan være litt irriterende er at kjøpsanledningene gjerne hagler på rett etter at en har kjøpt noe annet…
Flipperhobbyen dreier seg om mer enn multimediaorgien du opplever på siste generasjon Bally/Williams/Stern. For min del er det spillet som er avgjørende for om en flipper appellerer til meg. Jeg tror ikke jeg er så langt fra målet hvis jeg påstår at dette ene og alene defineres av regelsettet og dynamikken filpperen. D.v.s. at multimediaeffektene som bidrar til at så mange velger 90-tallsflipper ikke har noen relevans for spillbarheten. Hvis vi tar utgangspunkt i ipdb, så er det pr. dags dato registrert 4661 forskjellige flippere. Noen som vet hvor mange forskjellige flippere som er laget i perioden 1990–2003? Svaret er – 226.
Jeg er ikke spesielt god i sannsynlighetsregning, men jeg vet at det ikke er spesielt trolig at absolutt alle kongeflipperne befinner seg i innenfor en serie flippere som ble produsert i en bestemt periode og som totalt ikke utgjør mer enn 5 prosent av den totale massen av de forskjellige maskinene som er laget.
Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke begynte å spille flipper i noen særlig grad før 1990 selv og bare har vage minner om flipperspill fra tidligere perioder.
De som ikke allerede har gjort det bør installere Visual Pinball versjonen av eksempelvis Flash eller Centaur. Disse representerer kanskje ikke noen estetiske høydare innen flipperverdenen, men spillbarheten er suveren! Vi kan dra paralleller til arkadeverdenen. Lyd og grafikk har med tiden blitt tilnærmet perfeksjonert, men hvor mange virkelig nye spillkonsepter har blitt utviklet siden midten av 80-tallet? Noen vil kanskje være uenige med meg, men i boka mi, så er Tempest (Atari, 1981) fremdeles det råeste arkadespillet som noensinne er laget.
Konklusjon for oss skårunger som kun har kjent til sølvkula fra begynnelsen av 90 tallet: Det er rimelig gode odds for å finne veldig bra spill som ble laget før denne perioden, og ikke trenger de koste skjorta heller! Finn dem og berg dem fra en sikker undergang! (Kommer du over en Black Hole, Haunted House, Centaur eller Fathom så er det bare å ringe til undertegnede :)
Seek And Ye Shall Find
Jeg har jobbet i IT-bransjen i den del år, men blir stadig forbauset over hvor viktig internett er som ressurs i enhver hobbysammenheng. Tenk deg en tilværelse som privat flipper-entusiast uten å kunne disponere e-post eller web?! Joker Poker prosjektet hadde ihvertfall blitt komplett umulig.
Eksempelvis manglet maskinen driverkort. Et kjapt søk på eBay resulterte i en liste over flere mulige auksjoner over System 1 driverkort. Jeg la inn bud på 11 USD på et kort som befant seg i Argentina og mindre enn en uke etter ble det levert på døra av DHL.
Skjørtet på Joker poker og coin-døra hadde en del fadet og skadet dekor. Jeg hadde ikke spesielt lyst til å investere penger i ny dør eller skjørt, så repro-art syntes som en farbar vei. Pinball Rescue i Australia var en uvurderlig kilde for klistremerker og høykvalitets reproduksjoner av bakglass og playfield plastikk. Lee Feldwick og Gordon Williams drev dette på hobbybasis, men la dessverre ned virksomheten 31. august 2003. Jeg var så heldig at jeg fikk tak i et perfekt sett med klistremerke til coin dør og overlay til skjørtet rett før de la ned butikken. (I ettertid ser jeg at jeg var litt vel rask når jeg fylte ut bestillingen og derfor har fått tak i en overlay som hører til en litt tidligere generasjon av Gottlieb-flippere. Tvilsomt at jeg kommer til å skjende Joker Poker med feil type dekor, så den får ligge i hylla inntil videre.)
All plastikken på flipperen var ødelagt. Etter å ha søkt på RGP så fant jeg fram til Timothy Smith som for noen år siden annonserte at han hadde plastikk sett til Joker Poker for salg. Jeg futtet av en mail og fikk til svar at settene fremdeles var tilgjengelige. Han laget disse etter lisens fra Gottlieb og etter et par uker hadde jeg et strøkent plastikk sett + ”complementary Joker Poker Key Ring” i postkassen min.
Rec.games.pinballs mest kjente Joker Poker-eier er sannsynligvis Steve Kulpa (System 1/80 afficionado extraordinarie). Han har lagt ut restaureringsbilder på nettsiden sin og har fortløpende solgt unna en del System 1/80-deler på eBay til en rimelig penge.
Et tips til de som sliter med System 1 reparasjoner er hobbyfirmaet til Steve, nemlig Big Daddy Enterprises (sannsynligvis oppkalt etter en eldre Williamsflipper). Her får du kjøpe repair kits til driver kort og power supply. Disse settene koster ikke mye og er uvurderlige i prosessen med å debugge og reparere kortene i disse maskinene.
Steve hadde nettopp slaktet en Black Hole flipper og la ut delene til salgs på eBay. Her var det masse goodies m.h.t. flipper/bumper assemblies som jeg trengte til Joker Poker prosjektet. Black Hole er System 80, mens Joker Poker er System 1. De mekaniske komponentene er rimelig identiske, så jeg kunne bruke disse delene i prosjektet mitt. 50 USD sikret meg mange kilo med deler som gjorde det mulig å fikse alt under playfielden (med unntak av to pop-bumper coiler og en coil stop jeg manglet). Jeg vant denne auksjonen, og Steve var så vennlig at han tilbød meg en rekke ekstra System 1 deler ”free of charge”. Skulle ønske det var flere slike selgere på eBay! Jeg fikk også tilbud om en gratis backbox og playfield, men fraktkostnaden kom til å bli såpass høy at jeg måtte si nei.
Arne hadde en lockdown skinne liggende som jeg fikk overta mot at jeg holdt øynene åpne for eventuelle Bally/Williams skinner som måtte dukke opp. Nytt glass til playfielden fikk jeg tak i hos Spillpartner i Trondheim
Game over og tilt-releene, monteringsbraketter for coiler, flippere, skruer og listverk ble gjenbrukt fra Sinbad deleplayfielden jeg fikk med på kjøpet av Arne.
Bein med riktig lengde fikk jeg tak i fra Kent Morgan Storemyr etter å ha annonsert på SpilleDilla.
Og resten bestilte jeg fra Steve Young… :)
Pinball Resource har en ganske nøktern web, men jeg har en mistanke om at Steve Young egentlig bare er et alias for Gottlieb, og at alle Gottlieb-delene til alle Gottlieb-flippere gjennom tidene fremdeles er i produksjon…
(D.v.s. bumper caps, flipperknapper, pop-bumper coiler, coil til baby flipper, coil stop, drop targets, orginalt score/instruction cards + Ni-Wumph)
Steve Young synes å ha noenlunde samme modus operandi som ”The Soup Nazi” i Seinfeld m.h.t. formalismen i bestillingsprosessen, men jeg må si jeg er svært positivt overrasket. 3 ganger har jeg revidert bestillingen min hittil ved å inkludere vage beskrivelser på ting jeg tror mangler med ett eller annet assembly. Dagen etter har jeg korrekt delenummer og pris i postkassen.
Playfielden var den best bevarte delen av flipperen. Det meste av plastikken var ødelagt. Pinball Rescue var utsolgt, men jeg gjorde et søk på RGP og kom som tidligere nevt over en post fra 2002 fra en kilde i USA som distribuerte “Gottlieb-godkjente” sett, silk screened i 9 deler inkludert aftermarket nøkkelring.
Gottliebmaskiner fra denne perioden hadde ikke beskyttende polymercoating som for eksempel Diamondplate. Lakken hang fremdeles på, men den hadde sprekker og flere små hvite flekker. Fargene på playfielden var fadet og det var en god del krakkelering i malingen, men den satt fremdeles fast på playfielden. Hovedutfordringen ble å få rengjort playfielden og touchet opp denne uten at mer maling flasset av. Sannsynligvis var den resterende lakken såpass svak at det ville bli nødvendig å clearcoate playfielden for å bevare den. Heldigvis hadde jeg et ekstra Sinbad playfield (som var hinsides enhver redning) å eksperimentere med.
Samtlige droptarget-assemblies var intakte og mekanisk fungrende. Høyre flipper inkl. assembly manglet. Joker Poker har kun en slingshot og denne manglet coil og festebrakett. Begge pop-bumperene manglet det samme.
Glass, orginalbein og lockdown bar manglet. Coindøra hadde bulker etter innbruddsforsøk og plungeren var bøyd. De fleste andre hadde vel gitt seg her og heller forsøkt å selge den som drone til et eller annet militært skytefelt. På en annen side, så er det vel ikke noe moro å gjøre noe som er enkelt!?
Det var såpass mye å ta tak i med denne maskina, så jeg startet like godt med det enkle, det vil si kosmetikken.
Et bilde sier mer enn tusen ord.
Playfielden ble strippet helt ned og gjort klar for touch-ups. Først ble playfielden støvsugd, deretter vasket med alkoholbasert vindusrens (vann får fibrene i treverket til å reise seg og bør unngås). Lakken satt svært løst enkelte steder.
Hvite flekker hvor malingen har løsnet. Slitasje rundt insert.
Etter å ha nilest marvin sine sider, så valgte jeg å gå for akrylfarger. Dette fordi det er lett å fjerne malingen på et tidlig tidspunkt hvis fargematchingen blir dårlig.
Tuber med akrylfarger brukt for touch-up.
På steder med hvite flekker valgte jeg trikset med en dasj maling som rett etterpå ble tørket av med en klut. På bildet under ser en en close up av playfielden før (venstre) og etter (høyre) å ha brukt denne teknikken.
På bildet under vises et område som trengte litt mer omfattende touch-ups. Målsettingen var ikke et “nytt” playfield. Isåfall måtte hele playfielden ha blitt remalt med rene farger. Jeg valgte å fikse opp de værste flekkene og lot spillet beholde en viss patina.
Etter at hele playfielden var retursjert, så ble den lakket med flere lag av en lakk basert på kryl og polyurethan (d.v.s. vanlig gulvlakk). Alle playfield-delene ble vasket og satt på plass igjen. Den nye reproplastikken ble også prøvemontert.
Retusjert og clearcoated playfield.
Absolutt alle metalldeler var rustet/irret/oksidert og ble derfor grundig skrubbet med Autosol. På bildet under vises finishen etter mange års lagring til venstre, mens høyre del er skrubbet med Autosol.
Jeg hadde også en del utfordinger med bakglasset. Dette hadd store felter med avskallet maling og krakkelering. Dette skyldes at det har blitt utsatt for temperatursvigniner under lagring (malingen utvider seg ikke med samme hastighet som glasset, og ting begynner å løsne etter en tid) Jeg anså retursjering av dette som en jobb for proffer og begynte heller å se meg om etter et annet bakglass.
Jeg hadde mulighet til å kjøpe et NOS-glass fra Mayfair Amusements i USA til 250 USD inkl frakt. Dette ble noe dyrt, så jeg slo det fra meg. Til slutt fikk jeg napp hos pin-games i Sverige. Jeg betalte 500 SEK for et nesten perfekt glass, men hadde fremdeles problemer vedr. hvordan jeg skulle få fraktet det til Trondheim. Et forsøk på å sende dette i posten hadde garantert endt i katastrofe. Til slutt fikk jeg organisert flytting av glasset til et firma i Malmö, hvorfra det fikk haik til Bergen og deretter til Trondheim.
Kabinettet var også ganske slitent og var begynt å gå opp i limingen. Jeg vurderer å lage stensiler og spraye opp kabinettet på nytt. Samtidig er det litt vemodig å måtte kvitte seg med den sjarmerende “kuk” og “fitte”-grafittien som en kan finne igjen flere steder på kabinettet (kjennetegn på en god flipper).
Powersupply og MPU, men manglende driverkort i bakboksen
Samtlige connectorer mellom kortene hadde langt fremskredet smuldre-istykker-ved forsøk-på-tilkobling-syndrom og måtte skiftes.
Eneste måte å starte debugging på, var å plugge inn flipperen. Etter litt leting så lokaliserte jeg noen svarte kveiler inni kassa som hadde en knust stikkontakt i enden. Jeg hadde ikke spesielt lyst til å blåse sikringene hjemme, så ledningen ble skiftet og strekkavlastning arrangert i god gammel stil (d.v.s. i form av knute på ledningen inni kassa). Transformatorer, likerettere og sikringer sitter på ei plate nederst i kassa. Begge trafoene så ut som om de hadde vært oppbevart i saltvann et par års tid og jernkjernen hadde opparbeidet seg en riktig fin patina.
Transformator med patina…
Av frykt for gnistregn og brann, så ble alt koblet fra powersupplyet. Jeg følte meg litt ”mad scientist” når jeg slo på strømmen samtidig som jeg holdt en arm foran øynene. Ikke noe smell, ikke noe røyklukt, ingenting annen enn litt 50Hz hum. Juhuu!
På tide å begynne å måle litt spenninger. Etter å ha målt samtlige pinner på pluggen J2-P1 som går til selve powersupplyboardet, så viste det seg at alt fungerte så langt. 11,4 VAC på pinne 1 og 2, 14,1 VAC på pinne 4 og 5 og 70VAC mellom pinne 6 og 8. D.v.s. på det værste var det mindre enn 1% avvik fra spek.
Tirsdag 28.08.03 var den store powersupplyboardtestedagen. Kortet er montert på en gigantisk kjøleplate i bakkassa og var lagret godt over holdbarhetsdato. D.v.s mye korrosjon av alt som ikke var kobber. Jeg koblet kortet til selve poweret og slo på strømmen en kort stund. Ikke noe røyk eller varmeutvikling. Måling av spenningsnivene på de to utgangene var derimot en relativt trist affære. J2 til hovedkortet skal levere +5 og –12V. -12 volten var totalt fraværende og det var kun et par volt på 5 volt utgangen. (Hvis regulatoren som leverer –12V dør i en System 1 flipper, så aktiveres samtlige coiler i spillet. Hvis en coil er kontinuerlig aktiv over ikke så altfor lang tid, så smelter den. Deretter ryker drivertransistorene på hoverkortet. Til slutt, hvis en er riktig heldig og ikke har riktig fix installert på driverkortet, så forplanter faenskapen seg gjerne tilbake til MPU’en…) Herlig !
J3 til displayene skal levere 42, 60, 8 og 4 V. 60 og 42 var godt innenfor margin, men 8 og 4 volten ble målt til henholdsvis 14 og 11, 4V. Aargh! Etter litt mysing i diverse støttelitteratur fant jeg ut at 60/42 Volten hadde en egen jord (som jeg hadde brukt for å måle resten av pinnene på den samme connectoren). Etter å ha lokalisert riktig jord, så fikk jeg de korrekte verdiene på alle pinnene på J3.
-12 Volten kunne foreløpig ikke forklares, men jeg fattet mistanke til en noe løs connector for inngangen til kortet. Her hadde over halvparten av pinnene dårlige loddinger eller var løsnet i sin helhet fra kortet. I tillegg var det svært mye oksidasjon av skruene som festet kassa til Q1 til printkortet. Disse danner også en krets med printkortet og skruene ble rengjort. Etter en halvtime med loddebolt, slipepapir og skrujern vare det klart for ny test. Powersupplykortet var nå i skjønneste orden og alle utganger leverte de korrekte spenningene. Hey, hey! Jeg hadde reparert mitt første kort. ! :)
Powersupply-kort. Legg merke til etiketten på pluggen!
En ting jeg fort fant ut var at det er mulig å koble connectoren på inngangen til powersupplyboardet opp ned. Det skal være en merkelapp med navnet på pluggen som indikerer hva som er ”opp”. Blingser en på dette, så bytter en om 11,5 og 69 V. Jeg har ikke prøvd dette selv, men det aner meg at det ikke er tilrådelig.
Neste fase ble testing av hovedkortet. Mye er reparerbart her, men marerittetscenariet er om PPS4/1 prosessoren (4 bit arkitektur!) eller andre kretser som ikke lenger er i produksjon har tatt kvelden (søk på RGP etter Rockwell spider chips for mer info). Jeg håpet i det lengste å unngå å kjøpe et Pi-1 eller Ni-Wumph erstatningskort, men fikk ikke klarhet i dette før jeg får tak i et sett med nye connectorer.
Når maskina ble slått på så lyste alle segmenter i alle displayer. Dette er symptomatisk for at MPU’en ikke har klart å boote på grunn av en åpen slam-switch i kabinettet eller en lukket tilt-bryter eller at en av de uerstattelige Rockwell-IC’ene er ødelagt (U1-U6) på MPU-kortet. Etter å ha spurt om hjelp på RGP, så fikk jeg diagnostisert såpass mye at det faktisk var håp om at MPU-kortet var i live. Prosessoren fikk riktig reset signal og klokka tikket og gikk. For å unngå å bli lurt av dårlige connectorer til slam-switchene, så ble jeg tipset om at en ved å kortslutte kondensatoren C2 på MPU-kortet sikret at CPU’en bootet selv om disse bryterne var åpne.
“All segments on” syndromet (bilde over) skyldtes manglende 8 V til displayene. Credit displayet var svart. Det siste koket ned til en dårlig lodding på selve displaykortet.
Displaypinnen helt til høyre på bildet hadde ikke kontakt. Etter å ha loddet på denne så virket displayet bra igjen.
Jeg bestilte nye pinner til edge-connectorene fra Mouser Electronics. Å skifte pinnene var et sant helvete av dimensjoner, men teknikken kom seg etter hvert.
Hovedproblemene med bytte av pinner i connectorene kokte ned til følgende punkter:
A) Jeg hadde ikke riktig verktøy for å ta ut pinnene
B) Jeg hadde ikke riktig crimp-verktøy for å feste ledningene på de nye pinnene
C) Jeg hadde ikke riktig verktøy for å sette inn de nye pinnene
D) De nye pinnene passet ikke helt…
Nye pinner og feil verktøy…
De eksisterende pinnene var forøvrig i så dårlig forfatning at deler knakk rett av ved berøring og ble liggende inni connectoren etterpå. Dette er skikkelig riskosport, når du har 4, 8 og 69 V like i nærheten av hverandre på connectoren (short circuit bonanza !)
Etter å ha erstattet de dårligste pinnene på displayconnectorene mot hovedkortet så kunne jeg bekrefte at maskina faktisk bootet. Displayene var svarte ved power up, 5 sekunder pasue og deretter viste displayene nuller. Juhuu! Jeg fortsatte å bytte pinner med tiltagende entusiasme. Men, etter at jeg hadde byttet ut alle pinnene, så var samtlige displayer igjen svarte… Grrr!
Z16 og Z17 (7448 display segment dekoder) hadde alle 0 V på samtlige output-pinner. Hadde jeg blåst IC’ene mens jeg testet connectorer? (Vanlig blemme er å nappe ut pluggen til et display mens strømmen står på. Da ryker disse chip’ene på null tid.)
Jeg ga til slutt opp forsøket med å redde MPU’en og bestilte meg et Ni-Wumph kort. Ventetiden ble brukt til å fikse det mekaniske under playfielden i tillegg til å implementere/sjekke en del standard System-1 fikser.
Venstre bumper virket ikke i.o.m. at hele assemblyet manglet. Jeg brukte istedet monteringsbraketter og coil fra fra Black Hole delene jeg hadde fått fra Steve Kulpa. Multimeter + finger på bryter er uunnværlig teknikk ved problemer av typen “4 løse ledninger og kun 2 loddepunkter på dingsen jeg forsøker å ettermontere”.
Trigger bryter på oversiden av PF og måler spenning der jeg antar ting bør skje. De elektronikk-kyndige av dere vil sikkert finne glede i å observere at jeg har DMM’en på AC for å måle om DC-coilen får noe juice…
Akkurat denne typen feilsøking ble ganske typisk for prosjektet. ”Hvorfor virker ikke pop-bumperen ?” – ”Hmm…, kanskje fordi den ikke er der ?”. Det var klippet coiler og fjernet braketter og assemblies fra flere deler på playfielden.
Voila. Fungerende bumper. Se blå gnist i bryter på mekanisk arm som smeller i strikken på bildet ovenfor. KA-BOOM!
Det nærmet seg november og det begynte å bli noe kaldt i kjelleren min på denne tiden. Joker Poker prosjektet ble lagt på hylla i et halvt års tid, men ble gjenopptatt for fullt etter at Trindheim Pinheads flyttet inn i lokaler i Fossegrenda i Trondheim.
Jubel i heimen! Onsdag 8. oktober ankom driverkort med DHL fra Argentina
Det første jeg gjorde var å montere inn mitt nye Ni-Wumph System-1 erstatningskort i Joker Poker. Kortet var veldig enkelt å montere, men det står den del advarsler i manualen om at defekte displayer vil kunne ta knekken på kortet. Det var derfor litt nervepirrende å slå på strømmen for første gang, men kortet bootet og det ble liv i displayene. Riktignok var de veldig svake. Dette ble sporet tilbake til en dårlig lodding på en av spenningsregulatorene på powersupply-kortet. Dette er et sant helvete å inspisere i.o.m. at en må lodde av en diger transistor som kjøleribbene er montert på for å komme til på undersiden av printkortet.
Nå hadde jeg sterke displayer. Ett av displayene viste noen random-segmenter, men dette skyldes knekte connectorpinner, så det er fiksbart.
Etter å ha montert en ny testbryter på innsiden av coin-døra (den forrige var klippet av), så var det bare å begynne å kjøre diagnostikk.
Displayene var ok. Noen switcher registrerte. Lyden var ok, men ulidelig dårlig i.o.m. at dette var første generasjons Gottlieb SS lyd. Ingen coiler fyrte dessverre. Etter å ha gått bananas med en fil på kontaktene på bladswitchene på ”game over” og ”tilt”-releene, så begynte jeg å få strøm.
Backbox med Ni-Wumph erstatningskort (øverst) og “nytt” driverkort (nederst til høyre)
Begge pop-bumperene måtte konstrueres fra scratch med deler fra Sinbad, Steve Young og Steve Kulpa. Dette gjaldt også baby-flipperen. Jeg hadde fremdeles ikke strøm til flippere eller bumpere. Disse er ikke kontrollert av MPU’en, men aktiveres av releer på undersiden av playfielden ved oppstart. Det viste seg at flipperne virket av og til. Dette kokte ned til kontaktproblemer på EOS-switchene på flipperne. Etter å ha slipt kontaktflatene på disse, så var flipperne ok.
I samme slengen ble alle 15 drop-targets skiftet ut. Dette er en jobb jeg aldri kommer til å gjøre igjen. Her er en avhengig av 3 hender med utrolig tynne fingre, samt noen ekstra ledd i underarmer og fingre for å komme til.
Nå var Joker Poker i en tilstand som tillot prøvespilling. Ni-Wumph kortet har ingen free play mulighet, så jeg måtte manuelt trigge switchene på innsiden av coin-døra for å få credits. Credit displayet telte opp og jeg trykket på start-knappen. Juhuu! Ei kule ble kastet ut i plunger lane! Pop-bumperene fyrte, og drop targetene registrerte poeng og trigget lyder. Ikke alle bankene resatte seg. Dette skyldtes at noen av switchene hadde kontaktproblemer.
Jeg vet ikke om dette gjelder andre maskiner også, men jeg ble litt skremt når jeg oppdaget at kontaktproblemer på System1 faktisk kan starte en mindre brann. Pop-bumperene er ikke MPU-kontrollerte og styres av 2 switcher. Første switch aktiverer coilen nå kula treffer den. Andre switch aktiveres når coilen har dratt inn plungeren. Hvis switch #2 ikke virker, så blir aldri coilen deaktivert. Det tar ikke så mange minuttene før en slik coil smelter. Etter å ha spilt noen minutter, så kjente jeg lukt av brent elektronikk. Jeg slo av strømmen og løftet opp playfielden. Den ene pop-bumper coilen var nå så varm at jeg kunne se på at wrapper-papiret gradvis ble svart. Festebraketten var også glovarm.
Den eneste skikkelig store skuffelsen med Joker Poker var lyden. Denne sugde noe helt ubeskrivelig! Jeg startet derfor jakten på en chime-box som kunne brukes (Joker Poker ble produsert i både EM og SS varianter og med både SS og chimes som lyd. De tre transistorene som trigger lyden på lydkortet kan også drive coiler). Stian hostet opp en eldre chime-box fra en pappeske på bakrommet. Lydkortet ble klippet ut og høyttaleren fjernet.
1. generasjons Gottlieb lydkort. 3 stk 555 timere (selges billig…)
Jeg koblet 25V inn på coil-rekka på chime-boksen og monterte dioder på coilene. Deretter loddet jeg på ledningene fra hver transistor inn på hver sin coil. Og vips! Skikkelig EM-lyd.
Chime box montert istedet for lydkort. (Tidlige System 1 maskiner er sannsynligvis de eneste flipperne dette er mulig og/eller ønskelig å utføre hacket på)
Riktignok fyrte ikke alle tre coilene riktig p.g.a. blåste transistorer på driver-kortet. Dette skyldtes en miks av blåste drivertransistorer og noe karbon-tracking på selve printkortet (jeg mistenker at den litt for kraftige loddebolten min forårsaket kortslutningen på kortet). I tillegg hadde en beskyttelsesdiode (som er det eneste som står mellom MPUen og coil-driver-transistorene) eksplodert. Det var utrolig greit å ha kitet til Steve Kulpa i denne prosessen.
Nå er Joker Poker så og si ferdig, og jeg er snart klar for mine neste to prosjektflippere, Swords Of Fury og Funhouse. Deretter ser jeg frem til en laaaang periode med spilling og lite mekking.
Joker Poker poserer i lokalene til Trondheim Pinheads
Credits
Joker Poker-prosjektet hadde vært umulig å gjennomføre uten følgende personer og ressurser:
• Arne Asphjell. (prosjektmaskin og manglende lockdown bar)
• Steve Young (brukte og NOS deler)
• Steve Kulpa (repair kits, support og nødvendige detaljfotografi fra undersiden av en fungerende Joker Poker. Support)
• Krister Göransson (nytt bakglass)
• Bjørn Tore Kvamme (frakt av bakglass til Trondheim)
• Stian E.(chime unit)
• Kent Morgan Storemyr (27” bein)
• Frank Berg (nytt glass)
• Pinball Rescue (dekaler til skjørt og coin dør)
• Timothy Smith (silk-screened reproplastikk)
• Ni-Wumph
• Flipperspill.com (deler og connector-tips)
• RGP
• Spilledilla.com
En liten advarsel til andre vedrørende kostnaden ved et slikt galemattiasprosjekt kan kanskje være på sin plass. Jeg kjøpte maskina + et reserveplayfield for 500 kr. Jeg har fått en del deler gratis. I tillegg har jeg handlet deler for noe oppunder 6000. Hvis jeg skal begynne å telle timer i tillegg, så begynner jeg nesten å grine. Men fin flipper, det ble det! :)